Forside:Bærum kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås Om Bærum kommune Bærum kommune er en kommune i Viken fylke, før 1. januar 2020 i Akershus. Kommunen grenser til Asker, Lier, Hole, Ringerike, Oslo og – på andre siden av Oslofjorden – Nesodden. Administrasjonssenteret er Sandvika, som i dag har status som by. Første del av Bærum rådhus (arkitekt Magnus Poulsson) stod ferdig i 1927. Sandvika og området østover langs E 18 er en del av tettstedet Oslo. Navnet Bærum kommer av norrønt Berg(h)eimr eller Berg(h)eimsherað, sammensatt av 'berg' og 'heim'; dette er trolig opprinnelig et bygdenavn. En innbygger i Bærum kalles bæring. I Bærum finnes en steintype som er karakteristisk for Osloområdet - rombeporfyr (en lavastein som ble skapt da Oslofeltet var vulkansk aktivt i permtiden og en supervulkan hadde sitt utbrudd).   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Solbergbakken i 1918, etter den første utvidelsen. Fra Norske skiløpere, utgitt 1956. Solbergbakken var en hoppbakke i Solbergåsen i Bærum. Den var Bærums og en av landets første permanente skibakker. Bærums Skiklub kjøpte grunnen av gården Solberg for kr 5500 i 1901. Bakken ble påbegynt allerede 1886, og det første Solbergrennet ble holdt 12. februar 1888. Bakken var de første årene verdens største, og Olaf Tandbergs bakkerekord fra 1900 på 35,5 meter var verdensrekord.Det siste store Solbergrennet ble arrangert i forbindelse med skiklubbens 70-årsjubileum i 1955. Senere ble den hederskronte bakken igjen pionéranlegg med plastdekke (1977) og samlet hoppere fra hele Østlandet, men nye og større plastbakker ble mer populære, og siden 1992 har ikke Solbergbakken vært i bruk – verken sommer eller vinter.   Les mer … Ulvestua på Isi ble gjenoppbygd i 1984 og har et solid gjerde på alle kanter. Skulle man likevel være uheldig å ramle oppi så er stigen god og ha. Foto: Siri Iversen (2022) I Bærum er det ei ulvestue på Isi. Den ble registrert først i 1962 av Elisabeth Skjelsvik. 1982 gjennomførte Universitetets oldsakssamling en utgraving av ulvegraven, som var ferdig rekonstruert 1984. Funn av delvis brente stokker under gulvet viser at gropen var brukt til ulvestue tidligere. At gropen er brukt til to bygg, tyder på at stedet ble ansett som egnet til å fange ulv.   Les mer … Otto Harald Coucheron. Foto: Studenterne fra 1883 (1908) Otto Harald Coucheron (født 25. november 1865 i Tromsø, død 23. mars 1948 i Aker) var adjunkt, lærerskolerektor, idrettsleder, kirkeverge og samfunnsstøtte, hovedsakelig i Hønefoss og Holmestrand. Han var sønn av skoledirektør Peter Jacob Barthold Coucheron (1828–) og dennes første kone Nina Falsen (1843–1868). Slekta kom til Norge med Willem Coucheron (1625–1689) i 1657. Otto Coucheron vokste opp i Bergen hvor han gikk Holcks forberedelsesskole fra 1872 og Bergens katedralskole fra 1874. Fra 1876 til eksamen artium i 1883 gikk han på Kristiania katedralskole. Etter ex.phil. i 1884 tok han videre cand.theol.-graden på universitetet i 1888, praktisk-teologisk seminar i 1889 og Den gymnastiske Centralskole i 1890. Til tross for embetseksamen fikk Coucheron tittelen adjunkt, og da først i 1902.   Les mer … Philip Hansteen. Foto: Ukjent/Kobro 1908. Philip Hansteen (født 18. oktober 1866 på Hå prestegård i nåværende Hå kommune på Jæren, død 1. januar 1941 i Bærum kommune) var lege. I første del av karrieren var han distriktslege ulike steder i Nord-Norge, deretter var han i en årrekke tilknyttet ulike psykiatriske sykehus, blant annet var han overlege ved Presteseter sykehus i Vestre Toten, senere overlege ved Østmarka sykehus i Trondheim. Philip Hansteen var født i Hå på Jæren, men ved folketellingen for 1875 er han registrert i Mandal, der faren var prost og sogneprest på det tidspunktet. Hansteen tok examen artium ved Bergen katedralskole i 1885, anneneksamen i 1886 og medisinsk embetseksamen i Kristiania i 1892. Rett etter endt studium arbeidet han for distriktslegen i Trondenes (i nåværende Harstad kommune) Fra juli 1893 ble han midlertidig konstituert som distriktslege i Berg distrikt på Senja, med bopel i Torsken. I mai 1896 ble han kongelig konstituert i det samme embetet.   Les mer … Nedre del av Lysakerelva med Lysaker Kemiske Fabrik. Foto: Anders Beer Wilse/Oslo Museum (1925) Lysakerelva er ei drøyt sju kilometer lang elv som renner fra Bogstadvannet i Oslo til Oslofjorden. Den renner ut i fjorden ved Lysaker i Lysakerfjorden, mellom Snarøya og Bygdøy. Den utgjør nedre del av Lysakervassdraget som har Sørkedalselva med Langlielva og Heggelielva som øvre del. Navnet er etter gården Lysaker nederst ved elva i Bærum, der jernbanestasjonen ligger i dag. Lysaker kommer ifølge Oluf Rygh av gammelnorsk Ljosaker, en lys kornåker. Frem til langt ut på 1800-tallet var navnet på elva Foð eller Fað, som betyr grense eller gjerde, noe man finner igjen i gården Fåbro som ligger ved elvebredden. Siden 1874 har elva markert grensa mellom Aker/Oslo og Bærum, og tidligere var den gårdsgrense og grense mellom prestegjeldene Aker og Asker.   Les mer … Minnesmerket over Øyvinn Øi på Kalbakken i Oslo ble reist 9. april 1996, like ved der han ble drept. Foto: Stig Rune Pedersen (2015) Øyvinn Øi (født 19. juni 1901 i Hadsel i Nordland, død 9. april 1940) var hæroffiser med solid militær utdanning fra både Norge og Frankrike. Han gjorde seg bemerket da han i 1939 advarte i et foredrag i Oslo Militære Samfund om hvordan et eventuelt angrep på Norge ville kunne foregå. Den 9. april 1940 ble han selv den første norske hæroffiser som ble drept i kamp med tyskerne. Øyvinn Øi var sønn av prest, senere lektor Gunnar Larssen Øi (1874–1966) og Thora Elise Lind (1878–1969), og ble gift i 1925 med farmasøyt Aagot Hesselberg (1899–1976). Han var far til økonomen Tor Hesselberg Øi (1939-2012).   Les mer …		Se også Liste over artikler om Bærum kommune Bibliografi: Bærum kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Bærum kommune Bærum kommune Avløs ingen underkategorier Bekkestua ingen underkategorier Blommenholm ingen underkategorier Bryn kirkegård (Bærum) ingen underkategorier Bærums Verk ingen underkategorier Eiksmarka ingen underkategorier Fornebu og Snarøya ingen underkategorier Fossum–Ila Grini fangeleir Gjettum ingen underkategorier Grav og Voll ingen underkategorier Grini (Bærum) ingen underkategorier Grini fangeleir Bilder fra Griniboka Grinifanger Haslum Haslum kirkegård Haslum kirkegård ingen underkategorier Hosle ingen underkategorier Høvik ingen underkategorier Jar ingen underkategorier Jong og Bjørnegård ingen underkategorier Kjaglidalen ingen underkategorier Kolsås ingen underkategorier Kolsåsbanen ingen underkategorier Kolsås–Dælivann ingen underkategorier Lommedalen ingen underkategorier Lysaker ingen underkategorier Lysakervassdraget ingen underkategorier Malurtåsen ingen underkategorier Rud–Hauger ingen underkategorier Rykkinn ingen underkategorier Røabanen ingen underkategorier Sandvika (Bærum) ingen underkategorier Sandviksvassdraget ingen underkategorier Slependen ingen underkategorier Solberg og Vestre Løkeberg ingen underkategorier Sollihøgda ingen underkategorier Stabekk ingen underkategorier Steinsskogen gravlund ingen underkategorier Tanum (Bærum) Tanum kirkegård Terrorangrepene 10. august 2019 ingen underkategorier Vøyenenga–Skui ingen underkategorier Østerås ingen underkategorier   Andre artikler Nes (gård i Bærum) Njords vei (Bærum) Nesbakken (Bærum) Bekken under Ringstabekk Caroline Øverlands vei Bekkestua videregående skole Nadderud Arena Edelgranveien Charles Foss Blommenholm Kolonial Blommenholm postkontor Ingerlien (vei i Bærum) Bryn kirkegård (Bærum) Ella Krohn Karl Hovelsen (1877–1955) Skogsvingen (Bærum) Fornebuveien Wilhelm Piro Jøssingveien (Bærum) Nils Lassons vei Harald Heide-Steen jr. Charlotte Skotvedt Asbjørn Tunold Gullbakken (Bærum) Ole Adolf Julsrud Brikt Jensen Johan Kirkerud (1875–1944) Clarin H. Vogt Anna Paulsdatter Vogt Krefting Folkets Hus (Sandvika)