Forside:Lesja kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Forside:Lesja»)
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Hedmark • Oppland (Distrikt: Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres)
KOMMUNE: Dovre • Etnedal • Gausdal • Gjøvik • Gran • Lesja • Lillehammer • Lom • Nord-Aurdal • Nord-Fron • Nordre Land • Ringebu • Sel • Skjåk • Søndre Land • Sør-Aurdal • Sør-Fron • Vang • Vestre Slidre • Vestre Toten • Vågå • Østre Toten • Øyer • Øystre Slidre
TIDLIGERE KOMMUNE: JevnakerLunner

Om Lesja kommune
0512 Lesja komm.png
Lesja kommune er ei fjellbygd i Innlandet fylke, tidlegare Oppland, på overgangen mellom Gudbrandsdalen og Romsdalen i Møre og Romsdal fylke. Bygda ligg på vasskiljet mellom Aust- og Vestlandet, og Lesjaskogsvatnet er kjelde både for Gudbrandsdalslågen og Rauma.Noverande Lesja kommune er ein del av det gamle Lesja prestegjeld, og vart etablert som Lesja herad ved innføringa av formannskapslovene i 1838. I 1861 vart annekssokna Dovre og Øvre Folldal fråskilt Lesja herad og prestegjeld. Dombåsgrenda vart da overført frå Lesja til Dovre kommune.

Bygda kan inndelast i desse grendene rekna nordfrå: Bjorlie, Rånå, Einbu, Kyrkjekretsen, Nørdre Verket, Søre Verket, Nordmo, Lyftingmo, Kyrkjebygde, og Kjøremsgrende. Dei samsvarar med skulekretsane inn til 1960-åra.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Kvee og husa i Nedre Lyftingmosetre (feil filnamn). Foto: Arnfinn Kjelland (2021)

Lyftingmovigga eller Søre Vigga ligg på sørsida av dalen omtrent rett sør for Lyftingmo i Lesja. Setervegen går opp rett bortafor Lyftingmo. Det vart bygd traktorveg i 1950-åra.

Det er fire setrar her i dag. Når vi kjem opp setervegen, kjem vi fyrst til setra til Øvre Lyftingmo ovafor vegen. Vidare kjem vi til setra til Prestrudi, på nedsida, og synst ligg setrane til Nedre og Midti Lyftingmo (nedst).

Setrane er ikkje av dei eldste i Lesja. I 1668 hadde ikkje nokon av gardane her seter. Vi trur dei bygde her ein gong på 1700-talet. I 1800 hadde dei tre Lyftingmogardane i alle fall setrar her.

Kvea til Midti Lyftingmosetre. Foto: Arnfinn Kjelland (2021)

Når Prestrudi bygde seter, er uvisst. I seterlistene frå 1931 er ikkje denne setra nemnt. Da står berre dei 3 Lyftingmosetrane. Men i 1921 forklara Hans S. Avdem, 62 år, til Høgfjellskommisjonen at det var fire setrar her. Vi trur altså Prestrudisetre er eldre enn frå 1921, kanskje frå sist på 1800-talet.

Buskapen skulle lokkast to dagar nord og attover, tre dagar sørover og to dagar attover. Om hausten lokka dei meir nedover.

Litteratur

Koordinater: 62.09245° N 8.74208° Ø   Les mer …

Utsyn nordover ved Norderhusvigga. Foto Arnfinn Kjelland (2021)

Norderhusvigga ligg på sørsida av Gudbrandsdalslågen, sør-sørvest for gardane i Lesja som har seter her. Setervegen går opp ved Grønkjelda. Det er om lag 3,5 km frå gardane og opp på setra. I 1949 vart det bygd traktorveg, og frå 1955 vart det mjølkelevering til ysteriet.

Det er fire setrar her i dag. Kjem du etter setervegen, kjem du fyrst til Nyhussetre på høgre handa litt nedafor dei andre. Så kjem du opp til dei tre andre setrane, som ligg nokså tett i hop. Fyrst ligg setra til Søre Holen, så Vesl-Norderhus og nørdst mot Stor-nesåe ligg setra til Nørdre Holen.

Grove steinmurar gjerda inn kveene på Norderhusvigga. Foto Arnfinn Kjelland (2021)

Desse setrane er og truleg frå 1700-talet. Vesl-Norderhus setra i 1668 i Lordalen, truleg på Nysetre. Garden hadde i alle fall kve der så seint som i 1903, sjå innleiinga til Nysetre, og under Storhaugsetre. Nyhusan, Nørdre og Søre Holen er alle bruk som er kome unna Norderhus i fyrste halvdel av 1700-talet.

I 1800 var det to av bruka i Norderhus som setra her. Det var sikkert Vesl-Norderhus, og truleg Nyhusan. Dei to andre setrane er da truleg frå fyrste halvdel av 1800-talet.

Før ca 1859 setra og Holbakken her. Setra låg sønnafor Vesl-Norderhus. Holbakken må ha flytt setra til Bjøknesetre før midten av 1800-talet, for dei var ikkje her ved skogutskiftinga.

I 1931 var det dei same fire setrane her.

Alle i setergrenda flytta samtidig både opp og ned. Det var strenge reglar for flyttinga til seters. Foreldra til Jonas Skotte på Nyhusan flytta ein dag for tidleg eit år, og da kom dei «på kommisjon» (vart stemna for forlikskommisjonen?).

Det var faste reglar for kvar kyrne skulle gå. Budeiene måtte lokke same plassen. Ein dag lokka dei nordi Tunga, andre dagen innover til Nesåhaugen, tredje dagen gjekk dei til Storhaugen, fjerde dagen oppå Hullaren, femte dagen sørover til Saustad, sjette dagen gjekk dei over åa og bort til Tæppbekken, og den sjuande dagen byrja dei på nytt att. Det har og vore sagt at dei lokka Nordonde Saustadholet og Mot Geit-ryggom. Det er vel helst av dei same råka.

Dei gamle steinhafellene skal vera bygd fordi dei stengte inne sauene der om natta.

Litteratur

Koordinater: 62.14477° N 9.01050° Ø

{{#coordinates:}}: kan ikke har mer enn én primærtagg per side   Les mer …

Nedgangen til sjakta ved Skinnargruva.

Skinnargruva ligg i Gruvlie (sjå kart der) og var ei av jerngruvene til Lesja jernverk Ho ligg øvst av gruvene i sjølve lia (når vi ser bort frå Fjellgruvene), på høgd med Langstudulgruva og ca 400 m aust for Gruvlisetre. Namnet på denne gruva er litt uskjønleg, for dei kjende tydingane av skinnar ser ikkje ut til å ha noko med gruvedrift å gjere.

Skinnargruva består av ei 20-25 meter lang dagstrosse som går over i ei skråsjakt i austenden. Strossa er knapt 2 meter brei på det smalaste, og ca 3 meter der sjakta går ned. Sjølve sjakta er 1,3-2 meter høg, og sommars tid er det tørt ca. 10 meter innover. Nedafor er sjakta fylt av vatn.

I dagstrossa er det fleire merker etter boring. Slike merke tyder på at det har vore nytta krutspregning for å bryte ut berget. Arbeidarane laut bore hol for hand til krutladinga, og merke etter slik boring kan i visse tilfelle nyttast til datering. Borhola ein kan sjå ved Skinnargruva har skjær som er typiske for 1700-talet, men storleik tilsvarande det som var vanleg på 1800-talet. Etter som drifta ved jernverket sannsynlegvis var slutt før 1800, kan det derfor ha vore nytta ein lokal type bor med mindre diameter enn det som er kjend frå andre gruver. Det skal likevel ha vore ei prøvedrift i nokre av gruvene i 1907, og merka kan vere frå den.   Les mer …

Giovanno (Johan) Basso
Foto: Mathias P. Lien
Giovanno (Johan) Basso var fødd kring 1838 i Italia og døydde 30. januar 1913 i Lesja. Giovanno Basso kom til Lesja som «ein framand fugl» ein gong før 1890 og tok inn hos ei ugift plassjente, Guri Bjertesd. på Plassbakken eller Røst i ålmennningsområdet Åsen mellom Avdem og Lyftingmo. I bygda vart fornamnet hans fornorska til Johan. Han og Guri budde saman utan å vere gift, noko som skal ha vore til ein viss irritasjon i bygda. Etter bygdetradisjonen hadde Giovanno vore soldat i den italienske hæren. Han skal ha desertert etter å kjempa i det verdskjente, blodige slaget ved Solferino i 1859. Deretter skal han ha flakka rundt i Europa, m.a. i Russland, til han kom til Lesja og slo seg ned her.   Les mer …

Stuguflottbrue med skade etter sprengninga.
(2009)

Fieldfare-operasjonen er nemninga på oppdraget tre Kompani Linge-karar frå Ålesund: Birger Strømsheim, Olav Aarsæther og leiaren Joachim Rønneberg gjennomførte i området Tafjordfjella - Romsdalen i perioden mars 1944 - mai 1945. Dei tre hadde tidlegare vore med på TungtvannsaksjonenVemork.

Gruppa skulle organisere motstandsgrupper og førebu jernbanesabotasje. Natta mellom 5. og 6. januar 1945 sprengte dei Stuguflottbrue etter ein strabasiøs marsj i djup snø og sterk kulde frå basen dei hadde i Veltdalen om lag 25 km inne i fjellområdet. Sprengninga var vellykka og blokkerte den tyske jernbanetrafikken i 19 dagar. På bildet kan ein sjå reparasjonen etter sprenginga.   Les mer …

Hanna Th. Flittie
Foto: Ukjent
Hanna Th. Flittie (fødd 7. desember 1863 på Flitti i Lesja, død 12. februar 1932) vart innvald som fyrste kvinnelege medlem i Lesja heradsstyre i 1904. Ho var dotter av Thrond T. Flittie (1815–1881) og Anne Olsdtr. f. Hauje (1823–1913), Hanna gjekk lærarskule i Klæbu, men kom ikkje til å arbeide i skulen. Ho starta i staden med handelsverksemd, og bygde seg butikklokale ved riksvegen ovafor heimgarden, Flittibue. Attåt butikken hadde ho ein liten jordveg og eit par kyr, som ho fødde dels med høy ho tok i mot i byte med handelsvarer. Ei rekneskapsbok etter ho syner òg at ho dreiv med fehandel.   Les mer …
 
Sjå òg
 
Kategoriar for Lesja kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artiklar