 Skjettenbyen sett fra øst 1975. Nordbyveien nærmest, E6 i bakgrunnen. Foto: Akershusmuseet. er et tettsted i Lillestrøm kommune med rundt 10 000 innbyggere.
Innenfor tidligere Skedsmo kommune grenser Skjetten mot Strømmen, Lillestrøm og Skedsmokorset. Tilgrensende nabokommuner er Lørenskog, Nittedal og Oslo.
Europavei 6 går gjennom utkanten av Skjetten, forbi industriområdet Hvam, hvor også Olavsgaard hotell ligger. Skjetten Sportsklubb er den lokale idrettsorganisasjonen, som driver med fotball, basketball, håndball, ishockey, svømming og volleyball. Fotball spilles på kunstgressbanen i Skjettenbyen der også kjøpesenteret Skjettensenteret og Gjellerås skole ligger. Andre lokale organisasjoner er Skjetten jente- og guttekorps, rideskole, speider. Les mer …
 Panorama fra Braate mot Strømmen og Rælingsåsen rundt 1910. Foto: Akershusmuseets samlinger er et tettsted i Lillestrøm kommune. Stedet vokste fram gjennom en blomstrende sagbruksæra ved Sagelva i tiden fra 1520 til 1860. Dampmaskinen overtok da som drivkraft i sagbrukene, som dermed ikke lenger måtte ligge ved et vassdrag med fossekraft. Etter sagperioden tok det ikke lang tid før det kom ny industri ved elva. Jernbanen var et konkurransefortrinn, og i tillegg var det en stor fordel med sidesporet som brukseierne hadde fått på plass allerede i 1853. I 1873 ble Strømmens Værksted etablert, og i 1884 kom Strømmen Trævarefabrik.
Det var Wincentz Thurmann Ihlen som grunnla Strømmens Værksted med jernbanevogner som hovedprodukt. Etter flere eierskifter skulle det vise seg å bli canadiske Bombardier Transportation som ble siste leverandør av tjenester for skinnegående materiell på Strømmen, etter 138 års sammenhengende jernbanevognproduksjon på stedet. 31.12.2011 nedla firmaet all virksomhet i de ærverdige lokalene. I 1902 startet Strømmens Værksted et stålstøperi på østsiden av Sagelva, dette ble senere utskilt i et eget selskap under navnet Strømmen Staal. Her ble det produsert skipsstevner og propeller inntil utviklingen krevde så store enheter at transporten til Oslo havn ble umulig. I 1978 ble støperiet nedlagt og eiendommen kjøpt av Olav Thon, som i 1985 åpnet Strømmen Storsenter i de samme lokalene. Dette var et av landets første store kjøpesentra. Les mer …
 Svein Fjeldvang sikret klubben en bronseplass i NM 1946. ble stiftet 10. juni 1930. Styrets første jobb var å skaffe klubben bane. Sverre Damhaug stilte seg svært velvillig, og klubben opprettet en leiekontrakt for areal til en bane på hans eiendom i Strømsveien 69, omtrent i dagens trasé for Støperiveien. Det ble imidlertid snart for lite med bare én bane, og i 1933 startet arbeidet med å skaffe nytt baneanlegg. Året etter ble det undertegnet en kontrakt med Skedsmo kommune om to baner i Skolegata 17-21. Etter stor dugnadsinnsats fra medlemmene var begge banene ferdig allerede i 1935. Les mer …
 Hilde Gunn Slottemo Foto: Bjørn Erik Haug Skedsmos nye historieverk ble presentert 11. oktober 2012. Boka er skrevet av Hilde Gunn Slottemo som er professor i samfunnsfag ved Nord universitets avdeling på Levanger. Historien strekker seg fra 1850-åra og fram til i dag, og har tittelen Skedsmo. En historie om samhold og splittelse, og er gitt ut på Spartacus forlag AS.
Boka har 600 tospalta sider, like mange bilder og 60 sider med noter, litteratur- og kildeoversikt, billedhenvisninger og et vidtspennende person- og sakregisterregister.
Skedsmo-boka er preget av nytenkning, nybrottsarbeid, nye grep i bygdebokskriving og en annen fortellermåte enn den som vanligvis preger bygdebokskriving. Les mer …
 Erling Wethal var bankens første funksjonær, han ble ansatt som kasserer og bokholder 3. november 1921. Foto: Privat, 1960 (f. 15. april 1900 i Skedsmo, død 29. november 1992) sitt daglige virke var i import av frukt og grønt i Oslo. I tillegg ble han Strømmen Sparebanks første funksjonær da de i 1921 startet sin virksomhet i Trevarelokalet med åpningstid to timer hver fredag kveld. Wethal fikk deltidsstilling som kasserer og bokholder, og måtte oppbevare pengeskap, bankens bøker og øvrige papirer hjemme i eget hus. Denne stillingen hadde han i de ti årene banken holdt til i Trevarelokalet. Wethal var ellers en drivende kraft innen administrasjon av skisporten på Strømmen og Romerike. Les mer …
 Alf Ihlen fotografert før 1952 Foto: Ukjent, fra Fastning 1952: 50 år Strømmen stål, 1902-1952. (født 30. juni 1900 i Skedsmo, død 6. april 2006 i Oslo) var ingeniør og industrileder. Han og broren Joakim leda familiebedriften Strømmens Værksted i nærmere 50 år. Alf Ihlen (egentlig Alfred Nilssøn Ihlen) hadde ei rekke styreverv, blant annet som mangeårig styreformann i DnC, og han var med på å organisere atomforskningen i Norge. Han tok initiativet til uranmilen på Kjeller. Ihlen var kommandør av St. Olavs Orden. Les mer …
De første gate- og veinavna i Lillestrøm ble offisielle i 1888. Fram til Lillestrøm ble bygningskommune i 1878, satte innbyggerne navn på tråkkene og gangstiene som knyttet sammen bolighusene, sagbrukene og jernbanen. Bygningskommunen satte løpende nummer på husa, på Nesa fra 1 til 500, på Volla og Tormosen videre oppover fra 500. Dette var en vrien ordning, og en av de første sakene Lillestrøm bygningskommune begynte å jobbe med, var derfor anlegg av veier og gater. I 1879 ble det stukket ut fire traséer som fikk navna Jernbanegata, Nesgata, Strandgata og Voldgata. Gatene var 15 meter brede, men hadde ikke fast dekke og var dårlig drenert. Derfor ble de sølete i vårløsningen og i regnværsperioder, og da flommet de åpne gaterennene over. Senere ble det foretatt flere navnedåper. Les mer …
Disse minnene om bombingen av Kjeller flyplass i 1943 og 1944 er skrevet av Åge Albertsen (1932).
18. november 1943 ble Kjeller flyplass angrepet av 78 amerikanske B-24 bombefly som i løpet av 11 minutter slapp 838 høyeksplosive bomber over flyplassen og deler av Lillestrøm.
29. april 1944 kom et britisk nattangrep på flyplassen med fire jagere og 51 Lancaster bombefly. Treffsikkerheten var liten, bombene ble spredt over et stort område og 12 sivile ble drept i Lillestrøm.
Åge Albertsen fra Åkrene i Fet som var 11 år 1943, opplevde bombeangrepene mot Kjeller både i 1943 og 1944. Etter angrepene syklet han til Kjeller og Lillestrøm og så ødeleggelsene på nært hold. Les mer …
Lurkahuset er trolig det eldste huset som er bevart i Lillestrøm. Det ble bygd på slutten av 1700-tallet, og var våningshuset på Lurketangen som var en av husmannsplassene på Måsan. Plassen ble ryddet i første halvdel av 1700-tallet og tilhørte Vestre Sørum gård. Den lå omtrent der brua går over Nitelva fra Lillestrøm Syd.
I 1850 flyttet Hans Jensen og kona Anne med åtte sønner inn på Lurketangen, og i 1851 tok familien etternavnet Lurka. Den siste eieren i denne familien var sønnesønnen Hågen Jensen Lurka som var sagarbeider og høvelmester. Folketellingen fra 1900 forteller at i huset bodde nå familien Lurka på fem sammen en annen sagarbeiderfamilie på fire. Huset ble solgt omkring 1906. Bortsett fra en snekker bodde det sagbruksarbeidere med sine familier der til 1992.
I 1860 var det storflom i området. Lurkahuset ble løftet av pilarene det stod på, og fløt noen hundre meter innover på Nesa. Familien flyttet inn i huset der det strandet, og Hans Jensen Lurka fikk tildelt et nytt jordstykke av bonden på Sørum. Les mer …
| 
