 Fredrikke Waaler, 1912. Foto: J. Larsen & A. Olsen (Hamar). Eier: Nasjonalbiblioteket (født Rynning 7. mai 1865, død 2. februar 1952) var en musiker og lokalpolitiker bosatt på Hamar. Hun var blant de hundre første kvinnelige kommunestyrerepresentantene i Norge, og satt i Hamar bystyre i perioden 1902–1904. Waaler ble født i Eidsvoll, og var datter av Paul Emil Rynning (1818-1906) og Anne Margrethe f. Holtermann (1830-1887). På morssida nedstammet hun fra Petter Dass. I Kristiania studerte Waaler hos fiolinpedagogene Fredrik Ursin og Gudbrand Bøhn, og leste senere musikkteori hos Ludvig Mathias Lindeman og Johannes Haarklou. Allerede i 1885, tjue år gammel, ble hun førstefiolinist i Musikforeningens orkester. Hun var medlem av bystyret i Hamar fra 1902 til 1904, og jobbet aktivt for å skaffe kvinner stemmerett. Hun var formann i Hamar stemmerettsforening de to første årene etter at den ble stiftet, fra 1906 til 1908. Hun jobbet for en rekke sosiale saker, som opprettelse av barnehjem, gamlehjem og idrettsplass. Les mer …
 Eidsvoll folkehøgskole, som ble tatt i bruk som internat for gymnaset etter at ny undervisningsbygning stod klar i 1926. lå på Vilberg i Eidsvoll. Skolen var i virksomhet fra 1922 til 1967. Den var et av i alt tolv landsgymnas i Norge, og det eneste på Østlandet før krigen. Fra første stund oppstod det strid rundt gymnaset. Det gjaldt spørsmålet om målform, som var et stridsemne helt fra etableringsfasen. I 1930-åra var det uro omkring noen gymnasiaster som demonstrerte tilslutning til Nasjonal Samling, og under okkupasjonen fikk skolen rykte for å være et «NS-gymnas», blant annet ved at rektor sluttet seg til Quislings parti. På 1950-tallet ble Eidsvoll landsgymnas kjent nærmest som en eliteskole, med mange seinere landskjente personligheter som elever.
Les mer …
Johan Fredrik Voss (fødd i Haus ved Bergen 29. juli 1883, død 18. august 1966) var skulemann og nynorskforkjempar. Han var ein sentral person for målrørsla i akademiske krinsar, mellom anna som leiar i Studentmållaget og hovudmann bak Pønskarlaget ved Universitetet i Kristiania. Yrkesgjerninga og samfunnsinnsatsen hans kom særskilt landsgymnasa til gode. Landsgymnas var ei viktig fanesak for målfolket. Voss starta på privat basis det fyrste av desse i Volda. Han var sidan lektor ved Voss offentlege landsgymnas og rektor ved Eidsvoll offentlege landsgymnas. Som rektor på Eidsvoll 1922-1945 var han ein dugande skuleleiar, men også omstridd. Det siste hang både saman med hans kompromisslause standpunkt i målsaka og med hans politiske haldningar. Under krigen gjekk han inn i NS og hadde fleire viktige verv særleg lokalt, men også i fylket og til dels i kulturpolitikken på nasjonal basis. Han vart avsett som rektor i 1945 og dømt for landssvik. Les mer …
 Jon Sørensen og familien. Foto: 1910-åra (Akershusmuseet/Digitalt Museum) (fødd i Sandnes 23. august 1868, død i Ullensaker 1936) var lærar, fylkesskule- og folkehøgskulemann. Han var det ein kan kalle ein skuleentreprenør, ein av dei nokså mange i samtida som grunnla og leia privatskular på idealistisk grunnlag. Mange av dei gjorde seg også sterkt gjeldande innan det offentlege skulesystemet, og det gjeld i høg grad Jon Sørensen. Det meste av yrkeskarrieren sin hadde han på Romerike, og mest kjend er han som eigar og styrar av Eidsvoll folkehøgskole 1908-1918. Dette vart i samtid og ettertid vurdert som eit særs vellykka tiltak. Men eit samanfall av familiekrise og dyrtid under fyrste verdskrigen, gjorde at Sørensen gav opp prosjektet og la ned skulen. Han gjekk deretter igjen over i det offentlege skuleverket. Les mer …
Venjerbakken er en gard i Eidsvoll kommune, ca. 1 km øst for Eidsvoll verk, like nord for Bøn. En egen artikkel om navnegarden Venjer gjør rede for betydningen og de varierende skrivemåtene av forleddet «Venjer» i stedsnavnet. Dagens eiere skriver Vengerbakken.
I Johan A. Vengers tid som bruker 1873-1917 ble garden drevet opp til å bli en av de største og beste gardene i bygda. Stortingsmann og statsråd Anders Venger var eier og bruker 1917-1935. Barnebarnet Amund Venger (1943-2013), statssekretær og generalsekretær i Norges Bondelag, var bruker fram til 1990. Venjerbakken er i dag en korngard på ca. 490 dekar åkerjord pluss en del mark og ca. 600 dekar skog. Les mer …
 Eidsvoll kirke. Foto: Commonsbrukeren Mahlum Eidsvoll kirke er en korskirke i Eidsvoll kommune på Øvre Romerike. Den ble reist omkring 1190, og er muligens landets eldste korskirke i stein. Det ble utført omfattende restaureringer i 1885 og 1965. Den har også vært skadet av brann og gjenoppbygget flere ganger.
Kirkestedet er muligens eldre enn kirken, for Olav Haraldsson skal ha gått til messe i «Eids kyrkju» i 1017. Funn av graver under kirken under arkeologiske utgravninger i 1964 og 1965, noen av dem under lag fra byggeprosessen, antyder at en eldre kirke kan ha stått på samme sted, kanskje der den vestre delen av skipet er nå, eller et sted på dagens kirkegård. Det ble også funnet 117 mynter under og ved kirken, de fleste av dem skandinaviske mynter fra middelalderen.
Les mer … | 
