 Jens Theodor Jensen Foto: ukjent Jens Theodor Jensen (født 12. september 1861 i Kråkstad, død 1904) Jens var født i Kråkstad, på Midtsemplass Nordre, og i likhet med sin far og bror var han
slakter. Et eldgammelt yrke som han deler med veldig mange andre i Jensen slekten. Tøffe hardhauser alle som en.
Som ung mann flytter han til Kristiania der han får tittelen Slagterborger, noe som gir rettigheter og privilegier. Den 25 år gamle slakterborgeren gifter seg i Garnisonsmenigheden i 1886, med den 22 årige Julie Valborg f.Dahl. Året etter nedkommer hun med Aagot og litt senere tre barn til på rekke og rad. Jens lykkes til de grader med forretningsdriften at han etterhvert får råd til å flytte virksomheten til småbruket Utsikten på Nordstrand. Navnet er fortjent, bedre utsikt er det vanskelig å få her man skuer utover Bundeforden. Han kjøper stedet i 1892 for 10. 000 kroner, 27 mål, og bygger nytt flott hus, i sveitserstil, som han kaller Birkelunden. Han selger en stor del av eiendommen med det opprinnelige huset på Utsikten. Men beholder selv den største delen, Birkelund, med det nye våningshuset og flere driftsbygninger. Birkelund står der den dag i dag. (Utsynsveien 7) Herfra drev han slakteri, salteri og pølsemakervirksomhet i stor stil. Utsalg hadde han i Brogaden 10 i Kristiania. På Nordstrand ble fire barn til født og de måtte alle tidlig krøkes. Jens var svært streng og barna måtte tidlig i jobb. Sønnen Josef husker de stivfrosne beksømstøvlene han måtte ta på seg tidlig om morgenen. Tøffe tak for små barn.
Jens kjøpte og solgte dyr i stor stil, var ofte i Sverige og kjøpte hester, okser og kuer som pent måtte vandre på sine ben til Nordstrand-slakteriet, noe som vel har tatt sin tid. Han kjøpte også dyr på østlandet og Handelsfjøset i Kristiania. Det kunne være dyre-auksjoner ute eller hjemme på Birkelund, med lensmann og auksjonarius. Og kjøpskål var viktig. Når dyrene skulle drives frem var det ofte ikke nok bare med hjelp fra barna, da ble hestene bundet til hverandre i halen i en lang rekke. Et gammelt triks. En gang var det så mye dyr at han måtte få hjelp av politiet til å få dyrene opp på Nordstrand. Men en dag rammer tragedien, kona hans dør i barsel 1897, med sitt åttende barn. Les mer …
 I forbindelse med rivinga i 1933 tok Norsk Folkemuseum bilder av både Brugata 15 og 13. På bildet kan vi se to hus i to og en halv etasje, hvor i alle fall toppetasjen er i bindingsverk.  Brugata 13 med skobutikk i første etasje og kafé i andre etasje. Foto: Narve Skarpmoen  Detaljer fra gårdsinteriøret i Brugata 13, datert til 1931. Adressen Brugata 13 i Oslo eksisterer ikke lenger. Nr 13 var en selvstendig adresse fram til dagens funkisgård med adresse Brugata 15 ble bygd i 1933. Funkisgården er så stor at den dekker tomta til nr 13 i tillegg til nr. 15.
På 1700- og 1800-tallet var dette Storgata 50.
Beskrivelse av tomten rundt midten av 1700-tallet
I branntaksten fra 1766 står det at eieren av denne tomten var Hans Simensen Bonhkov.[1] Det er dessverre lite informasjon å hente fra denne branntaksten, men det presiseres at tomtens verdi var 1090 riksdaler og at det fantes tre bygninger her; en hovedbygning, en sidebygning og en bakbygning, alle laget av lafteverk.
Beskrivelse av tomten rundt 1800
 Slik så Brugata 13 ut i 1920. På slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet bodde garvermester Holm Holmsen her.  Brugata 13 avbildet i 1933. I branntaksten fra 1797 kan man lese at tomten ble taksert til 900 riksdaler. Hovedbygningen var to etasjer høy, og bygget av lafteverk med steintak. Bygningen hadde en bjelkekjeller og et loft hvor korn ble oppbevart. Det var tre rom i huset, samt et kjøkken. Det fantes også en bakbygning i gården, bygd av lafteverk og med steintak. Denne bygningen var to etasjer høy, og hadde fire oppbevaringsboder.[2] I branntaksten fra 1802 beskrives bygningene på samme måte, men det opplyses i tillegg om at bakbygningen har fått to skur for oppbevaring av ved samt et fjøs. Tomten fikk også en betraktelig høyere verdi i 1802, 1800 riksdaler.[3]
Beboere i 1801
I folketellingen fra 1801 presiseres det at det er ett hushold på tomten.[4] Her bodde den 42 år gamle garvermesteren Holm Holmsen sammen med sin familie. Familien bestod av hans 51 år gamle kone Elisabeth Holmsen, deres elleve år gamle datter Johanne Holmsen samt deres onkel- og tantebarn, fem år gamle Sophie Hønse og 26 år gamle Anne Blom. I tillegg til dette hadde familien en tjenestepike (38 år gamle Maren Knudsdatter), en garverdreng (19 år gamle Ole Johnsen) og to garversvender (24 år gamle Peder holm og 32 år gamle Ole Løvstad).
1875
I følge folketellingen for 1875 holdt kjøpmann Carl Martin Møller og garver C. Holter, begge fra Drammen til i gården. Les mer …
 Vilnius rundt Annas fødsel. Foto: Abdon Korzon/Trakai historiske museum (1860) (1860-1939) ble født som Anna Prusan i Vilnius i 1860. Hun var blant utallige russiske jøder som dro vestover rundt århundreskiftet. Annas historie er helt og fullt hennes egen, men samtidig ganske typisk for jødene som kom østfra til de skandinaviske landene i tida før og rundt 1900.Anna fikk et forholdsvis langt liv. Hun var nesten åtti år da hun døde i 1939. Om hun fremdeles var frisk på denne tida, rakk hun sannsynligvis å bekymre seg for jødenes vanskelige situasjon i Europa. Mange i det jødiske miljøet i Norge hadde flyktet fra pogromer og andre vanskeligheter i Russland, og hadde håpet at Vest-Europa skulle bli en trygg havn. På 30-tallet var det mange som forstod at det kanskje ikke kom til å fortsette å være slik. Anna slapp i alle fall å oppleve andre verdenskrig, med de lidelser krigen og Holocaust førte til for etterkommerne hennes. Les mer …
 Brugata 1 sett fra Brugata. Brugata 1 i Oslo er en bevaringsverdig femetasjes hjørnegård bygd i 1893–1895. Det opprinnelige formålet med bygningen var å drive bakeri. Et synlig spor etter dette er en uforholdsmessig stor rundpipe i bakgården. Dette bakeriet måtte gi opp driften etter nokså kort tid. Seinere har det både vært utleieleiligheter og en mengde små og større bedrifter her. Folkekinematografen ble åpnet i 1905 av Carl Otto Severin Gladtvet, i andre etasje. Her jobba også sønnen Ottar Gladtvet som maskinist og altmuligmann - han ble seinere kjent som filmregissør. På 30-tallet rommet husets andre etasje Gunerius kafé, som var et samlingssted for NKU-ere. [5]
Karen Gledje åpna i 1907 Storgadens Modeforretning i bygningen.Folketellingen for 1943 viser at det på det tidspunktet under krigen var ti leiligheter i denne gården, med til sammen 35 beboere. En ettroms på 16 kvadratmeter kostet på den tida 24,30 i måneden, mens husleia for en 6-roms var 168,66 kroner i måneden. I tillegg til leilighetene fantes det her hele åtte butikker, fire kontorer, en kafé, to lagerlokaler og ett verksted. Les mer … | 
.png)
