Forside:Buskerud

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold
DISTRIKT: Eiker • Hallingdal • Numedal • Ringerike
KOMMUNE: Drammen • Flesberg • Flå • Gol • Hemsedal • Hol • Hole • Jevnaker • Kongsberg • Krødsherad • Lier • Modum • Nesbyen • Nore og Uvdal • Ringerike • Rollag • Sigdal • Øvre Eiker • Ål

Om Buskerud
06 Buskerud vapen.png
Oversiktskart over kommuner i Buskerud fylke
Buskerud var et fylkeØstlandet. Det grenset mot Akershus, Oslo, Oppland, Sogn og Fjordane, Hordaland, Telemark og Vestfold. Administrasjonssenteret var Drammen. Den 1. januar 2020 ble Buskerud en del av nye Viken fylke sammen med Akershus og Østfold.

Fylket ble opprettet i 1919 da Buskeruds amt ble omdefinert. Navnet kommer fra den gården i Modum hvor kongens fogder hadde tilhold og som i sin tid hadde gitt navn til amtet. Gården er omtalt allerede på 1300-tallet og tilhørte inntil reformasjonen biskopen i Hamar biskopdømme og het da Biskupsruð (Biskopsrud).   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Svartskurdtjenn - også kalt «Svartskurdvannet» eller bare «Svartskurden» er et skogsvann i Øvre Eiker kommune, ca. 5,5 km vest for tettstedet Ormåsen og i luftlinje en snau kilometer øst for kommunegrensa mot Flesberg. En gammel ferdselsvei mellom Eiker og Numedal går langs nordsiden av vannet, og det har vært fast bosetning i området fra 1700-tallet og fram til begynnelsen av 1900-tallet. Vannet ligger 310 m.o.h., har et flateinnhold på rundt 145.000 kvadratmeter og omkrets på cirka 2,2 kilometer. Vannet har tilsig fra myrer og små tjern på Grasåsen. Det har utløp i sørvest via et bekkeløp på knapt 100 meter, som forbinder Svartskurdtjern med Mellomtjenn og Kvennetjenn. Samlet kalles diss tre tjernene også for «Svartskurdvanna». De har utløp via Rørtjenn og Junger til Dørjevassdraget, og er dermed en del av Drammensvassdraget.   Les mer …

Den 120 meter lange dekningsgraven.
Foto: Brastad/Eiker Arkiv

Geithol batteri blir på folkemunne kalt «Batteriet» og ligger i fjellsiden bak Nedre Eiker kirke. Befestningen ble påbegynt i 1898, og var et ledd i forsvaret av Drammensdalen i tilfelle krig med Sverige i 1905. Geithol batteri er en del av forsvarsverkene i Drammensområdet, Drammenslinjen.

I 1890-åra bar det mot brudd i unionen med Sverige, og begge nasjoner rustet seg til et væpnet oppgjør. Norges daværende forsvarsminister Georg Stang beordret innkjøp av en ny type hurtigskytende feltkanoner som ga Norge et artilleristisk forsprang på Sverige, og videre planla han et dybdeforsvar av Oslo bak de nybygde grensefestningene slik at svenskene ikke skulle lure seg mot Oslo «bakveien». Resultatet ble Østre og Vestre Batteri i Bragernesåsen i Drammen. Kanonene her kunne siktes inn mot Kobbervikdalen og Konnerud.   Les mer …

Søndre Haugen i Lurdalen.
Lurdalen er en sidedal til Numedal, som ligger i kommunene Øvre Eiker og Flesberg på østsiden av hoveddalføret. Dalføret går fra Kjennerudvannet i sør, på grensen mellom Øvre Eiker og Kongsberg, omtrent rett nordover i sju kilometer før det krysser kommunegrensen til Flesberg ved gården Ulland. Deretter bøyer dalen av mot nordvest og faller forholdsvis bratt ned i Svene i Numedal. Lurdalen består for en stor del av skog, med spredt bebyggelse, vesentlig i form av småbruk. Fylkesvei 96 går gjennom dalføret.   Les mer …

Fredfoss Uldvarefabrikk etter utvidelsene i 1912.

Fredfoss Uldvarefabrikk var en tekstilindustribedrift på Hedenstad utenfor Vestfossen i Øvre Eiker. Plasseringen ca. 1 km øst for Vestfossen sentrum var sikkert ikke tilfeldig. Bekken fra Røkebergtjern får god fart ned den bratte lia. For å få ekstra stort utbytte av vannkraften ble det bygd en dam. Fabrikken var i drift i perioden 1895 til 1966, med unntak av årene fra 1924 til 1935, da ledelsen valgte å la bedriften stå på grunn av dårlige konjunkturer. Fra 1916 og fram til nedleggelsen var Fredfoss en del av konsernet De Forenede Uldvarefabrikker.

  Les mer …

Otto Harald Coucheron.
Foto: Studenterne fra 1883 (1908)
Otto Harald Coucheron (født 25. november 1865 i Tromsø, død 23. mars 1948 i Aker) var adjunkt, lærerskolerektor, idrettsleder, kirkeverge og samfunnsstøtte, hovedsakelig i Hønefoss og Holmestrand. Han var sønn av skoledirektør Peter Jacob Barthold Coucheron (1828–) og dennes første kone Nina Falsen (1843–1868). Slekta kom til Norge med Willem Coucheron (1625–1689) i 1657. Otto Coucheron vokste opp i Bergen hvor han gikk Holcks forberedelsesskole fra 1872 og Bergens katedralskole fra 1874. Fra 1876 til eksamen artium i 1883 gikk han på Kristiania katedralskole. Etter ex.phil. i 1884 tok han videre cand.theol.-graden på universitetet i 1888, praktisk-teologisk seminar i 1889 og Den gymnastiske Centralskole i 1890. Til tross for embetseksamen fikk Coucheron tittelen adjunkt, og da først i 1902.   Les mer …

Krækkja turisthytte.
Foto: Anders Beer Wilse (1914)

Krækkja er en betjent turisthytte 1162 moh. på Hardangervidda i Hol kommune i Hallingdal. Den ligger ved vannet Storekrækkja mellom Bergensbanen og riksvei 7, med stier og løyper til blant annet Haugastøl, Finse, Kjeldebu, Stigstuv og Tuva. I området ligger det fangstanlegg og dyregraver fra vikingtiden, og de gode jakt- og fiskemulighetene har opp gjennom årene tiltrukket både lokalbefolkning og tilreisende. Krækkja har 85 sengeplasser (2015), og det er DNT Oslo og Omegn som eier den.

Byggingen av Krækkja startet i 1877, med materialer fraktet over Ørteren med flåte. To år senere kunne den lille treroms tømmerhytta innvies, som et av få overnattingssteder i Hol spesielt innrettet mot feriegjester. Også stølen Nordre Tuva hadde fra 1878 avtale med DNT om å stille rom til disposisjon for turister.   Les mer …

Larsens Våbenforretning på Stortorget 13b i Kristiania.
Foto: Daniel Georg Nyblin (ca. 1890)
Hans Larsen (født 15. desember 1823, død 6. januar 1907) var børsemaker. Han var født på Øststun Store Kvevli i Blaker, og var sønn av Lars Kristoffersen Kvevli (1797-1868) og hans første kone Lisbet Paulsdatter (1798-1826). Han etablerte Larsens Våbenforretning i Kristiania, som var svært kjent i samtida, og var også en habil skytter. Ikke minst var han læremester for Erik Jørgensen, som senere ble en av mennene bak Krag-Jørgensen-geværet. Børsemakergata i Drammen har fått navnet sitt etter Larsen.   Les mer …

Margaretakirkens ruin sett fra østveggen. Koret i forgrunnen, deretter skipet med vestveggen i bakgrunnen.
Foto: Chris Nyborg (2013)
Margaretakirken var ei steinkirke reist omkring 1250 i Maridalen i Oslo. Den var viet til Margareta av Antiokia, som også ga navn til dalen – Maridalen er en sammentrekning av det eldre Margaretadalen. Kirken forfalt fra midten av 1600-tallet av, og bare en ruin er bevart. Etter restaurering framstår den som et tydelig landemerke i Maridalen, med en flott beliggenhet ved Maridalsvannet. Kirkeruinen brukes blant annet som scene for Maridalsspillet.Kirken begynte sakte men sikkert å forfalle allerede etter svartedauden på midten av 1300-tallet. Første gang den nevnes i en skriftlig kilde er Biskop Eysteins jordebok fra omkring 1390, der biskopen beordrer gjenoppbygging av prestegården. Maridalen ble hardt ramma av pesten, og av de atten gårdene som lå i dalen før epidemien var det bare en som var bebodd da den hadde rast fra seg. En egen sognekirke for området var derfor knapt nødvendig inntil befolkninga hadde tatt seg opp igjen. I middelalderen lå kirken under Mariakirken. Gården Kirkeby ligger ved siden av kirken og fungerte som prestegård. Den kan ha blitt rydda før kirken ble bygd, men fikk sitt navn da den ble knytta til kirken. Også gården var eid av Mariakirken.   Les mer …
 
Sjå óg
 
Kategoriar for Buskerud
 
Andre artiklar