Forside:Lillestrøm kommune

(Omdirigert fra «Lillestrøm kommune (forside)»)

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold
KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås
TIDLIGERE KOMMUNE: Fet • Skedsmo • Sørum
ANDRE FORSIDER: Kjellerhistorien

Om Lillestrøm kommune
Lillestrøm kommune på Nedre Romerike i Viken fylke ble oppretta 1. januar 2020 ved sammenslåing av Skedsmo, Sørum og Fet kommuner. Kommunen er oppkalt etter Lillestrøm by, som er administrasjonssenteret i kommunen. Det har også tidligere vært en kommune ved samme navn, se Lillestrøm kommune (1908-1962).

Utover Lillestrøm er det også andre tettsteder i kommunen: Strømmen, Kjeller, Skedsmokorset, Fetsund, Frogner og Sørumsand.

Kommunen fikk etter sammenslåingen i 2020 en befolkning på over 85 000, noe som gjør den til Norges niende største kommune.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Hjalmar Christian Kielland (1834-1927), gårdbruker, ordfører i Skedsmo 1876-1877.
Foto: Haavelmo 1937.

Hjalmar Christian Kielland (født på Finnøy i Rogaland 14. november 1834, død i Skedsmo 1927) var gårdbruker, utskiftningsformann i Akershus og ordfører i Skedsmo.

Kielland var sønn av presten Gabriel Kirsebom Kielland (1796–1854) og forfatteren Gustava Kielland (1800–1889). Stadsingeniør Gustav Blom Kielland var broren hans.

Han var gift med Fredrikke Gleerup Klem (1842-1925) fra Halden. Blant deres barn var presten Gustav Gottfried Kielland (1869–1933) og litteraturkritikeren Eugenia Kielland (1878–1969).

Hjalmar Christian Kielland avbrøt teologistudiet på grunn av sykdom. I noen år fartet han omkring i utlandet, blant annet i Middelhavs-området og Sør-Amerika, før han studerte utskiftingsvesen i Sachsen i Tyskland. Fra 1858 drev Kielland gården Berge i Lyngdal til han kjøpte Melby gård i Skedsmo i 1868.   Les mer …

Fredrik Hesselberg-Meyer
Foto: Ranheim: Norske skiløpere, 1956
Fredrik Abraham Hesselberg-Meyer (født 28. august 1895 i Kristiania, død 15. mars 1983) var skogeier og forstmann.

Han var sønn av «godseier» Abraham Hesselberg-Meyer og dennes første kone Elisabeth Sinclair (1870–1903). Familien eide Hellerud i Skedsmo fra 1891, og Bjørnegård i Bærum fra 1903 hvor Fredrik Hesselberg-Meyer vokste opp.

Etter eksamen artium i 1914 gikk han ut av Norges Landbrukshøgskole i 1918, og var forstmester for Thomas Fearnleys skoger mellom 1921 og 1932. Deretter begynte han med egne skogeiendommer. Fra 1939 til 1946 var Fredrik Hesselberg-Meyer skogoppsynsmann i Hole, og flyttet med familien til Hole-sida av Sollihøgda.   Les mer …

Propanbrann fra begge tankvognene 5. april 2000.
Foto: Nedre Romerike brann- og redningsvesen/Skedsmo kommune.
Propanbrannen på Lillestrøm stasjon 5.- 9. april 2000 oppstod ved at et godstog med blant annet to tankvogner som inneholdt 46 tonn kondensert propan, kjørte inn i et godstog som sto i ro på stasjonen. Vognene sporet av, propangass begynte å lekke ut og etter noen minutter var gassen antent. Sekunder etter sammenstøtet mottok alarmsentralene meldinger om brannen fra togledersentralen og fra privatpersoner som hadde vært vitne til episoden. Situasjonen var svært spent like fra det ble konstatert gasslekkasje natt til 5. april til politimesteren sendte ut en pressemelding om at sperringene kunne oppheves kl. 15.00 lørdag 9. april.   Les mer …

Dette minnet om mobiliseringen i juni 1905 i Leirsund, Skedsmo ble opprinnelig nedtegnet av Alfred Høgslund.


I året 1905 var det stor spenning blant befolkningen, 7 de Juni blev unionen med Sverige opløst og det gikk rykter om at det kunne blive krig, og en dag som jeg var på Tærud skole, kunne det være sonn omkring 9,30 da kom en søn av læreren ridende i stor fart til skolen og læreren gikk ut for å snakke med ham, det var en kort samtale, det så ut som det var hastverk for vi så at rytteren og hesten drog videre i fultt firsprang. Da læreren kom ind ijen, virket han taus, om en stund sa han, at det var så spente forhold med Sverige, og at det idag er kommet mobiliserings ordre, som må hentes straks på Leirsund. Vi fikk gå hjem fra skolen med en gang, og jeg var meget spent på vordan det var hjemme.   Les mer …

Førstesiden av Akershus første nummer.
Redaksjonen og trykkeriet til avisa Akershus holdt til i huset nærmest til venstre.
(1920)
Akershus var en av de første lokalavisene for Romeriks-bygdene. Det første nummeret kom ut på Lillestrøm 10. april 1886, og den kom ut tre ganger i uka. I de få avisene som fantes i amtet, ble både Lillestrøm, nabobygdene og Romerike lite omtalt. Tidligere stortingsmann og gårdbruker på Jølsen i Fet, Anders Jørgensen Veum, oppfordret derfor boktrykker Jens Saugstad til å etablere trykkeri i Lillestrøm og utgi avis for regionen. Jørgensen Weum ga Saugstad et forskudd på kr 3000 til kjøp av maskiner og typografisk utstyr. Ansvarlig redaktør ble stortingsmann Karender Dieseth fra Ås. Han representerte Venstre på Stortinget, og Akershus var derfor opprinnelig en Venstre-avis.   Les mer …

Elever og lærere ved Lillestrøm Brugsskole omkring 1880
Foto: Akershusbasen.

Lillestrøm Brugsskole ble opprettet i 1863, og den ble drevet av sagbrukseierne. De første årene ble skolen administrert av en egen kommisjon som bestod av soknepresten i Skedsmo og en bruksfullmektig som var utpekt av sagbrukseierne. I 1918 ble den kommunal da Lillestrøm kommune (1908-1962) kjøpte inventar og bygning og drev skolen videre.

  Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Lillestrøm kommune
 
Andre artikler