Forside:Ås kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Forside:Ås»)
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold
DISTRIKT: Asker og Bærum • Follo • Romerike
KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås

Om Ås kommune
0214 Aas komm.png
Ås kommune er en kommune i Follo i Viken fylke, før 1. januar 2020 i Akershus. Den grenser til Vestby, Frogn og Nordre Follo, og har navn etter kommunesenteret Ås. Andre steder i kommunen er Nordby, Vinterbro og Kroer. Kommunen er kjent for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), tidligere Norges landbrukshøyskole. Store deler av kommunen består av dyrket mark og skog. Ås er også kjent for fornøyelsesparken Tusenfryd, som ligger på Vinterbro.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Fra arrestkortet i 1945.
(1945)

Ragnar Sigvald Skancke (født 9. november 1890 i Ås, død 28. august 1948 i Oslo) var ingeniør og professor ved NTH, og ble under okkupasjonen politiker i Nasjonal Samling. Som kirke- og undervisningsminister i Vidkun Quislings andre regjering sto han sentralt i både kirkekampen og lærerstriden, og under rettsoppgjøret ble han dømt til døden. Han søkte benåding, og fikk støtte fra blant annet noen tidligere studenter, hele 668 prester og noen framtredende personer. Søknaden ble allikevel avslått av Kongen i statsråd. I august 1948 hadde stemninga vendt seg mot dødsstraff, og både Einar Gerhardsen og Jens Christian Hauge hadde blitt motstandere av dødsstraffen. Men for Skancke var det ingen nåde; benådingssøknaden ble avslått mot to stemmer den 27. august 1948.

Han ble dagen etter at benådingssøknaden ble avslått, henretta på Akershus festning som sistemann under rettsoppgjøret etter okkupasjonen.   Les mer …

Julie
Foto: ukjent
Julie Valborg Jensen, født Dahl (1864-1897), var født på skyss-stasjonen Ringnes (Hjulet) i sørenden av Gjersjøen, Nordby, i Ås prestegjeld. Ringnes var på denne tiden et meget stort og travelt sted, med plikt til å holde minst 10 skyss-hester. Faren, Anders Zakariassen Dahl, var bestyrer på stedet. Han hadde vært med på å bygge den nye veien Ljabrochausseen fra Kristiania og langs Gjersjøen. Det var ofte militæret som driftet veibygging den gang. Han innehadde offiserstittelen Fourer. Arbeidsoppgavene hans besto for det meste i regnskapsførsel. Da Julie var ti år, 1874, flyttet hele familien til Askim der faren kjøpte Rom gård og startet Rom Nikkelverk med nesten 100 mann i arbeid på det meste. Men store nikkelfunn i Canada gjorde at prisene falt dramatisk på verdensmarkedet. Gruvedriften måtte tilslutt innstille.   Les mer …

Ringnes rundt år 1900
Foto: Ukjent
Ringnes skysstasjon, Ringnes under Nøstvedt, finner man på et nes i sørenden av Gjersjøen, Ås kommune. I 1860 ble den nye hovedveien fra Oslo (Christiania) og sørover langs vestsiden av Gjersjøen ferdigbygget. Det var Norges første moderne vei, som på en skikkelig måte kunne befordre hest og vogntrafikk.Ringnes lå i passe avstand, ca. 20 km, som første faste skysstasjon fra Oslo etter at Ljan skysstasjon ble nedlagt i 1869. Med dette som bakgrunn ble Ringnes skysstasjon en av landets største. Nøstvedt gård, ved Halvor Altenborg eide først, senere det mektige Ingier-dynastiet Ljansbruket, i enden av Gjersjøelva, som var eier via trelastfirmaet M. & H. Ingier.   Les mer …

Yohan Shanmugaratnam (født 1979 i Jaffna, Sri Lanka) er journalist i Klassekampens utenriksredaksjon. Yohan har tamilsk far og japansk mor. Da han var tre år, flyttet familien fra Sri Lanka til Japan og videre til Norge da han var seks år. Yohan vokste opp i Ås kommune. Etter skolegang i Ås studerte han sosiologi, samfunnsøkonomi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, der han tok hovedfag i samfunnsgeografi i 2004. Hovedoppgaven handlet om konsekvensene av den økonomiske globaliseringen på tekstilindustrien i Sri Lanka.   Les mer …

Olav Spydevold.
Foto: Ukjent, fra Spydevolds bok Varteig.
Olav Spydevold (født 13. mai 1876 i Varteig, død 25. juni 1953) var bygdebokforfatter og gårdsbestyrer på Landbrukshøgskolen på Ås.Han var sønn av Johannes Olsen Spydevold (1825–1892) og Ellen Nilsdatter Torkilsrud (1846–1924). Faren hadde i 1853 overtatt bruket Spydevold (bnr. 5) i Varteig da han gifta seg med den mer enn førti år eldre enka Anne Engebretsdatter.Bygdeboka Varteig : en liten bygds historie fra gammel tid til våre dager ble utgitt posthumt i 1956. Ifølge utgivernes forord begynte Spydevold på arbeidet rundt 1914, og fortsatte helt til sin død. Da han gikk bort var det meste av materialet klart, og Knut W. Engebretsen fikk i 1955 i oppdrag å redigere og supplere det før utgivelsen året etter.   Les mer …

Helene Grave (1734-1808)

Helene Dorothea Grave (1734-1808) var prestefrue i Volda og på Eiker.

Hun var datter av sogneprestEiker Christian Grave (1700-1763) og hustru Maren Lerche (1708-1743). Hun vokste opp i Moss og Christiania, der faren var prest, og fra 1747 bodde hun hos faren på Eiker prestegård.

Hun ble gift på Eiker 24. juni 1758 med Morten Meyer (1725-1763), som to år seinere ble utnevnt til sogneprest i VoldaSunnmøre. De fikk sønnen Christian Burchard Meyer (1762-1837).

Etter mannens død giftet Helene Dorothea seg på nytt i 1764 med hans etterfølger, Hans Strøm, som var sogneprest i Volda 1764-1779 og på Eiker fra 1779 til han døde i 1797. De fikk flere barn, men alle døde unge.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Ås kommune
ingen underkategorier
 
Andre artikler