 Svein Fjeldvang sikret klubben en bronseplass i NM 1946. ble stiftet 10. juni 1930. Styrets første jobb var å skaffe klubben bane. Sverre Damhaug stilte seg svært velvillig, og klubben opprettet en leiekontrakt for areal til en bane på hans eiendom i Strømsveien 69, omtrent i dagens trasé for Støperiveien. Det ble imidlertid snart for lite med bare én bane, og i 1933 startet arbeidet med å skaffe nytt baneanlegg. Året etter ble det undertegnet en kontrakt med Skedsmo kommune om to baner i Skolegata 17-21. Etter stor dugnadsinnsats fra medlemmene var begge banene ferdig allerede i 1935. Les mer …
Vestby er en gård i Lillestrøm kommune på Romerike. Før kommunesammenslåinga 1. januar 2020 tilhørte gården Skedsmo kommune.
I Skedsmos historie er Vestby, Ryen, Stalsberg og Bråte omtalt slik: ”…. gårder som fra tidlig tid og inntil midten av det 19. århundre hadde en hel del vannsage.” (Skedsmo I, s 136). Gårdsnavnet Vestby er omtalt fra ca 1400. Først som halv gård, og senere i bygningsmanntallet fra 1594 som full gård. I kvegtellingslistene 1657 har gården 4 hester, 11 storfe, 6 gjeter, 9 sauer og 3 svin. Skrivemåtene var flere, også Wessbye og Westby. Les mer …
 Hilde Gunn Slottemo Foto: Bjørn Erik Haug Skedsmos nye historieverk ble presentert 11. oktober 2012. Boka er skrevet av Hilde Gunn Slottemo som er professor i samfunnsfag ved Nord universitets avdeling på Levanger. Historien strekker seg fra 1850-åra og fram til i dag, og har tittelen Skedsmo. En historie om samhold og splittelse, og er gitt ut på Spartacus forlag AS.
Boka har 600 tospalta sider, like mange bilder og 60 sider med noter, litteratur- og kildeoversikt, billedhenvisninger og et vidtspennende person- og sakregisterregister.
Skedsmo-boka er preget av nytenkning, nybrottsarbeid, nye grep i bygdebokskriving og en annen fortellermåte enn den som vanligvis preger bygdebokskriving. Les mer …
 Erling Wethal var bankens første funksjonær, han ble ansatt som kasserer og bokholder 3. november 1921. Foto: Privat, 1960 (f. 15. april 1900 i Skedsmo, død 29. november 1992) sitt daglige virke var i import av frukt og grønt i Oslo. I tillegg ble han Strømmen Sparebanks første funksjonær da de i 1921 startet sin virksomhet i Trevarelokalet med åpningstid to timer hver fredag kveld. Wethal fikk deltidsstilling som kasserer og bokholder, og måtte oppbevare pengeskap, bankens bøker og øvrige papirer hjemme i eget hus. Denne stillingen hadde han i de ti årene banken holdt til i Trevarelokalet. Wethal var ellers en drivende kraft innen administrasjon av skisporten på Strømmen og Romerike. Les mer …
 Gunda Robarth. Lillestrøms første postmester. Foto: Akershusbasen. ble opprettet 25. september 1855 på jernbanestasjonen som lå ved Lille Strøm gård i Rælingen. Poståpneriet ble nedlagt allerede i 1856, men ble gjenopprettet på Lillestrøm stasjon 1. oktober i 1870 med stasjonsmesteren som fungerende poståpner. Fra 1895 ble det etablert postombæring på stedet. Siden 1890 har postkontoret og postterminalen flyttet henholdsvis fem og fire ganger, og 1. november 2014 ble postkontoret lagt ned. Posttjenestene blir da overtatt av COOP OBS. Les mer …
 Hovedbygningen på Lillestrøm stasjon. (1900)  Lillestrøm stasjon under flommen 1910. NHJ-vogner på Hovedbanen fotografert fra Kongsvingerbanen. Foto: Peder Westbye. Lillestrøm stasjon ble anlagt på Hovedbanen i 1854. Den ble bygd nedenfor tunet på Lille Strøm gård i Rælingen, og fikk navnet Lille Strøm Station. Det var arkitektene Heinrich Ernst Schirmer (1814-1887) og Wilhelm von Hanno (1826-1882) som tegnet stasjonsbygningen. Fra stasjonen ble det lagt et industrispor til tømmeropplagene på østsida av Nitelva, og sporet ble senere forlenget til Dampskipskanalen der det var opplagsplass for fløtetømmer og en trebrygge for dampbåten DS «Strømmen» som fraktet passasjerer og varer fra bygdene ved Øyeren. I 1862 ble stasjonen flyttet til østsida av Nitelva.
Jernbane til hovedstaden, Opplandene, Trondheim, Kongsvinger og Sverige, dampbåtrute til bygdene ved Øyeren fra 1865, rutebilsentral fra 1924, drosjebilstasjon fra 1925, nye veier og gater fram til stasjonen og stadig flere lastebiler som fraktet varer innen kommunen og til nabobygdene la grunnlag for et transportnettverk med utgangspunkt i stasjonen. Lillestrøm utviklet seg dermed til en stasjonsby og et trafikknutepunkt på Romerike.
1. oktober 1903 ble det lagt dobbeltspor mellom Lillestrøm og Kristiania, og i 1927 ble denne delen av banen elektrifisert. Kongsvingerbanen ble elektrisk i 1951 og strekningen Lillestrøm-Hamar i 1953. I 1934 sto ny stasjonsbygning ferdig, og denne ble benyttet til en større ombygging av stasjonsanlegget sto ferdig og ble tatt i bruk 5. november 1997. Les mer …
 Lillestrøm Ynglingeforening utenfor Lillestrøm Bedehus i 1890. Foto: Akershusbasen. Skedsmo Indremisjonsforening ble stiftet 29. september 1865. Det var stasjonsmesteren ved Strømmen stasjon, Ole Jensen, som stiftet foreningen, og den omfattet hele Skedsmo sogn der også Lørenskog inngikk. Med et avbrudd i 1886 var Jensen formann i foreningen de første 30 årene. I 1886 var sagbruksarbeider og stortingsvaramann for Høyre, August Thoresen, formann. Han preget foreningen med sin sterke religiøsitet og sitt totalavhold. Fra Ole Jensens formannstid i foreningen vet en lite fordi møteprotokollen er kommet bort. Men fra noen muntlige og andre skriftlige kilder har en greid å skaffe opplysninger fra disse 30 årene.
Medlemstallet vokste raskt, og de fleste medlemmene var fra Strømmen og Lillestrøm. Det var mest arbeidere som sluttet seg til foreningen.
Foreningen var godt organisert, og den hadde sterke organisasjoner i ryggen. Den sluttet seg til Det Norske Misjonsselskap. Lutherstiftelsen sendte hvert år predikanter som holdt oppbyggelsesmøter i Lillestrøm og Strømmen. Dessuten reiste pastor Johan Cordt Harmens Storjohann i Kristiania Indremisjonsforening hver søndag i flere år til Strømmen og Lillestrøm, og en vekkelse oppstod. Teologisk hadde foreningen stor autoritet fordi bekjennelsen var svært lik statskirkens lære. Derfor ble den ikke motarbeidet av embetsmenn og andre øvrighetspersoner. Les mer …
 Gisledal mølle med Øvre mølledam og innløpskanal 1950. Foto: Alf Røed lå i Gisledal (nå Sagdalen) på Strømmen i Lillestrøm kommune. Mølla ble oppført i tegl i 1907 etter at de eldre møllebygningene hadde brent ned. Gisledal mølle har også hatt andre betegnelser: Kvernbruket, Øvre Gislebakken, Øvre mølle og Stalsberg mølle er navn som er funnet. Mølla lå opprinnelig under Stalsberg, men ble kjøpt av ingeniør Knut H. Ryen en gang i mellomkrigsårene. Mølla var i ordinær drift fram til rundt 1950, etter denne tid ble det produsert puffet ris og diverse annet fram til midten av 1960-tallet. Mølla ble deretter stående ubrukt en tid, og forfallet satte inn. I 1972 ble bygningen okkupert som ungdomshus. Den brant samme år etter at den med stor sannsynlighet ble påtent. Omtrent samtidig måtte bygningen vike for en nødvendig utvidelse av Strømsveien. Ungdomsokkupasjonen flyttet deretter til den nærliggende Nedre mølle, som også brant etter en tid. Etter dette besluttet Skedsmo kommune at begge de gamle møllebygningene og de øvrige industribygningene i Sagdalen skulle saneres, dette skjedde mellom 1970 og 1975. Så vidt en kjenner til ble ikke noe av inventaret tatt vare på. Les mer …
 Kjeller flyplass 1913: aeroplanet Ganger Rolf ble åpnet i 1912 og er Norges eldste flyplass. Den er også en av verdens eldste flyplasser som fortsatt er i drift.
Flyplassen ble lagt på eiendommen til Kjeller gård på Kjeller i Lillestrøm kommune, rett nord for Lillestrøm og fikk først navnet Lillestrømmen Flyveplads.
Ved åpningen hadde den ingen egentlig rullebane, bare et gressbevokst "flyvefelt". Ved dette ble det oppført et lite verksted og et skur for flyene. Flyvefeltets lengde var 100 meter, mens dagens rullebane (2020) er 1600 meter lang.
En årstallsliste viser en omfattende virksomhet ved flyplassen.
Les mer … | 
