Kongens fortjenstmedalje: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(→Mottagere: la inn spalter) |
||
(7 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Fortjenstmedalje solv.jpg|Kongens fortjenstmedalje i sølv fra Haakon VIIs tid.|Tomeg|2011}} | {{thumb|Fortjenstmedalje solv.jpg|Kongens fortjenstmedalje i sølv fra Haakon VIIs tid.|Tomeg|2011}} | ||
'''Kongens fortjenstmedalje''' ble innstiftet av kong [[Haakon VII]] [[1. februar]] [[1908]] «til belønning for fortjenester av kunst, vitenskap og næringsliv samt for utmerket forhold i offentlig tjeneste». Dette ble gjort som en | '''[[Kongens fortjenstmedalje]]''' er en [[Verdslig orden|fortjenstmedalje]] som ble innstiftet av kong [[Haakon VII]] [[1. februar]] [[1908]] «til belønning for fortjenester av kunst, vitenskap og næringsliv samt for utmerket forhold i offentlig tjeneste». Dette ble gjort som en forberedelse av [[St. Olavs Orden]]en, som primært ble tildelt samfunnstopper, kunstnere og vitenskapsmenn. Fortjenstmedaljen tok opp arven etter [[Kong Oscar IIs belønningsmedalje]] som inngikk i [[1905]], og var ment å nå et bredere spektrum av landets borgere. | ||
Medaljen finnes i valørene gull og sølv, gull tildeles for fortjenester av ekstraordinær nasjonal og samfunnsmessig betydning mens den i sølv kan gis for mindre forhold. De bæres på venstre side av brystet i et bånd i riksbannerets farger, rødt med en gul stripe i midten. Fortjenstmedaljen blir mottagerens eiendom. | Medaljen finnes i valørene gull og sølv, gull tildeles for fortjenester av ekstraordinær nasjonal og samfunnsmessig betydning mens den i sølv kan gis for mindre forhold. De bæres på venstre side av brystet i et bånd i riksbannerets farger, rødt med en gul stripe i midten. Fortjenstmedaljen blir mottagerens eiendom. | ||
Blant de norske ordnene er ''Kongens fortjenstmedalje i gull'' rangert som den åttende, etter [[Krigskorset]], [[Medaljen for borgerdåd]], [[St. Olavs Orden]], [[Den Kongelige Norske Fortjenstorden]], [[Haakon VII Frihetskors]], [[St. Olavsmedaljen]] | Blant de norske ordnene er ''Kongens fortjenstmedalje i gull'' rangert som den åttende, etter [[Krigskorset]], [[Medaljen for borgerdåd]], [[St. Olavs Orden]], [[Den Kongelige Norske Fortjenstorden]], [[Haakon VII Frihetskors]], [[St. Olavsmedaljen med ekegren]] og [[Medaljen for Edel Dåd i gull]], og over [[St. Olavsmedaljen]]. Medaljen i sølv er rangert på en tyvendeplass, mellom [[Sivilforsvarsmedaljen med laurbærgren]] og [[Deltagermedaljen]]. | ||
Fortjenstmedaljen har i løpet av 100 år blitt tildelt til 35 000 kvinner og menn, av disse er det ca 15% som har fått medaljen i gull. 10-12% av mottagerne har vært kvinner, men denne delen vokser. Blant mottakerne er mange ulike yrkesgrupper og organisasjoner representert. | Fortjenstmedaljen har i løpet av 100 år blitt tildelt til 35 000 kvinner og menn, av disse er det ca 15% som har fått medaljen i gull. 10-12% av mottagerne har vært kvinner, men denne delen vokser. Blant mottakerne er mange ulike yrkesgrupper og organisasjoner representert. | ||
Linje 11: | Linje 11: | ||
==Mottagere== | ==Mottagere== | ||
{{thumb høyre|Odd Hopp mottar Kongens fortjenstmedalje i 1975.jpg|Speiderlederen [[Odd Hopp]] mottar Kongens fortjenstmedalje i gull 1. juli 1975, overrakt av fylkesmann Petter Koren under Speidertinget i Ås.|Ukjent/Norsk Speidermuseum.}} | |||
Det følgende er en liste over mottagere som det finnes artikkel om på {{SITENAME}}, og ikke en fullstendig liste. | Det følgende er en liste over mottagere som det finnes artikkel om på {{SITENAME}}, og ikke en fullstendig liste. | ||
''Listene ser uordnede ut, men kan sorteres alfabetisk på etternavn ved å trykke på timeglasset over listen.'' | ''Listene ser uordnede ut, men kan sorteres alfabetisk på etternavn ved å trykke på timeglasset over listen.'' | ||
{{spalter start|3}} | |||
{| | {| | ||
|- valign="top" | |- valign="top" | ||
|{{Personliste|Kongens fortjenstmedalje|tittel=Kongens fortjenstmedalje}} | |{{Personliste|Kongens fortjenstmedalje|tittel=Kongens fortjenstmedalje}} | ||
|} | |} | ||
{{spalter slutt}} | |||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
Linje 28: | Linje 29: | ||
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje| ]] | [[Kategori:Kongens fortjenstmedalje| ]] | ||
[[Kategori:Ordener]] | [[Kategori:Ordener]] | ||
{{bm}} |
Nåværende revisjon fra 7. feb. 2023 kl. 11:54
Kongens fortjenstmedalje er en fortjenstmedalje som ble innstiftet av kong Haakon VII 1. februar 1908 «til belønning for fortjenester av kunst, vitenskap og næringsliv samt for utmerket forhold i offentlig tjeneste». Dette ble gjort som en forberedelse av St. Olavs Ordenen, som primært ble tildelt samfunnstopper, kunstnere og vitenskapsmenn. Fortjenstmedaljen tok opp arven etter Kong Oscar IIs belønningsmedalje som inngikk i 1905, og var ment å nå et bredere spektrum av landets borgere.
Medaljen finnes i valørene gull og sølv, gull tildeles for fortjenester av ekstraordinær nasjonal og samfunnsmessig betydning mens den i sølv kan gis for mindre forhold. De bæres på venstre side av brystet i et bånd i riksbannerets farger, rødt med en gul stripe i midten. Fortjenstmedaljen blir mottagerens eiendom.
Blant de norske ordnene er Kongens fortjenstmedalje i gull rangert som den åttende, etter Krigskorset, Medaljen for borgerdåd, St. Olavs Orden, Den Kongelige Norske Fortjenstorden, Haakon VII Frihetskors, St. Olavsmedaljen med ekegren og Medaljen for Edel Dåd i gull, og over St. Olavsmedaljen. Medaljen i sølv er rangert på en tyvendeplass, mellom Sivilforsvarsmedaljen med laurbærgren og Deltagermedaljen.
Fortjenstmedaljen har i løpet av 100 år blitt tildelt til 35 000 kvinner og menn, av disse er det ca 15% som har fått medaljen i gull. 10-12% av mottagerne har vært kvinner, men denne delen vokser. Blant mottakerne er mange ulike yrkesgrupper og organisasjoner representert.
På medaljens forside er den regjerende monarkens portrett med navn og valgspråk, mens mottagerens navn omgitt av en krans med påskriften «Kongens fortjenestmedalje» befinner seg på reversen.
Mottagere
Det følgende er en liste over mottagere som det finnes artikkel om på lokalhistoriewiki.no, og ikke en fullstendig liste.
Listene ser uordnede ut, men kan sorteres alfabetisk på etternavn ved å trykke på timeglasset over listen.