 Foto: Romerike historielags årbok, 1961. (født 18. januar 1883 på småbruket Tveiterhagen i Rælingen, død samme sted 2. september 1960) var tømmerhogger, tømmerfløter, symaskinagent, aviseier og redaktør. Dessuten var han en anerkjent jeger og fisker, og han tok initiativet til opprettelsen av flere lag og foreninger i bygda. Tveterhagen var hele livet opptatt av den lokale historia. Han samlet bruksgjenstander fra inne- og utearbeid på et småbruk og fangstredskaper fra jakt og fiske. Omkring 100 av gjenstandene ble gitt til Rælingen bygdetun. Les mer …
 Skedsmo Sparebank som ble opprettet i 1865, fikk sitt eget lokale i 1930. Fotografi fra 1940. Foto: Oscar Pedersen ble opprettet 7. oktober 1865. Det var Skedsmo kommunestyre som i 1862 besluttet at det skulle opprettes en sparebank, og at midlene som kom inn ved at bygdas kornmagasin ble solgt, skulle utgjøre bankens grunnfond. Det fantes 23 sparebanker i Akershus fylke da banken ble satt i drift. Samfunnsutviklingen i 1950- og 1960-åra krevde endringer i sparebankstrukturen. En ny sparebanklov kom i 1961, flere innstillinger til endringer forelå og nå begynte sparebanker å slå seg sammen. I 1974 gikk Skedsmo Sparebank inn i Oslo og Akershus Sparebank og i 1996 i SpareBank 1 Alliansen som er et banksamarbeid mellom SpareBank 1-bankene i Norge. Les mer …
 Ambs landhandel disponerte første etasje i den store bygningen. I huset til høyre var det bakeri. Foto: Akershusmuseet. Ambs landhandel var av de større handelsbedriftene i Strømmen. Johan Amb (1859-1945) fra Ringsaker kjøpte i 1891 eiendommen Nordre Berg med nåværende adresse Sagdalsveien 7. Her satte han opp forretningsgård og flere store leiegårder - Ambgårdene - og i 1892 startet han sin landhandel. Virksomheten gikk godt, kundekretsen besto av både naboer og bønder. Sagdalsveien var den gang en gjennomfartsvei, for det skulle ta nesten 20 år før Strømsveien gjennom Strømmen ble bygd.
Johan Amb overdro i 1932 forretningen til sønnen Albert J. Amb (født 1898), som drev den til rundt 1960. Deretter var det en del år møbelforretning i lokalene, senere ble gården ominnredet til boliger i alle tre etasjer. Les mer …
 Gro Røvang-Rogstad er gravlagt på Hovin kirkegård i Ullensaker, mens mannen Hans ligger i Gjerdrum, ved siden av den første kona si. Foto: Tore Johansen (ca. 2012) Gro Røvang-Rogstad (født Røvang 22. mars 1888 i Vestre Slidre, død 18. august 1967) var distriktsjordmor i Ullensaker.
Hun var datter av Peder og Marit Røvang, som begge var fra Vestre Slidre i Valdres. Da dattera Gro var omtrent ti år gammal, kjøpte de garden Taugland i Ullensaker. Ifølge folketellinga for 1910 var Gro sysselsatt med fjøsstell hjemme på garden.
Hun ble rundt 1938 gift med enkemann og tidligere herredskasserer Hans H. Rogstad (1873-1960) fra nabobygda Gjerdrum, og de bosatte seg i Gamle Trondheimsvegen 98 på Jessheim, der det også var fødestue. Les mer …
 Nitelvens Dampsag mellom 1870 og 1880. Saga het først Ekelund Dampsag, men ble kalt Tandbergsaga. Ekelund Dampsag på Lillestrøm stod ferdig i 1860, og den lå like ved husmannsplassen Ekelund som tilhørte Vestre Sørum gård. Byggearbeidet ble satt i gang like etter at sagbruksprivilegiene var opphevet 1. januar 1860. Sagbruket ble kalt Tandbergsaga etter navnet på eieren, Engebret Tandberg, som kom fra Norderhov på Ringerike. Tandberg kjøpte store skogområder langs Glomma, og han la saga på dette stedet der det var lett å foredle og omsette skogsproduktene. Her var det opplagsplass både for tømmer som ble fløtt på Nitelva og fraktet fra Fetsund Lenser, og det ble lagt sidespor fra bruket til Lillestrøm stasjon for å kunne frakte trelasta fra sagbruket.
Byggearbeidet ble hindret av storflommen i 1860 da det meste av Måsan lå under vann. Engebret Tandberg benyttet flommen til å frakte kjempesteiner til hjørner på sagbruket og fundamenter til arbeiderboligene og andre bygninger. Steinene ble fraktet på flåter og senket der bygningene skulle ligge. Siden byggearbeidet ikke kunne begynne før flommen gikk tilbake, kom ikke driften i gang før senhøstes 1860 eller våren 1861. Les mer … | 
