Lokalhistoriewiki:Diskusjonsforum
I diskusjonsforumet kan du lufte idéer og ta opp saker av interesse for deg selv og andre brukere på wikien. Det hender at administratorene flytter diskusjoner herfra til andre diskusjonssider eller arkiverer gamle innlegg.
Andre diskusjonssider på wikien:
- De nyeste innleggene på diskusjonssider knyttet til artikler og bilder
- Enkeltbrukeres samtalesider: Når du vil kommunisere med en bestemt bruker.
- Enkeltartiklers samtalesider: Når du vil legge igjen en bemerkning om eller diskutere en bestemt artikkel.
- Diskusjonsforumarkiv.
(For å signere innlegget ditt klikker du på denne knappen 
som du finner i knapperaden over redigeringsvinduet).
Kafé Bomben i Søndre gate, Grünerløkka, Oslo?
Jeg jobber i en helt annen sammenheng med den svenske lyrikeren Nils Ferlin. Han gikk "på loffen" i Norge med en kamerat i 1917. For å treffe Kristianiabohemen, men de viste seg å være utrydda... Men han skal ha vært på en kafé "Bomben" i "Söndergaten" der det "ibland gick så hätt till att bara fönsterbågarna blev kvar" (Häggqvist, Arne: Ferlin, Sthlm, 1942). Har noen peiling på denne?
De stakk, klokelig, derfra, men havna i dårlig selskap med noen norske karer, som stal en motorbåt for å stjele langs fjorden. Svenskene skjønte tegninga og krevde å bli satt i land, men det ble ”… på otillåtet område vid Dröbaks fästning”, altså Oscarsborg. Som var i full beredskap pga krigen. De ble jaga og skutt etter og redda seg i land etter en ”äventyrlig simtur”, for øvrig i for så å bli sendt hjem på konsulatets bekostning (Westerström, Jenny: Nils Ferlin : ett diktarliv. Sthlm, 1998.)
- Jeg har sett på adressebøker for 1916 og 1918 (1917 mangler på Digitalarkivet), og i begge finner jeg et par avholdskaféer. Ingen «Bomben», men det kan jo ha vært et kallenavn. Og avholdskaféer var ikke alltid alkoholfrie... Hvis dette virkelig var et sted der det gikk hardt for seg finnes det trolig noe i et arkiv, og jeg lurer på om det ikke er lurt å høre med Oslo byarkiv om de kan sitte på noe. Det høres jo ut som et ordensproblem, og de har det med å havne både hos politiet og i bystyret. Chris Nyborg (diskusjon) 10. jan. 2017 kl. 08:53 (CET)
Sletting av side
Hei! kan dere slette siden Gater og veier i Ålesund kommune da den er flettet sammen med Gater og veger i Ålesund mvh Per-Morten Tennøy (Pmt) (diskusjon) 22. jan. 2017 kl. 12:46 (CET)
- Den er sletta - men er allikevel blå i linja over, ettersom det er lagt inn en omdirigering slik at man får den opp også om man skriver «veier» i søkefeltet. Chris Nyborg (diskusjon) 7. feb. 2017 kl. 14:21 (CET)
Misjonsforeninger
Jeg gleder meg over at dere har fått lange kategorioversikter med misjonsforeninger fra VID. Kanskje kan også denne delen av historien bli mer synlig. Etter det jeg kan se av listene, gjelder det foreninger for Det Norske Misjonsselskap (NMS). Men det er/var mange andre misjonsorganisasjoner, noen av dem hadde nesten like mange foreninger. Indremisjonsselskapet, Misjonssambandet, Santalmisjonen, Israelsmisjonen. I den tiden Organisasjonenes Fellesråd (OF) fungerte med sine Geilomøter (jeg vet ikke om den fremdeles fungerer, men geilomøtene tror jeg er historie nå) var det 11 organisasjoner med, det var de største, og så var det mange små. Jeg tenker derfor at overordnet kategori trolig burde være misjonsforeninger, men så burde alle kategoriseres etter hvilke(n) organisasjoner de sluttet seg til. Ofte hadde de like navn, for eksempel etter sted. Av den grunn synes jeg at titlene i kategorien VID historiske arkiv blir feil. Om det er slik jeg antar, bør avklares med VID. Kanskje sidene heller burde hete NMS-foreninger i Akershus, osv.? Harald Haugland (diskusjon) 7. feb. 2017 kl. 13:19 (CET)
- Flott at du blir engasjert av dette. Det vi tenker - og som VID er enige i - er at dette er starten på mer fullstendige lister. Derfor ba de om å få inn en kolonne for «organisasjonstilhørighet», hvor det kan markeres om det er NMS eller en av de andre misjonsorganisasjonene de tilhører. Jeg tror de har rett i at det er en fordel å samle alt ett sted, for de som leter etter en forening vil ofte bare vite navn og sted, og knapt nok det - og ikke hvilken organisasjon foreninga tilhørte. Da vil vi få en mest mulig fullstendig oversikt over aktiviteten i et område. Det vil også gjøre det lettere for bidragsytere å legge inn foreninger når alt samles på ett sted. I og med at det er sorterbare tabeller kan man da også sortere etter organisasjon hvis man vil, og slik få ut oversikter over hver enkelt av dem. Noen av listene er lange, og vil bli betydelig lenger, men de er fortsatt innafor det vi klarer å håndtere. Dersom noen skulle vise seg å bli for store når vi får inn andre organisasjonene tror jeg heller løsningen er å splitte opp på kommuner, framfor å dele etter organisasjoner. Jeg tenker i hvert fall at dette er en grei måte å starte på, og så må vi se på ting etterhvert som vi får inn stoff.
- Kategorisering etter organisasjon virker hensiktsmessig, ettersom dette kan bli et stort antall. Da vil vi også få en ekstra vei inn til stoffet. Den overordna kategorien er fin for å kunne sortere ut alle misjonsforeninger uavhengig av tilhørighet, men med begge kategorier på plass vil vi få et system som tillater flere mulige sorteringer og utplukk.
- En ting som kan være greit å gjøre er å legge inn et ekstra avsnitt i innledninga på hver fylkesliste, slik at dette du tar opp forklares. Jeg sitter midt i noe annet nå, og skal holde et foredrag i morgen, men jeg skal kunne få skrevet og klistra inn det på torsdag. Chris Nyborg (diskusjon) 7. feb. 2017 kl. 14:15 (CET)
Ingjald Nordstad
Er det noen som kan gi meg den korrekte dødsdatoen til Nordstad? På forhånd takk! Mvh. Morten Bakkeli (Mbakkel2) (diskusjon) 3. mar. 2017 kl. 14:20 (CEST)
- Jeg fant avisartikkel om dødsfallet, og har lagt inn dato og kilde i artikkelen. Chris Nyborg (diskusjon) 3. mar. 2017 kl. 14:58 (CET)
- Mange takk! Mvh. Morten Bakkeli (Mbakkel2) (diskusjon) 3. mar. 2017 kl. 16:53 (CEST)
Tuneskipet
På Wikipedia har vi i 14-15 måneder hatt en iherdig uregistrert bruker som saboterer artikkelen Tuneskipet og alle artikler som lenker til denne. Se diskusjonen på Diskusjon:Tuneskipet og Brukerdiskusjon:51.175.43.178. Vedkommende er åpenbart del av en kampanje lokalt for å endre navnet fra Tuneskipet til Haugenskipet. Begrunnelsen er i og for seg grei nok: de andre kjente vikingskipene har navn etter gården, ikke sognet; men kampanjen kjemper i motbakke: mot alle fagmiljøer og all publisert faglitteratur om skipet.
Nå ser jeg at LHW har fått en ny, anonym bruker, Gyldenstierne som bare har skrevet én eneste artikkel: Haugenskipet
Wikipedia har noen prinsipper i slike saker; det er å følge fagmiljøene, både i spørsmål om navneform og i valg av vektlegging av fakta og forklaringsmodeller. Lokalhistoriewiki har rett til å ha sine egne prinsipper; men jeg er usikker på om dere er klar over at dere har latt dere bruke som del av en kampanje mot Riksantikvaren og Oldsaksamlingen? Dere bør i alle fall ta aktivt stilling til kampanjeintensjonen. Mvh Morten O. Haugen (diskusjon) 6. mar. 2017 kl. 07:42 (CET)
- Takk for tipset! Da flytter jeg det til Tuneskipet med referanse til begge navn, og så ser vi an hvordan det går med navnesaken. -- Olve Utne (diskusjon) 6. mar. 2017 kl. 11:31 (CET)
Lydfiler
Ser det er en kategori for slike, finnes det et tillegg som gjør det mulig å spille dem av også? Vet det har vært en del frem og tilbake rundt det i årenes løp. Mvh Siri Johannessen (Siri J) 9. mar. 2017 kl. 10:52 (CET)
- Vi har ikke installert noe lydtillegg, men satset på å spille av lydfiler direkte i web browseren som en enklere, men nok ikke like elegant, løsning. Se Køber-saken som et eksempel. Jon Christian Brekke (Jobr) (diskusjon) 9. mar. 2017 kl. 11:22 (CET)
- Ypperlig :) Neste spørsmål (som jeg burde stilt i første omgang), er .ogg det eneste gyldige formatet? Det er vel antagelig det eneste ikke-proprietære, men kan andre brukes? Mvh Siri Johannessen (Siri J) 9. mar. 2017 kl. 11:58 (CET)
- Her er filtypene som er tillatt i wikien: png, gif, jpg, jpeg, mid, ogg, ogv, svg, oga, flac, webm. Marianne Wiig 13. mar. 2017 kl. 10:40 (CET)
Lokalhistoriewikiprisen
Kom over denne meldingen på kulturvern.no og ble litt forbauset over at vinnerartikkelen egentlig ser ut til å være en brukerpresentasjon. Det kulturvern.no kaller en artikkel ligger på Lise Kristensen (Husergard) - er det noen spesiell grunn til at det kåres brukersider? Mvh Siri Johannessen (Siri J) 10. mar. 2017 kl. 11:30 (CET)
- Så tenkte jeg - dette må jeg få lest. Men da jeg fulgte lenka som sto her: http://kulturvern.no/vinner-av-lokalhistoriewikiprisen-2016 viser det seg at den er fjernet derfra. Hvor er den hen da? - og idet jeg heller ikke finner "signeringsknappen" på denne sida, ber jeg om å bli orientert om hvor den er blitt av. Med hilsen bruker Gunnar E. Kristiansen.
- Takk for tilbakemelding! Artikkelen er nå omdirigert fra brukersiden til: Kjeldearkiv:Hva er et kulturminne og hva er det som gjør at mange oppsøker dem og lar seg begeistre?. Og vi har gitt beskjed til Kulturvernforbundet om å endre lenken fra sine nettsider. Marianne Wiig 10. mar. 2017 kl. 15:46 (CET)
- Mange takk for rettleiinga, men hvor har signeringsknappen gjort av seg tro? -undrer Gunnar E. Kristiansen.
- Dette må ha endret seg ved siste oppgradering. Nå vises signeringsknappen bare på samtalesidene, og i Diskusjonsforumet har vi brukt artikkelsiden som samtaleside. Men signeringskoden ligger fortsatt sammen med de andre wikimediakodene, på linjen rett under Lagre-knappen. Marianne Wiig 13. mar. 2017 kl. 10:37 (CET)
- Mange takk for rettleiinga, men hvor har signeringsknappen gjort av seg tro? -undrer Gunnar E. Kristiansen.
- Takk for tilbakemelding! Artikkelen er nå omdirigert fra brukersiden til: Kjeldearkiv:Hva er et kulturminne og hva er det som gjør at mange oppsøker dem og lar seg begeistre?. Og vi har gitt beskjed til Kulturvernforbundet om å endre lenken fra sine nettsider. Marianne Wiig 10. mar. 2017 kl. 15:46 (CET)
Tyding av håndskrift
_01.jpg)
Hei, er det noen av dere som klarer å komme lengre enn "Glædelig jul" og Maja på denne reversen? Mvh Siri Johannessen (Siri J) 12. mar. 2017 kl. 18:48 (CET)
- Et skudd i halvblinde: https://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01036515002353 -- Olve Utne (diskusjon) 13. mar. 2017 kl. 14:48 (CET)
- Kan ha hjulpet videre, fikk en teori om at det kan stå Maja & Joh C Ulrichs... basert på det du fant, Olve. Kan godt være det stemmer, takk! Mvh Siri Johannessen (Siri J) 16. mar. 2017 kl. 07:26 (CET)
- Jeg tror det står "Maja og Joh. C. Ulrichsen. Maja het Marie Bertine Hansen, bodde i Strandgata 13 A i Larvik og var gift med Johan Christian Ulrichsen. Disse var dronning Sonjas besteforeldre og mine oldeforeldre. Jeg vil gjerne se framsida av bildet, om mulg. Roy Olsen (Rool) (diskusjon) 14. aug. 2017 kl. 03:20 (CEST)
- Har tatt kontakt for om mulig å få den andre siden :) Sier ifra når jeg vet mer. Har du forresten sett at Breisås kom i tabloid-pressen? Mvh Siri Johannessen (Siri J) 14. aug. 2017 kl. 08:40 (CEST)
- Jeg har ikke sett det im Breisås, Siri. Send meg gjerne en link. Roy Olsen (Rool) (diskusjon) 14. aug. 2017 kl. 11:59 (CEST)
- Det skal ha skranglet i innboksen din allerede :) Ikke så glad for det jeg så der, litt ugjenkjennelig... Mvh Siri Johannessen (Siri J) 14. aug. 2017 kl. 13:58 (CEST)
- Hvordan går det med bildet av Maja og Joh. C. Ulrichsen, Siri? Roy Olsen (Rool) (diskusjon) 9. mar. 2018 kl. 21:58 (CET)
- Er det noe framdrift, Siri? Roy Olsen (Rool) (diskusjon) 25. apr. 2018 kl. 21:58 (CEST)
- Siri? Roy Olsen (Rool) (diskusjon) 1. aug. 2018 kl. 23:59 (CEST)
Jeg har noen artikler for gårder der det er parentes i tittelen. Kan dette skape trøbbel for ekstern lenkedeling? Jeg delte en adresse pr epost for et par dager siden, og den blir korrumpert. Noen som vet mer? Eksempel http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Gj%C3%B8mle_(Fj%C3%A6re_gnr_16) Jarl V. Erichsen (diskusjon) 20. mar. 2017 kl. 08:55 (CET)
- Det veldig korte svaret er "nei" :) men jeg ser du skriver korrumpert, Jarl - du har rett i at lenken får et helt annet utseende, men for meg virker den. Det som skjer er at f.eks. norske tegn og mellomrom "oversettes" til et "dataspråk" som kalles UTF-8 (en venn av meg ville kalt det jeg sa nå datalesisk ;) ). Har ikke jobbet med sånt på noen år, så det kan hende jeg ikke bruker riktige begrep, men jeg vil tro at det er som å omsette til morsekode for å kunne sende vha lyd eller lys, .---/.-/.-./.-..// Stoler på at andre retter på meg om jeg bommer her - god 17. mai! Mvh Siri Johannessen (Siri J) 17. mai 2017 kl. 09:57 (CEST)
EL
Hei, i denne Folketellingen fra 1900 finner jeg "EL" som tilleggsopplysninger til to beboere på eiendommen "Gudvang" i Vestfold. [1]. Hva står de bokstavene for? Takk! Mvh. Morten Bakkeli (Mbakkel2) (diskusjon) 21. april 2017, kl. 09:20 (CEST)
I denne folketellingen er EL forklart med enslig [[2]]. Mvh Per-Morten Tennøy (Pmt) (diskusjon) 17. mai 2017 kl. 00:26 (CEST)
- Her er digitalarkivets liste over forkortelser og spesialtegn. EL er som Pmt sier enslig, men i tillegg losjerende, dvs at vedkommende ikke er en del av familien som den bor hos. Kanskje "leieboer" vil være et godt begrep i dag. Mvh Siri Johannessen (Siri J) 17. mai 2017 kl. 08:56 (CEST)
Bilder fra Commons
Hei! Kan jeg laste opp de bilder fra Commons hit? Mvh Per-Morten Tennøy (Pmt) (diskusjon) 17. mai 2017 kl. 03:16 (CEST)
- Det kan du (litt mer om hvordan her), men det er jo artig å få illustrasjoner på lokalhistoriewiki som ikke er brukt andre steder også - så ta gjerne med deg kamera på tur om du kan ;) Dersom det er en kategori du vil vise til på Commons, kan du bruke {{Commons}} slik som i Haakon VII#Eksterne lenker. Mvh Siri Johannessen (Siri J) 17. mai 2017 kl. 10:09 (CEST)
- Takk for svar. Det er lokale bilder jeg vil laste opp. Og helst mine egne om jeg har anledning til å få tatt de selv. Mvh Per-Morten Tennøy (Pmt) (diskusjon) 17. mai 2017 kl. 10:56 (CEST)
Lokal workshop om wikiarbeid?
Hei! Jeg tenker på å invitere til en lokal workshop om wikiarbeid, en gang utpå høsten.
Tenkte å drøfte "wiki-ideen", se hva som er lagt ut, demonstrere hvordan man legger ut + drøfte hvordan vi kan skape større Grimstad/Fjære-trøkk her. Dette blir nok i samarbeid med Fjære historielag, men ekstremt åpent og samarbeidsfokusert i regionen...
Noen som har noen tips? Jarl V. Erichsen (diskusjon) 12. jul. 2017 kl. 17:39 (CEST)
- Hei, dette har blitt liggende i sommerferien. Vi har en god del erfaring med lokale kurs, og kan sikkert bidra med erfaringer om dette. Du kan gjerne sende meg en e-post, så kommer vi i gang. Chris Nyborg (diskusjon) 31. jul. 2017 kl. 14:45 (CEST)
Oppi Kunstforlag AS
Det finnes forsåvidt en artikkel på sjefen sjøl, Eberhard Bredesen Oppi, men Oppi Kunstforlag er stadig tilbakevendende i lokale fotosamlinger. I Postkortets historie i Norge heter det "Oppi, Eberh. B., Kunstforlag, Kristiania/Oslo. Het antagelig først Nordisk Kortforlag. Begynte som barber og sigarhandler og hadde bl.a. agentur for utenlandske hus, ved siden av å være en av de store utgiverne av alle typer postkort fram til ca. 70???" - Det heter også at de kjøpte opp en del postkort-rettigheter rundt omkring, men hvem sitter på rettighetene nå? 29. aug. 2017 kl. 22:09 (CEST)
- Vi har en liten snutt om forlaget også, Eberh. B. Oppi (forlag) («Oppi kunstforlag» brukes ofte, men ser ikke ut til å ha vært et reelt firmanavn; forlaget var bare en del av firmaet, de drev også blant annet med salg av kontorrekvisita). Forlagets rettigheter handler om retten til å trykke postkort, opphavsretten til selve bildet kan man ikke avhende så den ligger hos fotografen uansett. Bildene i seg sjøl er nok frie alle sammen; de ble publisert uten fotografens navn, og da er det 50 år etter publikasjon som gjelder (70 med verkshøyde). Skulle fotografen være kjent er det fotografens dødsår som gjelder, men med publikasjon før 1940 er det liten fare for at ikke bildet er fritt uansett; for foto er kravet 50 år fra bildet ble tatt og 15 siden fotografen døde. Nordisk Kunstforlag var forøvrig på Oppis tid et svensk forlag (det norske forlaget Valhall Nordisk Kunstforlag ble ikke grunnlagt før i 1967). Det er mulig at Oppi kjøpte opp rettigheter fra dem, eller hadde agentur, men det var ikke samme forlag. Chris Nyborg (diskusjon) 30. aug. 2017 kl. 09:16 (CEST)
Bug
Se vennligst her, hvor Mal:Trenger referanse sist i et avsnitt skaper sammentrekning av det aktuelle avsnittet og det påfølgende. Merci. Andreas N. 7. okt. 2017 kl. 20:06 (CEST)
Riksarkivarens gamle arkeologibilder av Gamle Oslo
Jeg kikket litt på noen av Riksantikvarens bilder fra Gamle Oslo som er feiltægget til Mariakirken (Oslo). Det første viser tilsynelatende området ved Lokomotivverkstedet (Oslo kongsgård) og de to andre viser det som for meg framstår som restene av Nikolaikirken (Oslo) (eller en tilfeldig steinkjeller?), og Nikolaikirke-artikkelen har til gjengjeld et bilde av Clemenskirken (Oslo) som Bull feilidentifiserte. Alle disse gamle utgravningsbildene fra Sørenga må ses i sammenheng, så jeg har ikke lyst til å gå inn og redigere i hvert enkelt uten videre. Er det noen dugnader eller liknende på disse? Jeg har forsøksvis endra beskrivelsen på det første bildet, men er usikker på om det er veien å gå.
Før utgravningene i 1961-63, i 1968-69 og i 1971.
Før utgravningene i 1961-63, i 1968-69 og i 1971.
Før utgravningene i 1961-63, i 1968-69 og i 1971.
Ruinene av Nikolaikirken under utgravningene i 1920. Fra Edv. Bull: Oslos historie, 1922.
mvh Håvard Håvard Kongsrud (Havre) (diskusjon) 13. feb. 2018 kl. 14:08 (CET)
- Det er ikke noen dugnad spesielt på disse, men vi kan gjerne ta en minidugnad - både med riktige beskrivelser på bildesidene og en sjekk av at de ligger i riktige artikler. Dette gjelder både Riksantikvarbildene og materialet fra bøker på Bokhylla. Har du noe forslag til en god framgangsmåte som sikrer at vi får med oss alt? Hvis det er lurt å sette opp en egen side for det kan jeg gjerne gjøre det. Chris Nyborg (diskusjon) 13. feb. 2018 kl. 14:21 (CET)
- Takk for kjapt svar, Chris. Det var Siri Is kategoriseringsarbeid som gjorde meg oppmerksom på problemet. Jeg har jo null erfaring med større materialmengder her på wikien, men det er vel naturlig å korrigere beskrivelsene på billedsiden opp mot Riksantikvaren og så gå gjennom anvendelsen, bilde for bilde? Hvor langt er det i så fall greit å kopiere Riksantikvarens billedbeskrivelse? For min egen del er jeg jo mest interessert i det som nå ligger i kategorien Middelalderens Oslo. Det er kanskje greit å ordne arbeidet etter kategori? Håvard Kongsrud (Havre) (diskusjon) 13. feb. 2018 kl. 20:57 (CET)
- Kategoriene er et greit utgangspunkt, da får man en rimelig avgrensa mengde. Det kan også være en del å hente i galleriene over bilder fra Nasjonalbiblioteket, som er sortert etter bok. Leter man etter Oslo-historie der får man det gjerne greit avgrensa. Galleriene er samla på Lars Jynge Alviks bot (Larsbot). Riksantikvarens bildebeskrivelse kan brukes helt fritt. Der det ligger feil beskrivelser kan det ofte være greit å nevne det, f.eks. at det er Clemenskirken med en parentes om at det var originalpublikasjon ble feilidentifisert som Nikolaikirken. Da slipper vi "omkamp" om hva det er bilde av. Chris Nyborg (diskusjon) 14. feb. 2018 kl. 09:59 (CET)
Sletting
Hei. Det bør innføres en fast dag i uken for sletting av overflødige artikler og kategorier. Andreas N. 22. feb. 2018 kl. 16:16 (CET)
- Hei og beklager sen reaksjon på denne, men dette skal vi få prioritert høyere i vedlikeholdsrutinene. Takk for tilbakemelding! :) Marianne Wiig 9. mar. 2018 kl. 13:37 (CET)
Bruk av Semantic MediaWiki og registrering av slektsskapsforhold
Jeg anbefaler sterkt å installere utvidelsen Semantic MediaWiki som gir økte muligheter for strukturering av informasjonen som ligger i artiklene. Denne vil også gjøre det lettere å etablere slektsinformasjon om det blir aktuelt her.
- Hei! Vi brukte semantisk wiki et par år fra 2011. Jo større wikien ble, jo tyngre ble denne utvidelsen. Vi veide derfor fordeler og ulemper mot hverandre, og bestemte oss for å avvikle tilleggene. Signaturknappen har forsvunnet fra deler av wikien ifbm en oppgradering. Vi skal få den på plass igjen! Inntil videre finner du en snarvei under Wikimediakode nederst på siden. Marianne Wiig 12. apr. 2018 kl. 11:52 (CEST)
- Hva ble SMW brukt til og hvor lang tid brukte den lengste spørringen? Even Thorbergsen (diskusjon) 12. apr. 2018 kl. 12:36 (CEST)
- Så vidt jeg husker brukte vi det til registrering av kulturbåter og bibliografier. Men etter å ha prøvd det ut konkluderte vi med at utbyttet ikke var verdt den økte kompleksiteten. Dessuten var vi indirekte i kontakt med utvikleren og fikk vite at en generell bruk hos noen på vår størrelse ikke hadde latt seg gjøre da svartiden hadde blitt for stor.Jon Christian Brekke (Jobr) (diskusjon) 12. apr. 2018 kl. 15:49 (CEST)
Mal:Anetabell
{{Anetabell}} er lite brukervennlig. I tillegg tar den forbasket stor plass. Til underretning. Andreas N. 19. apr. 2018 kl. 14:01 (CEST) Tilføyelse: Blir det kanskje å komme automatisk genererte anetavler/etterkommertavler i forbindelse med HBR? Andreas N. 19. apr. 2018 kl. 14:08 (CEST)
- Beklager sent svar på denne... Anetabell-malen er bare brukt i én artikkel, og da som en test. Vi ønsker i utgangspunktet ikke utstrakt bruk av slektstrær i wikien. Det passer bedre på Slektshistoriewiki og andre rene slektshistorie-nettsteder. Men det kan selvsagt være nyttig å vise slektsrelasjoner grafisk også på Lokalhistoriewiki. Anbefaler deg da å bruke {{Anetavle}}, som for eksempel er brukt i artikkelen om fru Inger til Austrått. --Marianne Wiig 8. jun. 2018 kl. 17:08 (CEST)
- Når det gjelder HBR er det per i dag ikke mulig å generere slektstavler automatisk. Det kan bli mulig å gjøre det etter hvert, men enn så lenge er det en for liten del av HBR som er ferdig sammenslått til at det fungerer særlig godt. Det vil fort bli slik at vi skaper inntrykk av å ha gode anetavler, mens det i realiteten er mye informasjon som mangler. Aktiviteten på HBR er stadig økende, og hvordan vi kan nyttiggjøre oss informasjon derfra er noe vi må ta med oss videre. Chris Nyborg (diskusjon) 11. jun. 2018 kl. 13:30 (CEST)
Når er en person eller hendelse verdig å utgjøre en artikkel i lokalhistoriewiki?
Wikipedia krever at en person, hendelse eller annet er leksikonmateriale før den tillates representert med egen artikkel. Er det satt opp kriterier for artikkelverdighet i lokalhistoriewiki? --Even Thorbergsen (diskusjon) 24. apr. 2018 kl. 17:12 (CEST)
- Hei, vi har et helt annet krav. Vi pleier ofte å si at kriteret er «har hatt puls» – litt flåsete, men poenget er at dersom noen er interessert i å skrive artikkelen, er det nok. Det viktige her er at artiklene har en lokalhistorisk relevans, helst direkte, men alternativt som del av en større gruppe artikler på wikien. Som et eksempel på hvor lav terskelen er: Rasmus Olsen (1733–1733) levde bare i tre dager, men han er en del av befolkninga i Sandefjord 1701–1845 som kartlegges i et prosjekt; hans korte liv er det eneste bevis vi har for at foreldrene hans var gift med hverandre og han er et eksempel på fenomenet barnedødelighet.
- Det finnes én begrensning ut fra andre faktorer, nemlig når det gjelder artikler om nålevende personer. Da kommer personvernlovgiving inn; for personer med et offentlig virke er det i utgangspunktet greit (men man skal være forsiktig med sensitiv informasjon), mens for nålevende personer som ikke lever sine liv i offentlighetens lys må vi noen ganger si nei. I og med at vår kontekst er lokalhistorie kan dette med offentlig person strekkes nokså langt; for eksempel er det ikke urimelig at ledere i historielag, lokalpolitikere og andre som er lokalt kjent får artikler, men dersom det kommer krav fra personen selv om sletting kan det hende at vi må fjerne dem. Chris Nyborg (diskusjon) 25. apr. 2018 kl. 09:33 (CEST)
Fotografdugnaden i mål!
Jippi! :) Den 6. juni ble de siste fotografene fra Preus museums fotografregister ferdig formatert, slik at alle de godt over 5000 artiklene som i 2014 ble masseopplastet via Nasjonalbiblioteket, i dag er tilpasset Lokalhistoriewiki. Stor takk til både eksterne og interne brukere for utrettelig og etteretterlig innsats med å omskrive, wikifisere, lenke, kategorisere, legge inn bilder og sjekke opplysninger mot folketellinger og andre kilder! Gjennom dugnaden har dere også hevet kvaliteten på artiklene. Mange av dem er betraktelig utvidet, og lenkingen har avdekket nettverk og samarbeid som ikke kom fram i den opprinnelig databasen. En god del feil er også blitt rettet opp og dubletter fjernet. Kort sagt: Dere har gjort en formidabel innsats gjennom disse fire årene! :) Her i wikien har vi likevel ikke for vane å hvile på laurbærene. Allerede samme dag opprettet Chris en ny arbeidsoppgaveliste. Den inneholder spirer og artikler uten bilde. Dessuten fotografene vi mangler dødsår på. Det er altså fortsatt noe å henge fingrene i for alle med interesse for fotografer! --Marianne Wiig 8. jun. 2018 kl. 16:59 (CEST)
50.000!
Akkurat da sommervarmen var på sitt mest intense, runda vi 50.000 artikler! Gratulerer til blant annet brukerne Pål Giørtz (PaulVIF), Andreas Martinsen (Andreas Mar-Nor) og Roy Olsen (Rool), som bidro sterkt til målgangen 29. juli.--Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 31. jul. 2018 kl. 14:02 (CEST)
- Gratulerer. Ja, man kan bli døsig i denne varmen. Jeg må nok gjennomgå mine juliartikler når været blir kjøligere. Vet du hvilken artikkel som ble nr. 50.000? Mvh. oppretter av artikkel nr. 30.000 i 2015: Andreas N. 31. jul. 2018 kl. 14:35 (CEST)
- Gratulerer fra meg også til dere tre og til alle wikibrukere som har bidratt jevnt og trutt! Vi landet på delt seier denne gangen, siden det bare var piksler som skilte dere. :) Vil også benytte anledningen til å takke for strålende innsats med organiseringen av bildugnaden i juli, Andreas! Den har resultert i mange fine artikler, bilder og en omfattende bibliografi. --Marianne Wiig 31. jul. 2018 kl. 14:51 (CEST)
- Bare hyggelig. 1,5 artikkel pr. dag (33 artikler fordelt på 22 virkedager) er ikke ille til å være midt i en ferie. Artiklene fikk også god kronologisk, geografisk og tematisk variasjon. Dugnaden har nok bekreftet min mistanke om det er få som har bilhistorisk kompetanse – og enda færre som har interesse. I alle fall har Lokalhistoriewiki heretter et bedre utgangspunkt enn før, ikke minst med egen bibliografi som du nevner. Andreas N. 13. aug. 2018 kl. 10:18 (CEST)
Wikiverksteder høsten 2018
Vi inviterer til wikiverksted 12. september, 17. oktober og 14. november. Både erfarne og nye brukere kan møte opp og jobbe med ulike typer artikler og bilder, mens noen av oss på NLI er tilstede for å svare på spørsmål og hjelpe til om dere støter på humper i veien. Alle verkstedene er lagt til Målstova i Nasjonalbiblioteket i Oslo og foregår mellom kl. 15 og 17. Husk å ta med egen pc! --Marianne Wiig 24. aug. 2018 kl. 13:47 (CEST)
Oppdatering av bibliografistrukturen
Hei - går det føre seg ein systematisk oppgradering av denne strukturen? Eg ser t.d. de kan dukke opp sterkt utvida form, døme Hurum. Bør vi eksterne brukarar prøve å utvide "våre" bibliografiar med same / liknande struktur? Vh --Arnfinn Kjelland (diskusjon) 27. aug. 2018 kl. 08:49 (CEST)
- Hei igjen! Det er ikke lagt opp til en gjennomgående og systematisk endring av strukturen i bibliografiene så langt, men det er åpent for alle å legge til bidrag eller endre oppsettet når det blir veldig mye innhold på sida. Det kan bli veldig lange lister sortert alfabetisk i det opprinnelige oppsettet, så det vil hjelpe mye med emneinndeling, for eksempel slik Skedsmo har gjort det. Mye av det som er lagt inn på Hurums bibliografi nylig kunne også passet inn i det opprinnelige oppsettet, men det blir mer et layout-spørsmål, men kunne brukt underoverskrifter. Det meste av lokalhistorisk litteratur passer inn under overskriften Norsk lokalhistorisk litteratur 1900-. På NLI setter vi pris på om de enkelte bibliografiene blir "adoptert" og fulgt opp lokalt. Det er begrenset hvor mye vi rekker å oppdatere hver enkelt lokal-bibliografi, men vi patruljerer jevnlig og lenker til nettbiblioteket nb.no. Ønsker man å dele opp bibliografiene i emner eller type utgivelser er det åpnet for det, bare det er et oversiktlig og ryddig oppsett. Med tanke på alle forestående kommunesammenslåingene kan det være lurt å se nærmere på oppsettet av bibliografiene, særlig de mest innholdsrike, ingen tvil om det! Vi tar gjerne i mot innspill!--Siri Rutledal Iversen (diskusjon) 27. aug. 2018 kl. 17:27 (CEST)
Struktur på artikler om gårder med svært mange bruk?
Jeg har kanskje en alternativ arbeidsform, men jeg jobber online og skriver inn ymse opplysninger ettersom de dukker opp og tiden tillater. Jeg forstår vennlig kritikk for at det kan bli for mange spirer. Men jeg ser at artikler kan vokse slik. Og jeg håper det oppfattes som en invitt til dugnadsarbeid, noe jeg antar wiki er.
Men så er det gårdshistorien. Hva slags struktur bør den være i? Eksempelvis samler jeg notater om Fevik, som allerede pr 1950 hadde mer enn 150 bruk.
Alternativer:
- Skulle jeg operere skriveprosessen med 150 ulike artikler som måtte søkes fram hele tiden, ville det bli krevende. Det ville jo også bli en flom av artikler som starter på "Fevik" i kategorilister..... Men kanskje?
- Ellers har jeg samlet notatene pt i én felles artikkel. Den begynner å bli svært uoversiktlig.
- Jeg kunne laget en navigasjonsmal som lå på alle bruks-artiklene under gården?
- Jeg kunne laget én tabell/oversiktsartikkel som jeg stadig brukte som utgangspunkt for skrivingen
- Jeg kunne legge noen av disse navigasjonshjelpemidlene på baksiden, i samtalerommet?
- Annet?
Noen som har gode råd, gode eksempler eller referanse til fastere praksis på dette?? Jarl V. Erichsen (diskusjon) 29. aug. 2018 kl. 21:45 (CEST)
- Hei Jarl! Jeg vet ikke om du har brukt wikiens hjelpeartikkel om gårder. Hvis ikke, kan den kanskje være et greit sted å begynne. Vi har mange varianter av gårdslister. En av de mest omfattende er Eigedomar nemnt i Heimar og folk i Bykle. Om du sorterer den på gnr, vil du se at f.eks. gnr 2 har veldig mange bruk. Gårdshistorie er ikke det greieste å jobbe med. Det er mange varianter, og ofte krever de ulike løsninger. Kanskje du har mulighet til å komme på et av wikiverkstedene vi arrangerer i høst? I så fall kan vi få vist i praksis hvordan dette kan bygges opp. Dette ble ganske kort i første omgang, men satser på å få svart grundigere over helgen. --Marianne Wiig 31. aug. 2018 kl. 17:26 (CEST) PS:
- Takk! Nyttig å se og høre hvordan andre gjør det, samt teknisk/praktiske muligheter. Mitt fokus var kanskje mest hvilken artikkelstruktur og navigasjonssystem jeg kan lage mellom de ulike bruk under samme gård. Slik at det både er rasjonelt under arbeid og oversiktlig for lesere/videre bruk. Jarl V. Erichsen (diskusjon) 1. sep. 2018 kl. 00:04 (CEST)
- Er det mulig å lage slike navigasjonsmaler nederst i artikkelen - som kan vises/skjules? Skjult vil den jo da bare vises som ca én linje. Hadde vært interessant å utforske. [[3]] Jarl V. Erichsen (diskusjon) 1. sep. 2018 kl. 09:46 (CEST)
- Vi har valgt å ikke bruke sammenklappbare maler og tabeller. De har sine positive sider, men også sine negative i form av at de ofte kan bidra til å skjule informasjon. Vi er også skeptiske til å bruke for mange navigasjonsmaler i artikler, og spesielt hvis de blir store - som det jo kan bli her. Det gjør hele systemet tyngre, ikke minst for de mange brukerne som leser wikien på telefon eller nettbrett. Det finnes andre løsninger: For å følge opp Mariannes eksempel kan jeg vise til Byklum (Bykle gnr 14), der det er en tabell over alle eiendommer på gården. Da er det en mulighet å bare henvise dit i alle artikler om de enkelte eiendommen. Det blir jo gjerne en henvisning i form av lenke til matrikkelgården, men man kan også legge en «se også»-henvisning til tabellen i de enkelte artiklene. Erfaringsmessig blir det også ofte vanskelig å drive begrensningas kunst i slike maler - de vokser seg for veldig store. Vi har ikke lagt ned noe forbud, men det er verdt å tenke på alternativer. Chris Nyborg (diskusjon) 3. sep. 2018 kl. 13:21 (CEST)
- Takk! Jeg merker meg dette, og skal omarbeide slik at det blir én felles side der lenke til underbruk kommer. Som du kanskje ser, har jeg utforsket muligheten med å lage navigasjonsmal, dog pt bare med de første femti bruk. Siden denne ligger som mal på sidene, er det også enkelt å endre denne til kun å være en peker til felles oversiktsside.
-
- Men jeg ser nå et annet problem som jeg har tenkt for lite på. Hvordan navngi underbrukssidene....? Det blir nesten meningsløst om alle underbrukene på Fevik kommer under bokstaven "B" for bruksnummer i listene. Må kanskje døpe om og evt legge til en sorteringskommando? Står disse tingene omtalt i veiledere? Jarl V. Erichsen (diskusjon) 3. sep. 2018 kl. 13:31 (CEST)
- Navn er nevnt på hjelpeside for titler. Hovedformen er gårds-/bruksnavn (kommunenavn gnr. x/x), jf. byklelista. Da får man dem automatisk sortert etter bruksnavn, og i tillegg vil man få treff i søkefeltet når man begynner å skrive inn bruksnavnet. Chris Nyborg (diskusjon) 3. sep. 2018 kl. 14:15 (CEST)
- Byklelista: Er den automatisk skapt etter stikkord i mal for bruksopplysninger i hver artikkel? Jarl V. Erichsen (diskusjon) 3. sep. 2018 kl. 19:18 (CEST)
- Ja, den genereres ut fra opplysningene i {{infoboks gard}} som ligger i hver artikkel. For å gjøre det brukes malen
, som henter inn alt fra kategoriene garder, husmannsplasser og boliger i et område. Det er også en grei sak å lage modifiserte versjoner av denne. Chris Nyborg (diskusjon) 6. sep. 2018 kl. 15:05 (CEST)