1901: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 4: | Linje 4: | ||
| romertall = MCMI | | romertall = MCMI | ||
}} | }} | ||
{{forside|1901}} | |||
<onlyinclude>{{thumb|Klara nærbilde.jpg|Klara Haugom fra Gjøvik var en av de hundre kvinnene som ble valgt inn i kommunestyrer rundt om i landet i 1901.|Mjøsmuseet}} | |||
I '''[[1901]]''' hadde kvinner for første gang stemmerett i lokalvalg. Menn hadde fått alminnelig stemmerett tre år tidligere, og det skulle drøye til 1913 før kvinner fikk samme rettighet. I 1901 måtte kvinner ha inntekt på minst 300 kroner årlig på landet og 400 i byene, og de måtte ha betalt skatt. Stemmerettsalderen ble satt til 25 år, det samme som for menn. Endringa i 1901 var et stort skritt framover for kvinners rettigheter. [[Liste over de 100 første kvinner i kommunestyrene|Hundre kvinner]] ble valgt inn i kommunestyrer rundt om i landet, og prosessen som førte til lik stemmerett i 1913 var godt i gang.</onlyinclude> | |||
== Begivenheter == | |||
* [[5. januar]] – Avisen ''[[Østlendingen]]'' utkom for første gang. | |||
* [[19. mars]] – Den katolske søsterordenen [[St. Franciskus Xaveriussøstrene]] ble grunnlagt. | |||
* [[25. mai]] – [[Lagtinget]] vedtok med 15 mot 14 stemmer å gi kvinner begrenset stemmerett ved kommunevalg. Stemmealderen var 25 år | |||
* [[1. september]] – Første begravelse på [[Stalsberghagen gravlund og krematorium|Stalsberghagen gravlund]] på [[Strømmen]] fant sted. | |||
* [[18. oktober]] – [[Tønsberg-Eidsfossbanen]] ble åpna. | |||
* [[21. desember]] – Kvinner kunne for første gang stemme ved [[kommunevalg]]. Kvinners stemmerett var inntektsbegrenset. | |||
* [[Bybrannen i Bergen 1901|Bybrann]] i [[Bergen]]. | |||
* [[Sandsundværulykka]] | |||
* Sekstende bind av ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'', det siste i den opprinnelige serien, ble gitt ut. | |||
* Den jødiske menigheten [[Adath Jeschurun]] ble grunnlagt i [[Oslo|Kristiania]]. | |||
* [[ Revatal stasjon]] ble åpna. | |||
* [[Sørli trævarefabrik]] ble etablert i [[Rakkestad]]. | |||
* [[Ternholmen fyrstasjon]] i [[Bodø kommune]] ble etablert. | |||
* [[Dr. Dedichens privatklinikk|Dr. Dedichens privatasyl]] ble åpna i [[Trosterudvillaen]] i [[Oslo|Kristiania]]. | |||
* [[Vallersund meieri]] i [[Bjugn kommune|Bjugn]] ble etablert. | |||
==Fødsler== | |||
* [[1. januar]] – [[Hans Moen]], snekker og politiker fra [[Jostedalen]]. | |||
* [[3. februar]] – [[Anton Ragnar Sunde]], prest. | |||
* [[10. februar]] – [[Hans Solgaard Jacobsen]], NS-ordfører i [[Moss]] og fylkesmann i Østfold under okkupasjonen. | |||
* [[14. februar]] – [[Petter Moen (1901-1944)|Petter Moen]], motstandsmann. | |||
* [[18. mai]] – [[Thorstein Eggum]], lærer, skolestyrer og lokalpolitiker. | |||
* [[5. juni]] – [[Herlof Martinsen (bilforhandler)|Herlof Martinsen]], bilforhandler i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]]. | |||
* [[11. juni]] – [[Andrea Christoffersen]], forretningskvinne fra [[Mosjøen]]. | |||
* [[12. juni]] – [[Otto Torvik]], misjonær. | |||
* [[14. juni]] – [[Sverre Lislegaard]], idrettsmann og lensmann i [[Øymark kommune|Øymark]]. | |||
* [[19. juni]] – [[Øyvinn Øi]], offiser. | |||
* [[23. juni]] – [[Reidar Fuhr]], lærer og musiker fra [[Harstad]]. | |||
* [[8. august]] – [[Ernest Orlando Lawrence]], fysiker og nobelprisvinner. | |||
* [[18. august]] – [[Ivar Mediås]], lærer på [[Snåsa kommune|Snåsa]]. | |||
* [[1. september]] – [[Dagmar Andreassen]], lokalpolitiker i [[Harstad]] og stortingsrepresentant. | |||
* [[25. september]] – [[Ingjald Reichborn-Kjennerud (1901-1981)|Ingjald Reichborn-Kjennerud]], tannlege og professor. | |||
* [[6. desember]] – [[Odd Nansen]], arkitekt. | |||
* [[18. desember]] – [[Olav Aadde]], lærer på [[Snåsa kommune|Snåsa]]. | |||
* [[Helga Bakken]], forfatter fra [[Valdres]]. | |||
* [[Sigfred Loe Eier]], redaktør, lokalhistoriker og bygdebokforfatter. | |||
* [[Rudolf Nilsen]], dikter og journalist. | |||
==Dødsfall== | |||
* [[6. februar]] – [[Laura Müller]], økonom. | |||
* [[3. mars]] – [[Rikard Kaarbø]], forretningsmann, [[Harstad]] bys grunnlegger. | |||
* [[9. april]] – [[Halász Ignácz]], filolog. | |||
* [[16. april]] – [[Hans Christian Jahnsen]], skipsbyggmester, lensmann, gårdbruker og lokalpolitiker. | |||
* [[12. september]] – [[Perander Romstad]], husmann i [[Fosnes kommune|Fosnes]]. | |||
* [[Nils Peter Martin Arctander]], lærer. | |||
* [[Bernhard Getz]], jurist og lokalpolitiker. | |||
* [[Carl Otto Lund]], jurist og lokalpolitiker. | |||
* [[Johan Johannessen Peisopp]], jordbruksarbeider på [[Østre Toten kommune|Østre Toten]]. | |||
* [[Jan Greve Skjoldborg]], amtmann. | |||
* [[Peter Soelberg]], ordfører på [[Gjøvik]]. |
Sideversjonen fra 14. feb. 2014 kl. 07:33
1901 MCMI |
◄ | 1880-årene | 1890-årene | ◄ 1900-årene ► | 1910-årene | 1920-årene | ► ◄ | 1896 | 1897 | 1898 | 1899 | 1900 | ◄ 1901 ► | 1902 | 1903 | 1904 | 1905 | 1906 | ► |
Begivenheter i 1901 |
---|
Dødsfall - Fødsler |
Etableringer - Opphør |
Fotografi fra 1901 |
Artikler
De første kvinnene i bystyret i Kristiania ble valgt inn i 1901. Kvinner fikk stemmerett dette året, og ble valgbare til kommunestyrene. I Kristiania ble seks kvinner valgt inn ved valget i 1901. Det var Elise Heyerdahl og Sofie Borchgrevink, som representerte Høire, Margaretha Strøm og Martha Tynæs for Arbeiderpartiet, og Anne Holsen og Ragna Nielsen møtte for Kvindestemmeretsforeningen. I Aker ble det ikke valgt inn noen kvinner i 1901, men tre kvinner var suppleanter. Det var Dina Larsen Hovind (Venstre), Mariane Sophie Mathiesen (Høire), og Karen Mathilde Berntsen (Arbeiderpartiet). Ordfører Andersen Aars åpnet bystyrets møte 30. januar 1902 med følgende hilsen: «Idet vi nu for første gang efter det stedfundne valg gaar til vore forhandlinger, maa det være mig tilladt at udtale et 'velmødt' til kommunestyrets samtlige medlemmer og særlig ønske de kvindelige repræsentanter, som vi nu for første gang ser blandt os, et velkommen i våre rækker.» Les mer …Sandsundværulykka inntraff tirsdag den 22. januar 1901, som følge av en uheldig kombinasjon av springflo, storm og dårlige havneforhold. Resultatet ble det som antagelig er den største ulykka i Herøys nyere historie, der 34 mennesker omkom i et av få eksempler på at havet har tatt livet av fiskere på land. Ulykkas uvanlige beskaffenhet har gitt den en spesiell plass i folks bevissthet også utenfor Herøy. Les mer … | |||||||||||||
Dødsfall
Rikard Olai Wilhelmsen Kaarbø (født 22. mai 1850 på Harstad gård, døde 3. mars 1901 på «diakonisseanstaltens sygehus» i Kristiania) regnes med rette som Harstad bys grunnlegger. Han ble gravlagt på familiegravstedet på Kaarbøgården i Harstad. Han ble gift 25. november 1875 med Anna Elisabeth Aagesdatter Lund (1851-1916), datter av klokkeren i Trondenes Kirke, Aage Lund. De fikk 13 barn. (Skrivemåten ved dåpen var Richard, men han endret selv dette til Rikard.) Rikard Kaarbøs foreldre var Wilhelm Kaarbø (1811-1876) og Martine Kildal (1828–1903). Wilhelm Olsen Kaarbø var fra Lesja i Gudbrandsdalen og kom som ung mann til Trondenes rundt 1830 og kjøpte gården Øvre Harstad i 1841, mens Martine (Kildal) Kaarbø var fra Sandsøy og vokste opp i Sørvik sør for Harstad sentrum. Etter at Wilhelm slo seg ned i Harstad, tok han navnet Kaarbø etter gården han kom fra i Lesja. Rikard var eldst av i alt 10 søsken. Les mer …
Laura Elisabeth Kjerulf Müller (født 22. februar 1822 i Trondheim, død 6. februar 1901 i Drammen) var økonom ved Drammen sykehus. Hun skapte institusjonen Bethesda, et hjem for ubemidlede gamle og syke. Laura Müller ledet pleiehjemmet alene og nesten helt fram til sin død. 21. mars 1900 ble Bethesda rammet av en brann hvor to kvinnelige beboere omkom. I et forsøk på å redde kvinnene ble også Laura Müller skadet. I etterkant av dette ble hun syk, og døde i underkant av et år senere. Frøken Caroline Nilsen tok over som bestyrerinne i oktober 1900. Les mer … Peter Herman Emil Soelberg (født 1837 i Kristiania, død 1901) var ordfører på Gjøvik i 1873. Han er også kjent for sin innsats for norsk fengselsvesen. Soelbergs yrkeskarriere begynte ved Gaustad asyl, der han var undervokter. I 1862 hadde distriktsfengselet på Gjøvik blitt oppretta, og i 1866 kom han dit. Soelberg ble tilsatt som fengselsvaktmester, og hele familien fikk leilighet på fengselsområdet. I 1870 bodde Soelberg her sammen med kona Randi Emilie (f. 1844 i Kristiania) og deres tre barn. Les mer …Halász Ignácz eller Ignaz Fischer (f. 26. mai 1855 i Tés i Ungarn, d. 9. april 1901 i Budapest) var ein ungarsk-jødisk filolog som i Skandinavia særlig er kjent for arbeidet sitt med å dokumentere samiske språk. Ignaz Fischer vart fødd i Tés laurdag den 26. mai 1855. Han gikk på gymnas i Veszprim og Stuhlweissenburg og studerte så ved Universitetet i Budapest. Frå 1877 til 1892 underviste han ved overgymnaset i Stuhlweissenburg, og i 1893 vart han utnemnt til professor i ungarsk filologi ved Universitetet i Klausenburg. Mellom 1880 og 1890 sendte Det ungarske vitskapsakademiet han til Noreg og Sverige for å gjera filologisk feltarbeid blant samane. Les mer …Opphør
|
Fødsler
Rudolf William Nilsen (født 28. februar 1901 i Kristiania, død 23. april 1929 i Paris) var dikter, journalist og kulturformidler. Til tross for at han døde tidlig, regnes han blant de mest betydningsfulle norske lyrikerne i mellomkrigstida, særlig kjent for sine kampdikt for arbeiderklassen og for sine østkantskildringer. Les mer …
Sigrun Karoline Matina Berg (født 18. mai 1901 i Kristiania, død 18. mai 1982 i Oslo) var kunsthåndverker med egen vevstue. Hun var en ledende skikkelse i norsk tekstilkunst i etterkrigstida, ikke minst er hun kjent for skjerfa hun produserte, som var svært populære på 1970-tallet. Produktene hennes holdt høy standard, og bidro til å gjøre norsk design kjent også utenlands. Les mer … Gulbrand Oscar Johan Lunde (født 14. september 1901 i Fana ved Bergen, død 25. oktober 1942 Våge i nåværende Rauma kommune)[1] var kjemiker og politiker for Nasjonal Samling. Gulbrand Lunde var direktør ved Hermetikkindustriens Laboratorium i Stavanger fra 1929 og kulturminister, først som en av de kommissariske statsråder fra 1940, og deretter i Vidkun Quislings andre regjering etter Statsakten på Akershus 1. februar 1942. Han omkom sammen med sin kone samme høst, da bilen de satt i havnet i fjorden på fergeleiet i Våge i det daværende Veøy kommune over til Eidsbygda i det daværende Eid kommune i Romsdal. BakgrunnLunde var født og oppvokst i Bergen i et nasjonalt orientert hjem. Hans far var arkitekt Sigurd Lunde (1874–1936) og moren var sangerinnen Inga Grue (1870–1948). Faren var en kjent arkitekt, og var med på å prege Vestlandet med sin kombinasjon av modernistisk-, klassisk- og jugend-inspirerte stil, blant annet i Ålesund etter bybrannen i 1904.[1] Etter examen artium fra Bergen katedralskole som 17 årlig, med tidenes beste resultat i 1919,[2] arbeidet han en periode som læregutt og industriarbeider ved Laksevåg Maskin- og Jernskipsbyggeri. Han skal her ha opplevd et kultursjokk i møte med de revolusjonære politiske miljøene som preget samtiden.[2] Han studerte deretter fra 1920 først kjemi ved Eidgenössische Technische Hochschule Zürich, og tok derettter en doktorgrad ved universitetet i Freiburg i 1925. Han begynte deretter som assistent ved Mineralogisk institutt ved universitetet i Oslo (UIO) og var i årene 1927 til 1929 var Lunde universitetsstipendiat i organisk kjemi ved UiO.[1] Lunde giftet seg 6. mars 1929 med Marie Honoria Halling Wulfsberg (26. august 1907 –25. oktober 1942).[1] Han takket nei til to professorater,[3] han ble tilbudt et professorat i kjemi i Minneapolis i forbindelse med en foredragsturne han gjennomførte i 1928, og et professorat ved Mineralogisk institutt som han sannsynligvis ville ha gått, men han trakk søknaden[2] og flyttet i stedet til Stavanger og ble direktør for det nyopprettede Hermetikkindustriens laboratorium i byen. Dette var et etter den tids standard et avansert industrielt forskningslaboratorium.[1][4] NS-politiker før krigenI den politiske urolige tiden, særlig også i Stavanger, ble Lunde fanget opp av Vidkun Quislings politiske bevegelse, og sluttet seg til Nasjonal Samling ved stiftelsen i 1933 og ble fra 1935 partiets rikspropagandaleder. Han deltok aktivt som leder av partilaget i Stavanger, og redigerte, sammen med sin kone dagsavisen Vestlandets Avis og tok en rekke andre verv. I kommunevalget i 1934, hvor de oppnådde det beste valgresultat for NS noen sinne, med 12,1 % av stemmene, og fikk nest flest personlige stemmer av NS-kandidatene. Lunde gikk inn i bystyret i Stavanger og satt der fram til 1937, og var et svært aktiv bystyremedlem. Men etter valgnederlaget ved stortingsvalget, og splittelsen av Nasjonal Samling samme år, ble Lunde mer politisk passiv.[1] Lunde hadde ikke tidligere vist så stor politisk interesse, men en forklaring på at han gikk inn i NS kan være hans relasjon til de senere NS-folkene Johan Bernhard Hjort og Valdemar Scheel Hansteen. Hjort mente at samfunnet må styres av fagpersoner, og dette var et synspunkt Lunde så på med stor interesse.[2] Virke under krigenLunde ble 9. april 1940 utnevnt til sosialminister i Quislings kuppregjering, men takket nei. Fra 25. september1940 var han kommissarisk statsråd for Kultur- og folkeopplysningsdepartementet, og kulturminister for Kultur- og folkeopplysningsdepartementet i Quislings regjering fra 1942 fram til sin død høsten samme år. Som kommissarisk statsråd for Kulturdepartementet oppnevnt av reichskommissar Terboven, forsøkte Lunde å skaffe seg kontroll over åndslivet i Norge. Gjennom taler og foredrag trakk Lunde kulturhistoriske linjer fra vikingtiden frem til sin samtid for å underbygge sine meninger om den nasjonale utviklingen. Lunde stod på den kristne og norsk-nasjonale fløy i NS, i motsetning til den pangermanske fløy, frontet av særlig Jonas Lie, Sverre Riisnæs og miljøene rundt Germanske SS Norge og tidsskriftene Germaneren og Ragnarok med redakøren Hans Solgaard Jacobsen. Lundes agitasjon var alltid kraftfull nasjonal, gjerne med henvisninger til Snorre og landnåmsromantikk, trofast mot læresetningen om det nasjonale forfall kan snus til en lysende fremtid om vi bare følger forfedrenes spor og forkaster all jødisk marxisme og angelsaksisk kapitalisme.[1] I forhold til tyskerne stod Lunde på en norsk-nasjonal linje, idet han avviste alt pangermansk samrøre med tyske interesser. Historiker Øystein Sørensen betegner Lunde som den fremste nasjonalistiske ideologen i NS.[2] Lunde tilhørte den nasjonale fløyen i partiet som arbeidet for et selvstendig Norge etter fredsavtale med tyskerne, i motsetning til et tysk overherredømme som den pangermanistiske fløyen ønsket. Som statsråd hadde han ansvar for alt i tilknytning til kulturlivet, noe som ble et satsningsområde under okkupasjonen, og den statlige propaganda virket parallelt med partiets egen. Direktorater for presse, film, teater osv. ble opprettet underlagt Lundes departement, det ble opprett et Kulturting og den ukentlige Filmavisen ble startet. Lunde var som statsråd særlig opptatt av norskdomstiltak – målstrev, folkedans, stedsnavnsforskning og lignende. I 1941 sto Lunde bak en ny rettskrivningordning da han ønsket å sette et nasjonalsosialistisk preg på rettskrivningen. Målet med rettskrivningen av 1941 var å få slutt på «knotet» fra 1938 («det kohtske knot»).[5] Nettopp Lundes ekstreme nasjonalisme og hans brennende ønske om en tilbakeføring av selvstendighet fra tyskerne kan ha bidratt til hans plutselige død. Sammen med at han i 1942 angivelig skulle ha hjulpet den jødiske musikeren Ernst Glaser med å flykte til Sverige, skal dette ha fått tyskerne til å tvile på hans lojalitet. Det er i ettertid hevdet at han planla en flukt til England på den tiden han døde, og slike antityske holdninger være en forklaring på dette.[2] DødsfalletDen 25. oktober 1942 var ekteparet Lunde på vei fra Ålesund til Åndalsnes med bil. Med i bilen satt også NS-fylkesmann/NS-fylkesfører Christian Astrup. På ferjeleiet Våge nær Vågstranda ble de stoppa av en tysk vakt. Bilen sto med forhjulene på ferjelemmen og bakhjulene på kaia, og brått bevegde ferja seg. Bilen gikk i sjøen, og ekteparet Lunde klarte ikke å komme seg ut. De drukna på fem meters dyp. Ulykka ble etterforska av både norsk og tysk politi, og man kom til at det var en feil på den vridbare propellen som førte til at ferja kom i bevegelse. Det ble ikke publisert noen forklaring på ulykka i media, noe som førte til at det oppsto mange rykter og konspirasjonsteorier. Både selvmord og attentat ble omtalt, og noen mente at det kunne ha vært et attentat utført av tyskerne for å kvitte seg med en brysom minister. Denne teorien ble styrket av at også Astrup var med i bilen, som Lunde sto han også for en mer selvstendig linje overfor tyskerne. Men at Astrup kom seg unna, medførte også spekulasjoner. Etter dødsfallet ble det satt opp en bauta ved ferjeleiet. Denne ble sprengt ved frigjøringa, men fundamentene skal være synlige. Ekteparet Lunde ble gravlagt ved Hopperstad kirke. En stortilt minnegudstjeneste, som også ble omtalt som en statsbegravelse, ble gjennomført i Trefoldighetskirken i Oslo 1. november samme år. Referanser
Litteratur
Hans Solgaard Jacobsen (født 10. februar 1901 i Flekkefjord, død 1980 i Moss) var ordfører for Nasjonal Samling i Moss kommune fra 1940 til 1945, og fylkesmann i Østfold fra 1941 til 1945. Jacobsen var som tilhenger av pangermanismen særlig opptatt av den nasjonalsosialistiske rasetenkningen og tilknytningen mellom de nordiske og tyske folkene. Han tilhørte NS' hedenske venstrefløy, og gikk sterkt imot at partiet innførte solkorset som partisymbol. For ham var symbolet for kristent, og Jacobsen skrev i tidsskriftet Ragnarok nr. 3 i 1937 at det var unordisk. Les mer … Märtha (født 28. mars 1901 i Stockholm, død 5. april 1954 i Oslo) var kronprinsesse av Norge fra 1929 til sin død. Svenskfødte Märtha Sofia Lovisa Dagmar Thyra var gift med søskenbarnet sitt, kronprins (seinere kong) Olav V (1903-91). Hun var datter av prins Carl av Sverige, hertug av Västergötland (1861–1951) og prinsesse Ingeborg av Danmark (1878–1958). Mora var søster av Märthas seinere svigerfar Haakon VII (1872-1957). Hun vokste opp som den nest eldste i en søskenflokk på fire, som i tillegg til Märtha besto av Margaretha (1899-1977, gift 1919 med Axel av Danmark), Astrid (1905-1935, gift med Leopold III av Belgia) og Carl (1911-2003, i sitt siste ekteskap gift med Kristine Rivelsrud).Rundt 1906 flytta familien inn i Byströms villa, seinere kalt Prins Carls palats, på Djurgården i Stockholm. Bygningen rommer i dag Spanias ambassade i Sverige. På Djurgården minner for øvrig Prinsessan Märtas väg om at hun vokste opp der. Les mer … Lars Madsen (født 24. juli 1901 i Hole, død 1982 i Degernes) var anleggsarbeider og småbruker. Han var sønn av Martin Madsen (1873–1939) og Laura Hansdatter (1875–1935), og ble født på husmannsplassen Hestehagen under Sundvollen i Hole. Ved dåpen i Hole kirke den 25. desember 1901 ble faren oppført som dagarbeider. En gang etter 1910 flytta hele familien til Asker, der Martin Madsen fikk jobb på gården Dikemark, i tilknytning til Dikemark sykehus. Vi vet ikke akkurat når de flytta, men de var i hvert fall der i 1916. Den 3. januar 1917 fikk nemlig Lars en arbeidsattest fra gårdsbestyrer Alf Næss som forteller at han hadde væt dagarbeider der fra april til desember 1916. Han omtales som flink, omgjengelig og samvittighetsfull. Her ser vi altså starten på et langt arbeidsliv; Lars hadde ennå noen måneder igjen til femtenårsdagen da han ble dagarbeider på gården. Les mer … Herlof Oskar Strøm Martinsen (født 5. juni 1901, død 30. april 1976), også kjent som Bil-Martinsen og i skrift H. Martinsen, var bilforhandler på Søvik i Alstahaug kommune, Nordland. Han var innehaver av agentur- og kommisjonsfirmaet H. Martinsen, herunder H. Martinsen Bilverksted, på Søvikstranda. Tidlig i 1920-årene gikk Martinsen inn i bilfaget, hvor han forble gjennom yrkeslivet. Men han drev også som snekker og salmaker. Som bilbransjeaktør la Martinsen grunnlaget for en familietradisjon som kom til å vare i nærmere hundre år: barn og barnebarn ble blant annet bilforhandlere. I ettertid omtales Herlof som en markant bilprofil med støvsky bak seg og som en teknisk vidundermann. For øvrig var Martinsen medgrunnlegger av Sør-Alsten Arbeiderparti samt den første lederen av laget. Les mer …Asbjørn Olai Aamot (fødd 26. september 1901, død 8. juli 1974) var lærar og fråhaldsmann.
Han var son av bonde Anton Aamot og Olina f. Solheim. Dei dreiv garden Sletten i Askvoll kommune i Sunnfjord. Asbjørn Olai Aamot tok eksamen ved Volda lærarskule i 1925. Aamot var fyrst vikar på ymse stader i fire år, før han i 1931 vart tilsett som lærar i Eikefjord i noverande Flora kommune. Han arbeidde fyrst i krinsane Barlindbotn og Grov, deretter i Barlindbotn og Tonheim. Les mer …Gunnar Omdal (1901–1984). «Knivkunstnaren» frå Omdalsgrend som laga stasknivar det vil gå gjetord om til alle tider. Gunnar er blant kremen av knivmakarane frå øvre Telemark og har mykje ære for at stasknivane frå Vest-Telemark er vidgjetne og står til overmåls i eiga særklasse – det skal halde hardt om nokon slår desse. Det er alle seriøse knivsamlarar sin våte draum å ha ein Omdalkniv i samlinga si. Desse stasknivane er i dag særs verdifulle og er vanskelege å få tak i.
Gunnar kom til verda den 22. september 1901 på garden Sudistog Omdal i Tokke kommune. Der voks han opp, men då han vart vaksen overtok og dreiv han, i lag med den eldre broren Nils, garden Uppigard Mjaugedal. Der blei han buande resten av sine dagar. Berre heilt på det siste var han på Helseheimen nede på Dalen, og der slokna han den 9. november 1984. Ungane, som voks opp i fjellbygdene på fyrste halvdel av 1900 - talet, dreiv på med arbeid og leik. Skulegang blei det ikkje så mykje av og formell utdanning seinare var heller uvanleg. Men for å klare seg i livet, var det mykje som måtte lærast. Ungane måtte tidleg vere med i det daglege gardsarbeidet og ved at generasjonane arbeidde saman, blei læringa ein naturleg del av kvardagslivet. Særleg det å vere sjølvhjelpt var overmåte viktig. Gunnar Omdal var ein bygdekustnar av det rette slaget. Han var særdeles nøyen i alt han gjorde. Kor lang tid arbeidet tok fekk så vere, men resultatet måtte vere fyrsteklasses. Det skulle vere solid, fint og skikkeleg gjort. Kvalitet var langt viktigare enn kvantitet for denne karen. Han var treskjerar, smed, knivmakar, sylvgravør, mekanikar, tømrar og gardbrukar. I slekta hans finnast fleire dugelege handverkarar og bygdekunstnarar, så han hadde det nok i blodet. Alt som liten gutunge, blei det lagt merke til hans gode evner og handlag innan handverk. Han fekk det liksom til – alt som fanst. Les mer …
Øyvinn Øi (født 19. juni 1901 i Hadsel i Nordland, død 9. april 1940) var hæroffiser med solid militær utdanning fra både Norge og Frankrike. Han gjorde seg bemerket da han i 1939 advarte i et foredrag i Oslo Militære Samfund om hvordan et eventuelt angrep på Norge ville kunne foregå. Den 9. april 1940 ble han selv den første norske hæroffiser som ble drept i kamp med tyskerne. Øyvinn Øi var sønn av prest, senere lektor Gunnar Larssen Øi (1874–1966) og Thora Elise Lind (1878–1969), og ble gift i 1925 med farmasøyt Aagot Hesselberg (1899–1976). Han var far til økonomen Tor Hesselberg Øi (1939-2012). Les mer … Nicolai Marius Schiøll (født 10. oktober 1901 i Kristiania, død 29. desember 1984 i Oslo) – gjerne kalt Nic Schiøll – var maler og billedhugger, kjent for sine mange offentlige arbeider, som krigsminnesmerker, portretter og monumenter over enkeltpersoner, prydskulpturer og arkitekturrelaterte verk. Schiøll vokste opp i Kristiania, hvor familien ved folketellingen i 1910 var bosatt i Frognerveien 35. Han tok examen artium på Frogner skole i 1920, og begynte samme høst på Statens håndverks- og kunstindustriskole. I 1923 studerte Schiøll ved Statens Kunstakademi under Wilhelm Rasmussen, og 1923–1924 var han elev av Antoine Bourdelle i Paris. Schiøll var tilknyttet Nidaros domkirkes restaureringsatelier 1927–1936 som billedhugger og utførte blant annet ni statuer som ble oppstilt i nisjer på vestfronten. I 1931 vant han konkurransen om en innvendig frise til Sjømennenes minnehall i Stavern. Les mer …Ivar Mediås (født 18. august 1901 i Snåsa, død 11. juli 1971 i Steinkjer) var lærer i Snåsa. I 1968, som pensjonist, flyttet han til Steinkjer. Mediås var sønn av smed Ole I. Mediaas og Jensine. Ivar Mediås representerte Venstre i kommunestyret i Snåsa kommune fra midt i 1930-åra og i flere år etter 2. verdenskrig. Han satt også i skolestyret der han også var formann gjennom flere perioder. Det var også han som gjennom mange år redigerte spalten «Ungskogen» i menighetsbladet Sol-Sang. I tillegg var han speiderleder for Snåsa 2, medlem og leder for det frilynte ungdomslaget Vårvon, formann i styret for Vårvon si folkeboksamling, formann i kommunens turistforening, mangeårig leder i styret for Breide Samvirkelag og Breide samfunnshus. Han var sterkt engasjert i avholdssaken, og hadde flere verv i Inntrøndelag krets av D.N.T. Les mer … Petter Moen (født 14. februar 1901 i Drammen, død 8. september 1944) var aktuar og motstandsmann. Han omkom ved fangeskipet Westphalens forlis utenfor svenskekysten. I ettertid ble hans dagbok fra fengselsoppholdet i Norge før avreisen med Westphalen utgitt; Petter Moens dagbok. Etter invasjonen i 1940 ble Moen tidlig involvert i illegalt arbeid og engasjert i den illegale presse. Tidlig i 1943 ble Moen redaktør for London-Nytt. I februar 1944 ble Petter Moen ble arrestert sammen med sin kone og flere andre i en tysk presse-aksjon. Kona ble sendt til Grini, der hun satt resten av krigen. Det ble senere kjent at Moen var lederen for gruppen rundt London-Nytt som sto bak Aula-brannen 28. november 1943. Moen ble satt først arrestert i Møllergata 19, og her skrev han en hemmelig dagbok, som ble funnet og utgitt etter hans død, Petter Moens dagbok. Dagboksnotatene ble gjort under svært vanskelige forhold. Han hadde ikke skrivesaker, men brukte i stedet ei nål til å stikke hull som danna bokstaver i toalettpapir. Dette var et tidkrevende arbeid, og det var hele tida fare for at vaktene skulle oppdage boka og ødelegge den. I september 1944 ble Petter Moen sendt ut av landet sammen med en rekke andre fanger på det tyske skipet Westphalen. Skipet forliste ved Marstrand ved svenskekysten, og Moen var blant flere omkomne. Blant andre omkomne kan nevnes Ansgar Sørlie. Les mer …Thorstein Eggum (fødd 18. mai 1901 i Sogndal, død 14. mars 1994 i Lier) var lærar, skulestyrar og lokalpolitikar. Lærarkarrieren delte seg nokså likt på Skjåk i Gudbrandsdalen og Lier ved Drammen. Han var varaordførar i det fyrste arbeidarstyret i Skjåk kommune. Eggum tok lærareksamen på Stord i 1922. Fyrste lærarstillinga var i Davanger, Askøy 1922-1923. Frå hausten 1923 kom han til Skjåk som folkeskulelærar i Holmork skulekrins. Der budde familien i lærarbustaden på Holmorkhaugen til 1945, da Eggum søkte og fekk lærastilling ved Øverskogen i Lier. Frå 1950 var han i Egge krins og skule i same kommunen, der han vart skulestyrar. Les mer … Etableringer
Sortland Idrettslag (Sortland IL) er en fotballklubb fra byen Sortland. Den var tidligere en samarbeidsklubb mellom andre idretter, men er nå en rein fotballklubb. Sortland IL spiller i 4. div avdeling Hålogaland.Sortland IL hadde opprinnelig sin hjemmebane på Ssortland Idrettspark, men spilte også kamper på Folkvang og grusbanen. Hjemmebanen til klubben er nå Blåbyhallen. Les mer … Hønsen Meieri, Hønsimeieriet, lå ved tettstedet Ask i Gjerdrum. Det ble etablert i 1901 og var det største av de fem meieria som starta opp i Gjerdrum rundt 1900. Hønsimeieriet erstatta det vesle meieriet i Fjælstaddalen, som hadde vært i drift siden 1872. Det nye meieriet på Hønsi hadde fra starten 72 aksjeeiere som til sammen eide 432 kuer. Meierist rundt 1910 var Peder Vamsæter, opprinnelig fra Lom, som i 1913 ble tildelt et meieristipend. Fra 1910 leverte de mesteparten av mjølka til grosserer Ole Glæserud i Kristiania, landets klart største marked for konsummjølk. Den første tida gikk Hønsi-mjølka med tog fra Kløfta til byen, men i 1920 begynte de med lastebiltransport direkte til Kristiania, som lå bare 30 kilometer fra Gjerdrum. Les mer …
Fjære fattiggaard på Søm i Fjære var en kommunalt drevet fattiggård. Fjære herred (Grimstad kommune fra 1971) drev den fra 1901 og helt til institusjonen ble avløst av Feviktun etter 100 års drift på Søm i 2001. Les mer … Bratsberg Landmandsforretning ble stiftet av bøndene i Telemark i 1901. Forretningen ble gjerne kalt bare "Landmand" Hensikten med forretningen var import og omsetning av kraftfôr, kunstgjødsel, såkorn, frøvarer og kolonialvarer. Forretningen solgt også andre landbruksprodukter. Til dette formålet kjøpte "Landmand" Limigården i Liegata 10 og 12 i Skien. Hele eiendommen ble ominnredd og modernisert i 1937/38. Etter dette hadde forretningen kraftfôrblanderi, maismølle og korn- og frørenseri. Den disponerte tre lastebiler og én varebil. Foruten bestyreren bestod personalet av tre kontormedarbeider, 7 butikkmedarbeider og 8 sjåfører og lagerarbeidere i 1949. J. O. Grimsrud var bestyrer på dette tidspunktet. Les mer …<onlyinclude>
Gustadbakken var en hoppbakke i Geithus i Modum kommune. Bakken ble bygd på ettersommeren 1901. Det ble snart satt verdensrekorder i bakken. Hovedlandsrennet, en stor begivenhet, var her i 1915. Det ble arrangert renn her i mange år, og bakkerekorden ble stadig flyttet. Det siste rennet var i 1964. VerdensrekorderDen første vinteren, 1902, var det ikke noe offisielt renn, men Nils Gjestvang hoppet 41 meter søndag 2. mars 1902. Det var verdensrekord! Dette skjedde i privat regi sammen med en annen geithusing, Ludvig Moen. Man kan man lese om det lenger nede i artikkelen. I 1912 satte Gunnar Andersen fra Lyn verdensrekord her på 47 meter. GustadrenneneDet første rennet ble arrangert i 1903, lørdag 24. og søndag 25 januar. I 1904 gikk rennet den samme helga i januar. I de følgende år var Gustadrennet en av de store skibegivenheter i landet, med langrenn oftest fra Folkvang på lørdag og hopprenn i «Gusta’n» på søndag. Langrennet gikk ofte over Bergsjø, som alltid var islagt på den tiden, over jordene, opp på Øståsen og tilbake over Bergsjø. En annen variant var å legge løypa gjennom Geithus på et eller annet vis og oppover mot Brunes, Badet, Moane og tilbake. Omtrent alle de beste skiløperne i landet deltok i Gustadrennet. Bakkerekorder
Les flere detaljer i Gamle Modum 2014. Hovedlandsrennet i 1915En av de største idrettsbegivenheter på Modum gjennom tidene er Hovedlandsrennet som ble arrangert av Modum skiklub den 18., 20. og 21. februar 1915. Da var H. M. Kong Haakon til stede. Til rennet var det anmeldt 200 løpere fordelt på 5 klasser:
Torsdag den 18. kom regnvær. Det var en stor skuffelse. Løypa gikk opp de bratte liene mot Hovlandsfjellet. Lørdag den 20. var det enda værre førefolhold: Det regnet i bygda og det snødde i høyden. Søndag den 21. var det hopprenn i Gustadbakken. Bakken var full av folk. Premielisten kan leses på side 3 i Dagbladet mandag 22. februar 1915. Du kan lese om hovedlandrennet i Gamle Modum 1986 og 2014. Historiebildet i Bygdeposten27. februar 2014 skriver avisa Bygdeposten på siste sida:
Historien om den første verdensrekorden i 1902Denne historien kunne man lese i Buskerud Blad 22. mars 1930 (fra en avskrift som Erling Diesen har):
Historien kan også leses i Buskerud Blad 22. mars 1930, side 9 Bilder
Små historierViggo Bunæs forteller
Kilder og litteratur
Bakkens skofabrikk vart starta opp som eit aksjeselskap i 1901 etter initiativ frå Jacob Solheim m.fl. Frå byrjinga heldt fabrikken til i legde lokalar på Blekebakken, men flytta etter kvart til Byfogd Paus gate 10A i Skien. Fabrikken hadde eit aksjekapital på 400 000 kr kring 1949.Sidan 1904 vart fabrikken leia av disponent Jacob Solheim frå Kilebygda. Etter kvart fekk han også med seg sonen, Arthur Solheim, som meddisponent. Jacob hadde starta karriera si som 16 åring, fyrst på en tobakksfabrikk og seinare på Bakkens Tøffelfabrikk. Han meinte at tretøflar (tresko) ikkje ville overleve, og fekk med seg fleire for å skape ei ny skoindustribedrift i Skien."Bakken", som fabrikken blei kalla på folkemunne, gjorde det svært godt. Dette gjorde at det snart etablerte seg ei lang rekke skofabrikkanter i byen. På det meste hadde "Bakken" 230 tilsette og blet rekna for å vere ein svært sikker arbeidsplass. Totalt var omlag 500 arbeidarar sysselsatt direkte i skoindustrien i Skien då produksjonen var på høgda i byen. Frå byrjinga omfatta produksjonen i fabrikken berre hussko (sandalar, tøflar), men då fabrikken flytte inn i nye lokalar i 1907 tok ein til å produsere andre typar skotøy. Frå 1913 produserte fabrikken utelukkande sko til utandørs bruk. Rundt 1950 produserte fabrikken mest brukssko og spasersko i rand, durk og welt, samt beksøm og weltbeksøm skistøvlar. Leiinga i fabrikken var visstnok svært opptatt av å levere fyrsteklasses produkt. Omsettinga skjedde for det meste direkte til skotøyforretningar rundt om i landet. Fabrikken hadde fire fast tilsette agentar som reiste rundt å solgte produkta. I tillegg hadde dei fast agent i Oslo og eigne agentar i Troms og Finnmark. Les mer …Cigarforretningen Trio drev sin handel i Grimstad.
Nic. Thomassen var tidlig involvert i denne forretningen. Haakon Due drev Trio fra 11. juni 1901[1]og frem til han meldte opphør 12. mars 1902. Kort tid etter, 14. mars 1902, melder Simon Grunde Simonsen at han vil drive Cigarforretningen videre. Han noterer da bopæl i "Brf.-No. 36".[2] Grunde-Simonsen ble i 1927 anklaget for å ha solgt tobakk engros utenom riktige kanaler, og ble ilagt en bot på kr 5.000.- av De norske tobakshandeleres forening for dette. Det er mulig dette slo beina under økonomien og forklarer eierskiftet året etter.[3] Margrete Marie Simonsen, bopæl Torvet i Grimstad, driver Cigarforretningen Trio fra 15. mars 1928.[4] Margrethe Marie Grunde Simonsen drev forretningen til 3. januar 1955. Da ble den overtatt av Arthur Grunde Simonsen, bosatt i matr.nr. 1 i Grimstad.[5] 23. oktober 1971 varsler Arthur Grunde Simonsen at Cigarforretningen Trio opphører.[6] Les mer …Tønsberg-Eidsfossbanen var en smalsporet privatbane i Vestfold. Den åpnet 18. oktober 1901 og ble nedlagt 1. juni 1938. Tønsberg-Eidsfossbanen var 48 kilometer lang. Den hadde den felles strekning med en annen privatbane, Holmestrand-Vittingfossbanen som benyttet Tønsberg-Eidsfossbanens spor på den 6 km lange strekningen fra Hillestad til Hof. Tønsberg-Eidsfossbanen hadde sporforbindelse med Vestfoldbanen ved Jarlsberg points utenfor Tønsberg. Fra 1903 hadde den videreforbindelse med D/S «Stadshauptmand Schwartz» som seilte på Eikern mellom Eidsfoss og Vestfossen fram til 1925. Den hadde opprinnelig utgangspunkt på egen stasjon fra Gamle Tønsberg jernbanestasjon, som ligger i Nedre Langgate 50, som hadde åpnet for trafikk i 1881. Denne ble lagt ned i 1915, da jernbanelinjen i Tønsberg ble lagt helt om, og banen fikk felles stasjon nordover til dagens Tønsberg stasjon nær Stoltenbergparken sammen med NSB. Les mer …
Adath Jeschurun var en jødisk menighet i Kristiania. Menigheten ble stiftet 1901, og dens første forstander var rabbiner Mayer Aschkanaze. Meyer hadde tidligere vært forstander i Det mosaiske trossamfunn. Menigheten fikk en relativt kort levetid, da den i 1906 gikk inn i Den israelittiske menighet. I følge Oskar Mendelsohn holdt de i sin aktive periode til i Brugata 5. Les mer … |
I 1901 hadde kvinner for første gang stemmerett i lokalvalg. Menn hadde fått alminnelig stemmerett tre år tidligere, og det skulle drøye til 1913 før kvinner fikk samme rettighet. I 1901 måtte kvinner ha inntekt på minst 300 kroner årlig på landet og 400 i byene, og de måtte ha betalt skatt. Stemmerettsalderen ble satt til 25 år, det samme som for menn. Endringa i 1901 var et stort skritt framover for kvinners rettigheter. Hundre kvinner ble valgt inn i kommunestyrer rundt om i landet, og prosessen som førte til lik stemmerett i 1913 var godt i gang.
Begivenheter
- 5. januar – Avisen Østlendingen utkom for første gang.
- 19. mars – Den katolske søsterordenen St. Franciskus Xaveriussøstrene ble grunnlagt.
- 25. mai – Lagtinget vedtok med 15 mot 14 stemmer å gi kvinner begrenset stemmerett ved kommunevalg. Stemmealderen var 25 år
- 1. september – Første begravelse på Stalsberghagen gravlund på Strømmen fant sted.
- 18. oktober – Tønsberg-Eidsfossbanen ble åpna.
- 21. desember – Kvinner kunne for første gang stemme ved kommunevalg. Kvinners stemmerett var inntektsbegrenset.
- Bybrann i Bergen.
- Sandsundværulykka
- Sekstende bind av Diplomatarium Norvegicum, det siste i den opprinnelige serien, ble gitt ut.
- Den jødiske menigheten Adath Jeschurun ble grunnlagt i Kristiania.
- Revatal stasjon ble åpna.
- Sørli trævarefabrik ble etablert i Rakkestad.
- Ternholmen fyrstasjon i Bodø kommune ble etablert.
- Dr. Dedichens privatasyl ble åpna i Trosterudvillaen i Kristiania.
- Vallersund meieri i Bjugn ble etablert.
Fødsler
- 1. januar – Hans Moen, snekker og politiker fra Jostedalen.
- 3. februar – Anton Ragnar Sunde, prest.
- 10. februar – Hans Solgaard Jacobsen, NS-ordfører i Moss og fylkesmann i Østfold under okkupasjonen.
- 14. februar – Petter Moen, motstandsmann.
- 18. mai – Thorstein Eggum, lærer, skolestyrer og lokalpolitiker.
- 5. juni – Herlof Martinsen, bilforhandler i Alstahaug.
- 11. juni – Andrea Christoffersen, forretningskvinne fra Mosjøen.
- 12. juni – Otto Torvik, misjonær.
- 14. juni – Sverre Lislegaard, idrettsmann og lensmann i Øymark.
- 19. juni – Øyvinn Øi, offiser.
- 23. juni – Reidar Fuhr, lærer og musiker fra Harstad.
- 8. august – Ernest Orlando Lawrence, fysiker og nobelprisvinner.
- 18. august – Ivar Mediås, lærer på Snåsa.
- 1. september – Dagmar Andreassen, lokalpolitiker i Harstad og stortingsrepresentant.
- 25. september – Ingjald Reichborn-Kjennerud, tannlege og professor.
- 6. desember – Odd Nansen, arkitekt.
- 18. desember – Olav Aadde, lærer på Snåsa.
- Helga Bakken, forfatter fra Valdres.
- Sigfred Loe Eier, redaktør, lokalhistoriker og bygdebokforfatter.
- Rudolf Nilsen, dikter og journalist.
Dødsfall
- 6. februar – Laura Müller, økonom.
- 3. mars – Rikard Kaarbø, forretningsmann, Harstad bys grunnlegger.
- 9. april – Halász Ignácz, filolog.
- 16. april – Hans Christian Jahnsen, skipsbyggmester, lensmann, gårdbruker og lokalpolitiker.
- 12. september – Perander Romstad, husmann i Fosnes.
- Nils Peter Martin Arctander, lærer.
- Bernhard Getz, jurist og lokalpolitiker.
- Carl Otto Lund, jurist og lokalpolitiker.
- Johan Johannessen Peisopp, jordbruksarbeider på Østre Toten.
- Jan Greve Skjoldborg, amtmann.
- Peter Soelberg, ordfører på Gjøvik.
- ↑ Handelsregistre for Kongeriket Norge. 1901 : utgitt på foranstaltning av det offentlige i henhold til lov om handelsregistre, firma og prokura av 17. mai 1890 § 4
- ↑ Handelsregistre for Kongeriket Norge. 1902 : utgitt på foranstaltning av det offentlige i henhold til lov om handelsregistre, firma og prokura av 17. mai 1890 § 4
- ↑ Nordisk Tidende 10/11/1927
- ↑ Handelsregistre for Kongeriket Norge. 1928 : utgitt på foranstaltning av det offentlige i henhold til lov om handelsregistre, firma og prokura av 17. mai 1890 § 4
- ↑ Handelsregistre for Kongeriket Norge. 1955 : utgitt på foranstaltning av det offentlige i henhold til lov om handelsregistre, firma og prokura av 17. mai 1890 § 4
- ↑ Agderposten 23/101971