Jordskifterett er navnet på særdomstolene som behandler saker vedrørende rettigheter til og bruk av fast eiendom. Det er 34 jordskifteretter og 5 jordskifteoverretter per 2020.
Retten er normalt sammensatt av en jordskiftedommer og to meddommere. Retten kan også settes med jordskiftedommer som enedommer i svært enkle saker, eller med fire meddommere i svært kompliserte saker. Mellom 30 og 40 prosent av sakene føres med bistand av advokat; i resten fører partene sin egen sak. Ankeinstans for jordskifteretten er lagmannsretten.
Sakene som føres for jordskifteretten deles inn i tre hovedgrupper: Rettsendrende saker, rettsfastsettende saker samt skjønn og kombinerte saker.
De rettsendrende sakene er de tradisjonelle jordskiftesakene der det foretas en omforming av eiendoms- og/eller bruksrettsforhold. Slike saker kan kun behandles av jordskifteretten i første instans. Typiske rettsendrende saker er oppløsing i sameie, ombytting av grunn og bruksordninger i utmark.
Rettsfastsettende saker gjelder grensegang og rettsutgreiing. Her klarlegges eiendoms- og bruksrettsforhold, for eksempel gjennom grensegang eller gjennom tolkning av eldre dokumenter. Slike saker kan også behandles av tingrettene i første instans, men omkring 90 prosent av dem havner i jordskifteretten.
Skjønn gjelder særlig avtaleskjønn ved ekspropriasjon eller rådighetsinnskrenkninger. Retten fastsetter da pengeerstatning. Den kan også behandle andre typer skjønn, som servituttskjøn, gjerdeskjønn og så videre. Kombinerte saker sorteres sammen med skjønn; dette er rettsendrende saker der det også holdes skjønn.
Jordskifterettene
Per januar 2020 var flere av jordskifterettene fortsatt definert ut fra fylker som opphørte 1. januar 2020. I og med at andre jordskifteretter er definert ut fra fogderier eller andre enheter som forlengst har opphørt, er det ikke tvingende nødvendig å omdefinere dem ut fra dagens fylker, men det vil trolig komme noen endringer som følge av nye enheter som endrer hva som er naturlig virkeområde for hver enkelt domstol. Enkelte av domstolene oppgir ikke tydelig virkeområde, mens andre i slutten av januar 2020 oppgir kommuner som ikke lenger eksisterer. Uklare grenser er merka med fotnoter
↑Det er per 31. januar 2020 ikke spesifisert om dette omfatter de tidligere kommunene Rømskog, Røyken, Hurum og Lunner, som ble overført til Akershus.
↑Per 31. januar 2020 oppgir Marnar jordskifterett å ha tidl. Audnedal kommune, nå del av Lyngdal, i sitt sokn.
↑Audnedal ble 1 januar 2020 del av Lyngdal kommune, som ligger under Lista jordskifterett.
↑Tidligere Røyken og Hurum kommuner ble 1. januar 2020 del av Asker kommune og ble overført til Akershus.
↑Per 31. januar 2020 oppgir domstolen å dekke Halsa kommune, som 1. januar 2020 ble del av Heim kommune i Trøndelag.
↑Per 31. januar 2020 oppgir domstolen å dekke tidligere Roan kommune, som 1. januar 2020 ble del av Åfjord kommune.
↑Tysfjord kommune ble 1. januar 2020 delt mellom Hamarøy og Narvik kommuner. Hamarøy inngår i Salten jordskifteretts krets, men det gjør ikke Narvik.
↑Per 31. januar 2020 oppgir domstolen å betjene Svelvik, som fra 1. januar 2020 er del av Drammen kommune i Nedre Buskerud. Domstolen oppgir også andre tidligere kommuner, men disse er alle innafor samenslåtte kommuner i kretsen.