| Smakebiter fra artikler
|
 Tukthuset med gårdsplassen. (ca 1910) , opprinnelig Tugt- og Manufacturhuset, senere Christiania Tugthus og Landsfængsel for kvinder, var et tukthus som ble reist i Storgata i Christiania 1737– 1740 med Gabriel Bätzman som arkitekt og åpnet i 1741 som en arbeids- og forbedringsanstalt. Den fikk raskt preg av å være en straffeanstalt, og ble brukt som et fengsel, først uoffisielt og etter hvert som vanligste soningssted for kvinner og som et alternativ til Akershus festnings slaveri for menn. Fra 1813 fungerte tukthuset utelukkende som fengsel. Det ble nedlagt i 1930-åra, og hovedbygningen ble revet i 1938.
Tukthuset lå i Storgata 33. Dette var utenfor den egentlige Christiania by, kjøpmannsdistriktet, men innenfor et område der Christiania hadde jurisdiksjon.
Hovedbygningen til tukthuset ble tegnet av Gabriel Bätzman, og var den største og mest prangende bygningen i barokkstil i Christiania. Den hadde to sidefløyer langs en gårdsplass. I disse var det svalganger, som bidro til et monumentalt preg. Opprinnelig hadde midtgavlen ut mot Storgata en svungen utforming av tysk/nederlandsk type, men denne ble imidlertid tatt ned allerede i 1745.
Karl Johan skal ha trodd at tukthuset var hans embetsbolig da ha besøkte Christiania i 1814, fordi han oppfattet det som byens flotteste bygning. Les mer …
 Storgata har siden trikkens tidligste dager vært ei viktig sporveisgate.  Storgata med Brugata holdeplass. Foto: Roy Olsen (2017)  Storgata med trikk SL79 133 sett østover fra Brugata hp. Foto: Roy Olsen (2009)  Storgata sett fra Nybrua ved gatas ende. Foto: Roy Olsen (2007)  Parti fra Storgata i Oslo, nær Legevakten, i april 2014. Storgata er ei gate i det sentrale Oslo, i bydelene Oslo sentrum, St. Hanshaugen og Grünerløkka. Den går i dag fra Dronningens gate ved Kirkeristen til Nybrua, og er en av byens eldste gater.
Da Storgata ble anlagt, antagelig kort tid etter at byen ble flyttet i 1624, lå den i sin helhet utenfor vollene og den egentlige by. Den var en hovedinnfartsåre fra Vaterlands bru gjennom forstadsbebyggelsen inn til Store Voldport. Gata fulgte et annet løp enn i dag. Den gikk fra Kirkeristen til krysset med dagens Brugata, og fulgte i hvert fall fra 1700-tallet det som nå er Brugata til Vaterlands bru. I denne perioden ble gata gjerne kalt Vaterlands Storgade.</onlyinclude>
Det nåværende gateløpet videre fra krysset med Brugata ble anlagt på 1700-tallet. Den var da en tilførselsvei til løkkeeiendommene i området, fram til omtrent der Hausmanns gate nå ligger. I 1827 ble den opparbeidet helt fram til Akerselva, i forbindelse med at Nybrua sto ferdig dette året. Selskabet for Oslo Byes Vel deltok i denne prosessen, både veibyggingen og beplantning langs den siste delen av veien. På dette tidspunktet fikk Brugata sitt nåværende navn og Storgata sitt nåværende løp. I 1784 hadde forøvrig området fram til Brugata blitt innlemma i byen, og området langs Storgata nord for Brugata ble innlemma i 1839.
Helt fra trikken kom til Oslo, har Storgata vært en viktig sporveisgate, og fortsatt har flere trikke- og busslinjer hovedtrasé gjennom gata. Tidligere svingte en del trikker ned Brugata, men der er det ikke lenger trikkespor.
Forstadsbebyggelsen langs Storgata ble tidlig preget av handel og håndverk. Fortsatt i dag er gata, og spesielt den sørlige delen, først og fremst en forretningsgate.
Eiendommer
| Nr.
|
Oppført
|
Type
|
Historie
|
Bilde
|
| 1
|
1899–1902
|
Doblouggården, femetasjes forretningsgård
|
Oppført for grosserer Christian Larsen, ark. Julius Johannessen Foseid. Navn etter Brødrene Dobloug, manufakturforretning fra 1901. Nå annen næringsvirksomhet. Se også Dronningens gate 40.
|
|
| 2-4-6
|
1973
|
Moderne forretningsbygg
|
Oppr. tre bondehandelsgårder, ca. 1700. Nr. 4 freda, men eksisterer ikke lenger. Nybygg 1973 til kontor og forretninger. Norges Automobilforbunds kontorer 1973–2010.
|
|
| 3
|
1700-tallet, ombygget ca. 1920
|
To og en halv etasjes forretningsgård
|
Ombygd flere ganger. Da justisråd Paul Thrane eide gården var den sentrum for Oslos musikkliv og Waldemar Thrane vokste opp her. Inngikk i løkkeeiendom. Kjøpt 1821 av Jørgen Young som bodde resten av livet. Idag bl.a DNT Oslo og Omegn og Norsk Speidermuseum.
|
|
| 5
|
1955
|
Seksetasjes forretningsgård
|
Fasade fra 1991.
|
|
| 7
|
1901
|
Femetasjes forretningsgård
|
Ar. Kristen Rivertz. Konfeksjonsfabrikken og -butikken Stor-Ko-Fa 1929–1988.
|
|
| 9
|
Ca. 1848
|
Bygård
|
Reist for kjøpmann Thomas Gjørstad
|
|
| 10a og 12
|
1933 og 1934
|
Forretningsgårder
|
Tidligere håndverkergård, Schougården, oppført 1818 for garvermester Hans Helge Schou. Nå to funksjonalistiske forretningsgårder, ark. Ole Sverre. Bygningene sto ferdig i 1933 (nr. 10 A) og 1934 (nr. 12).Innflytterlaget Sunnmøringen drev kafé i nr. 12 noen år på slutten av 1940-tallet.
|
|
| 11
|
|
Forretningsgård
|
|
|
| 13a
|
|
|
Buddhistorgansisasjonen Karma Tashi Lings samlingssenter
|
|
| 14
|
|
Østbygården, forretningsgård
|
Løveapoteket fra 1934 til 1989.
|
|
| 15
|
1886
|
Gilbogården, treetasjes gård
|
Navn etter børstefabrikant Ole Gilbo, forretningen i drift 1895–1987, senere samme år McDonald's andre restaurant i Norge.
|
|
| 17
|
1870-åra
|
Bolighus med forretninger
|
Norli bokhandel i første etasje.
|
|
| 18
|
2012-
|
Forretningsgård
|
Treetasjes bolig- og forretningsbygg fra 1881 med Carlings Magasin for herrer fra 1920-åra, jeansbutikk fra 1980. Kjøpt av Olav Thon og revet 2012. Nytt bygg på åtte etasjer og to underetasjer oppført 2016. Butikk- og kontorbygg for Riksrevisjonen.
|
|
| 19
|
|
Forretningsgård
|
|
|
| 20
|
Ca. 1900
|
Gresviggården, forretningsgård
|
Kontor- og forretningsbygg, navn etter Gresvig sykkelfabrikk som holdt til der fra 1910-åra
|
|
| 22
|
1898–1900
|
Forretningsgård
|
I en tidligere bebyggelse startet forløpeeren til Conrad Langaards tobakksfabrikk i 1849/50. Dagens bygningsmasse dekker hele kvartalet til Stenersgata. Dovrehallen lå her, idag serveringssted med samme navn.
|
|
| 21-23
|
1932–1935
|
|
Nå del av Folketeaterbygningen (Youngs gate 2). Tidligere Basarhallene, apoteket Løwen, posthus 1813–1832.
|
|
| 24
|
1700-tallet
|
Oppført som stall og driftsbygninger
|
Stallen er bevart
|
|
| 25
|
1916
|
Seksetasjes forretningsgård
|
Jugendstil, ark. Rudolf Emanuel Jacobsen. Først Olympia kino, senere Konfektionshuset og kinoen Scala Teater. Så flere konfeksjonsforretninger, pr. 2013 Edvin's. Antirasistisk Senter har sine kontorer i bygningen.
|
|
| 26
|
1898–1899
|
Femetasjes forretningsgård
|
Oppført i nybarokk for grossererne Severin Westberg og Schjerve ved arkitekt Ludwig Zapffe. Tidl. kjeglebane, trykkeri og konfeksjonsfabrikk. En rekke serveringssteder i andre etasje, først Mercur avholdskafé. Bella Napoli var her i flere tiår. Phos Foto holdt tidligere til i bygningen.
|
|
| 27
|
1837
|
|
Fasade fra 1931. Tidligere overrettsprokurator Schjødts hus, med det katolske Olavskapellet, første katolske kapell etter reformasjonen. Deretter boktrykkere. Rivningsdiskusjoner i 2010[1]. En av Oslos eldste murgårder. Nå asiatisk butikk.
|
|
| 28
|
1895
|
Fireetasjes leiegård
|
Kaffistova fra 1930-åra, Follestad & Co fra 1923, Ur & Optikk AS fra 1950-åra. Nå Gullborgen.
|
|
| 31
|
Ca. 2000
|
Forretningsbygg
|
Tidl. forretningsgård fra 1859, Fortuna Bryggeris ølhaller fra 1891, Arbeiderforeningen av 1894 fra 1890-åra. Revet 1990-åra, nybygg for Sparebank1.
|
|
| 32
|
|
Forretningsbygg
|
Gunerius
|
|
| 33
|
1938
|
Nietasjes kontorbygg
|
Tidl. Christiania tukthus, oppført 1737–1740, ark. Gabriel Bätzman, revet 1938. Nybygget fra 1938 var under okkupasjonen 1940–1945 det tyske Stadtkommandantur. Etter krigen Norges statsbaners hovedadm., nå i Prinsens gate.
|
|
| 34
|
1971
|
Gunerius
|
Kjøpesenter fra 1971, erstattet tidl. handelsbygg fra 1879 som erstattet eldre driftsbygninger
|
|
| 34b
|
Tidlig 1800-tall?
|
Toetasjes gård
|
En av gatas eldste bygninger. I andre halvdel av 1800-tallet eid av garver Charles Borgen. Gullsmed Paul Bjerke hadde forretning her fra 1960-åra.
|
|
| 36a
|
1932
|
Salgshallen, basarbygning
|
Erstattet Basarhallene ved Youngstorget da disse ble revet.
|
|
| 36b
|
|
Mangelsgården
|
Tidl. Prins Christian Augusts Minde, senere Christiania Gassverks adm.bygg, Arbeidsformidlingen, Arbeidsløses kafé og Gaasa bar, pub
|
|
| 36c
|
1883
|
Gassverksbygget
|
Administrasjonsbygg for Christiania Gasværk, reist 1883, ark. Georg Andreas Bull. Nedlagt 1978.
|
|
| 37
|
1898
|
Leiegård
|
Oppført i nyrenessanse/nybarokk, med fasader i upusset og pusset gul tegl, ark. Karl Høie og Olaf Boye. Olsens Enke hadde fra 1860-åra denne kontoradressen før flytting til Elmholt på Bestum i 1878.
|
|
| 38
|
1940
|
Blå Kors-huset, nietasjes forretnings- og kontorbygg
|
Forsamlingssal (600 plasser), Blå Kors-klinikk for rusmiddelavhengige. MiRa-senteret. Huser hovedkontoret til Mental Helse og Redd Barna.
|
|
| 40
|
1859/1959
|
Sykehus
|
Fra 1859 Krohgstøtten sykehus, fra 1900 Oslo kommunale legevakt i sykeshusets kirkurgiske avdeling, påbygg fra 1959, ark. Ø. Grimsgaard og K. Grevstad. Opprinnelig Saugbankens fattighus fra 1705.
|
|
| 42
|
1833
|
Krohgstøtten
|
Monument for statsråd Christian Krohg.
|
|
| 43
|
|
Forretningsbygg
|
Hornaas Musikk siden 1908
|
|
| 45
|
1892
|
Serveringssted og boliger.
|
Restaurantvirksomhet fra 1877, Restaurant Cordial 1928-2002. Rehabilitert i 2006, boligsameie.
|
|
| 51
|
1937
|
Åtteetasjes kontor- og industribygg
|
Funksjonalistisk stil, ark. Fritz Jordan. 10 500 m² kontorareal. Rehabilitert 2013/2014. Utleid til Oslo kommune og huser kontorene til Helseetaten, Velferdsetaten og Bydel Grünerløkka.
|
|
| 53
|
1975/
2001–2003/
2009–2010
|
Studentboliger og hotell
|
Stiftelsen Anker Studentbolig og Hotel, tidl. Oslo Gassverk fra 1890-åra. Gassverkets anlegg revet 1969.
|
|
| 55
|
1975/
2001–2003/
2009–2010
|
Studentboliger og hotell
|
Stiftelsen Anker Studentbolig og Hotel, tidl. Oslo Gassverk fra 1890-åra. Gassverkets anlegg revet 1969.
|
|
Referanser
Kilder
Koordinater: 59.9147177° N 10.7515751° Ø Les mer …
 Josefine Hagen og pølsebua som sto i portrommet i Brugata 14Foto: Oslo byarkiv Brugata er ei gate i bydelene Oslo sentrum og Grünerløkka. I dag (2023) strekker den seg fra Storgata i vest til Vaterlands bru i øst. Før 1827 ble de nåværende gatene Storgata og Brugata regnet som én gate, kalt Vaterlands Storgade. Den gikk fra Vor Frelsers Kirke til Lilletorget. Brugata har navn etter Vaterlands bru, og var inntil Nybrua ble bygd i 1827 byens eneste innfartsåre over land sydfra. Da Nybrua kom, ble Storgata forlenga dit, og både Storgata og Brugata fikk sine nåværende navn, Hjørnet mellom Brugata og Storgata hvor Gunerius ligger, gikk tidligere under navnet Brugatehjørnet.Brugata ble regulert til gågate/sykkelfelt i reguleringsplan S-2586 den 18.2. 1982. Den nederste delen av Brugata (mot krysset Stenersgata / Christian Krohgs gate) ble regulert til fortau i reguleringsplan S-2980 15.6.1988Brugata har vært bosted og markedsplass for mange ulike grupper innvandrere. Det har fortsatt helt opp til i dag. Blant annet lå lenge en av Oslos travleste tyrkiske grønnsaksbutikker, Interfood, i nummer 5 - og Brugata Halal ligger i nummer 3c.
Den største gruppa med innflyttere til Oslo i tiårene rundt år 1900 var svenske arbeidsinnvandrere. På grunn av byggeboomen på 1890-tallet hadde Kristiania behov for håndverkere, og i Brugata finner vi både murere og malere fra Sverige. Les mer …
 Vilnius rundt Annas fødsel. Foto: Abdon Korzon/Trakai historiske museum (1860) (1860-1939) ble født som Anna Prusan i Vilnius i 1860. Hun var blant utallige russiske jøder som dro vestover rundt århundreskiftet. Annas historie er helt og fullt hennes egen, men samtidig ganske typisk for jødene som kom østfra til de skandinaviske landene i tida før og rundt 1900.Anna fikk et forholdsvis langt liv. Hun var nesten åtti år da hun døde i 1939. Om hun fremdeles var frisk på denne tida, rakk hun sannsynligvis å bekymre seg for jødenes vanskelige situasjon i Europa. Mange i det jødiske miljøet i Norge hadde flyktet fra pogromer og andre vanskeligheter i Russland, og hadde håpet at Vest-Europa skulle bli en trygg havn. På 30-tallet var det mange som forstod at det kanskje ikke kom til å fortsette å være slik. Anna slapp i alle fall å oppleve andre verdenskrig, med de lidelser krigen og Holocaust førte til for etterkommerne hennes. Les mer …
 Brugata 1 sett fra Brugata. Brugata 1 i Oslo er en bevaringsverdig femetasjes hjørnegård bygd i 1893–1895. Det opprinnelige formålet med bygningen var å drive bakeri. Et synlig spor etter dette er en uforholdsmessig stor rundpipe i bakgården. Dette bakeriet måtte gi opp driften etter nokså kort tid. Seinere har det både vært utleieleiligheter og en mengde små og større bedrifter her. Folkekinematografen ble åpnet i 1905 av Carl Otto Severin Gladtvet, i andre etasje. Her jobba også sønnen Ottar Gladtvet som maskinist og altmuligmann - han ble seinere kjent som filmregissør. På 30-tallet rommet husets andre etasje Gunerius kafé, som var et samlingssted for NKU-ere. [1]
Karen Gledje åpna i 1907 Storgadens Modeforretning i bygningen.Folketellingen for 1943 viser at det på det tidspunktet under krigen var ti leiligheter i denne gården, med til sammen 35 beboere. En ettroms på 16 kvadratmeter kostet på den tida 24,30 i måneden, mens husleia for en 6-roms var 168,66 kroner i måneden. I tillegg til leilighetene fantes det her hele åtte butikker, fire kontorer, en kafé, to lagerlokaler og ett verksted. Les mer …
Brugata 14s hovedbygning ble først bygd i 1791. I følge Alf Næsheims artikkel «Ærverdig bygning med farverik fortid» var byggherre garvermester Jens Pedersen Holm. Mange mennesker har vært innom eller vokst opp i denne gården. Blant annet har både Hans Gude og Christian Schou bodd her.En ny gård ble bygget på tomta i 1871, og denne hovedbygningen ble atter revet i 1986 til fordel for en forretningsgård som i 2010 inneholder blant annet en av Brugatas to avdelinger av kioskkjeden 7-eleven. Bakbygningen fra 1791 står fremdeles, men har et glasstak som har omgjort bakgården til et inneområde. Huset er bygd i bindingsverk, og har to etasjer og svalganger. Det skiller seg dermed tydelig fra de omkringliggende bygningene. I 2010 huser bygningen Queens pub og pianobar, hvor det er levende musikk flere dager i uka. Her samles byens Rosenborgsupportere når det er kamp. Les mer …
|
|
|
|
|
|
|
|
| Kategorier for Bydel Grünerløkka
|
|
|
|
|
| Mest lest
|
|
|
|
