Forside:Lillestrøm kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold
KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås
TIDLIGERE KOMMUNE: Fet • Skedsmo • Sørum
ANDRE FORSIDER: Kjellerhistorien

Om Lillestrøm kommune
Lillestrøm kommune på Nedre Romerike i Viken fylke ble oppretta 1. januar 2020 ved sammenslåing av Skedsmo, Sørum og Fet kommuner. Kommunen er oppkalt etter Lillestrøm by, som er administrasjonssenteret i kommunen. Det har også tidligere vært en kommune ved samme navn, se Lillestrøm kommune (1908-1962).

Utover Lillestrøm er det også andre tettsteder i kommunen: Strømmen, Kjeller, Skedsmokorset, Fetsund, Frogner og Sørumsand.

Kommunen fikk etter sammenslåingen i 2020 en befolkning på over 85 000, noe som gjør den til Norges niende største kommune.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Disse minnene om bombingen av Kjeller flyplass i 1943 og 1944 er skrevet av Åge Albertsen (1932).


18. november 1943 ble Kjeller flyplass angrepet av 78 amerikanske B-24 bombefly som i løpet av 11 minutter slapp 838 høyeksplosive bomber over flyplassen og deler av Lillestrøm.

29. april 1944 kom et britisk nattangrep på flyplassen med fire jagere og 51 Lancaster bombefly. Treffsikkerheten var liten, bombene ble spredt over et stort område og 12 sivile ble drept i Lillestrøm.

Åge Albertsen fra Åkrene i Fet som var 11 år 1943, opplevde bombeangrepene mot Kjeller både i 1943 og 1944. Etter angrepene syklet han til Kjeller og Lillestrøm og så ødeleggelsene på nært hold.   Les mer …

Anders Jørgensen Veum
Foto: Ukjent
Anders Jørgensen Veum (fødd 1836 på Kvasjord i Fyresdal, død 1932 på Bekkelagshøgda i Aker) var utdanna lærar og telegrafist, men var særleg kjent for det allsidige samfunnsengasjementet sitt. Frå 1877 til 1883 representerte han Kristians amtStortinget. Veum flytta fleire gonger, og han gjorde seg gjeldande over alt kor han kom. Gjøvik, Lillestrøm og heimbygda Fyresdal er blant stadene Veum virka. Han var dessutan ein av Landmandsforbundets grunnleggjarar i 1896. Privatarkivet til Veum finst i Riksarkivet.   Les mer …

Fengselsbygningen rundt 1950, da Stav Pleiehjem holdt til her.
Foto: Akershusbasen.
Stav distriktsfengsels markante murbygning har helt siden 1863 vært et landemerke på Stavtoppen i Strømmen. Fengselet var bygd på prinsippet om ensom avsoning av de innsatte, og cellevinduene var plassert høyt oppe på veggen for at fangene ikke skulle kunne se ut. Opprinnelig var det utstyrt med 35 enkeltceller og seks fellesceller pluss en straffearrestcelle, rettslokale og leilighet til vaktmester. Maten til de innsatte var svært enkel og ble laget på kjøkkenet til vaktmesteren. Det hører med til historien at den nest siste dødsdømte fangen på 1800-tallet i Norge var plassert her før han ble henrettet. Fengselet ble nedlagt i 1904. Fra 1924 ble bygningen igjen tatt i bruk, da som Stav Pleiehjem. Pleiehjemmet ble nedlagt i 1975 etter rundt femti års drift. I 1979 ble eiendommen solgt og omgjort til hotell.
  Les mer …

Skedsmo prestegård var embetsbolig for soknepresten i Skedsmo prestegjeld. Hovedkirken Skedsmo kirke ligger rett ved siden av.
Foto: Halvor Vreim

Skedsmo prestegjeld svarte til Skedsmo kommune og besto av sognene Skedsmo, Strømmen og Lillestrøm. Ved avviklinga av prestegjeld i 2000-åra besto det kun av Skedsmo sokn, og ble erstatta av Skedsmo kirkelige fellesråd.

Prestegjeldet var tidligere større. Nittedal og Hakadal ble utskilt som Nittedal prestegjeld ved reskript 1. desember 1774, og i 1948 ble Lørenskog utskilt. Disse tilsvarte henholdsvis Nittedal og Lørenskog kommuner.   Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 10. desember 1971: Utsnitt av nekrolog over Ivan Løvdal.
Ivan Løvdal (født 9. april 1899 i Kristiania, død 3. desember 1971) var jurist. Han virket blant annet som sorenskriver i Lyngen, Nedre Romerike og Strømmen. Fra 1951 til 1959 var Løvdal formann i Rælingen barnevernsnemd. Han hadde ellers tillitsverv i Studentorkesteret, i Musikkens venner i Tromsø, og i teaterlag.   Les mer …

Harald Hals.
Foto: Astrid Hals (2001)
Harald Hals (født 30. mai 1934 i Stavanger, død 6. september 2021 i Oslo) var historiker og statsarkivar i Oslo. Han satt i stillingen fra 1993 til 2001. Hals kalte seg generalist i historiefaget, og arbeidet med alt fra Englands politiske historie til norsk lokalhistorie, blant annet som forfatter av bygdehistorien for Eidanger (1968) og tobindverket Lillestrøms historie (1978). Fra 1976 til 1989 var Hals ansatt ved Statsarkivet i Trondheim, der han bidro sterkt til dannelsen av interkommunale arkiv, som seinere gikk sammen i Interkommunalt arkiv Trøndelag. Harald Hals var sønn av kunsthistoriker Harald Olaf Hugo Hals (1905-1968) og bibliotekar Susanna Thommessen (1909-2000). Han var sønnesønn av arkitekt Harald Hals, dattersønn av redaktør Rolf Thommessen og bror av historiker og tidligere underdirektør i Riksarkivet Anne Hals (1944-).   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Lillestrøm kommune
 
Andre artikler