Forside:Skedsmo

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås TIDLIGERE KOMMUNE: Fet • Skedsmo • Sørum ANDRE FORSIDER: Kjellerhistorien Om Skedsmo Skedsmo kommune ved nordenden av Øyeren på Nedre Romerike i Akershus fylke ble oppretta i 1838. Kommunen grenset til Rælingen, Fet, Sørum, Gjerdrum, Nittedal, Lørenskog og Oslo. Befolkningsøkningen har ligget mellom 2 og 3 % de siste årene, og er blant den høyeste i landet. Skedsmo er ett av landets største vekstområder. Kommunen ble den 1. januar 2020 del av nye Lillestrøm kommune. De eldste arkeologiske funnene som er gjort, er steinøkser og flintdolker, og de går tilbake til yngre steinalder. Den eldste bosetningen er ikke nøyaktig datert, men at det bodde mennesker her i bronsealderen, viser funn av gravhauger og redskaper fra denne perioden. Fra 1837 til 1908 var Lørenskog en del av Skedsmo kommune. Også Lillestrøm ble skilt ut som egen kommune i 1908, men ble slått sammen med Skedsmo igjen i 1962, og har siden vært administrasjonssenteret i kommunen. Skedsmo rådhus lå imidlertid på Strømmen fram til 1990. Innenfor Skedsmo kommunes grenser vokste etter hvert disse tettstedene fram: Først Strømmen, senere Lillestrøm, Kjeller, Skjetten, Leirsund og Skedsmokorset. Omkring 1850 var det mer enn 400 beboere i Sagdalen i Strømmen, mens stedet som fra 1862 ble hetende Lillestrøm, hadde 50 innbyggere. Flere boligfelt har i de siste tiårene blitt etablert på Skjetten, i Tæruddalen, i Sagdalen, på Kjeller, i Vardåsen, på Holt-Vestvollen og på Brånåsen. I tillegg bygges et stort antall nye boliger vesentlig i lavblokker i de etablerte tettstedene. Et spesielt boligområde på Gamle Skjetten er Breidablikk som ble påbegynt i 1950.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Thorvald Tveterhagen (1883-1960) var eier av og redaktør i avisene Romerike og Romeriksposten. Foto: Romerike historielags årbok, 1961. Thorvald Tveterhagen (født 18. januar 1883 på småbruket Tveiterhagen i Rælingen, død samme sted 2. september 1960) var tømmerhogger, tømmerfløter, symaskinagent, aviseier og redaktør. Dessuten var han en anerkjent jeger og fisker, og han tok initiativet til opprettelsen av flere lag og foreninger i bygda. Tveterhagen var hele livet opptatt av den lokale historia. Han samlet bruksgjenstander fra inne- og utearbeid på et småbruk og fangstredskaper fra jakt og fiske. Omkring 100 av gjenstandene ble gitt til Rælingen bygdetun.   Les mer … Kongsvinger stasjon i 2007. Foto: Trond Strandsberg Kongsvingerbanen ble åpnet 3. oktober 1862, og den strakte seg fra Lillestrøm til Kongsvinger. Den ble forlenget til Magnor og knyttet til det svenske jernbanenettet i 1865, og banestrekningen fram til riksgrensa fikk navnet Grensebanen. Denne hadde fra 1918 den 14 km lange sidelinjen Vestmarkalinjen som gikk fra Skotterud stasjon og hadde primært godstrafikk, men også begrenset persontrafikk i årene 1921 til 1931. Sidelinjen ble lagt ned i 1965. Lengden fra Lillestrøm til grensa er 121,7 km. I 1951 ble Kongsvingerbanen elektrifisert. Stortinget vedtok i 1857 å bygge banen, og den ble kostnadsberegnet til 7,4 millioner kroner. Kongsvingerbanen er Norges første jernbanestrekning som ble bygd med statlig aksjemajoritet. Staten sto for 88,4 % av aksjene, private for 4 % og kommuner, amtskommuner og sparebanker for 7.8 %. Arkitekter for flere av stasjonsbygningene fram til Kongsvinger var Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno, fra Kongsvinger til riksgrensa Georg Andreas Bull. Bygningene som ble bygget i sveitserstil, er i dag fredet. Omkring stasjonsbygningene vokste det opp større og mindre trafikknutepunkt og stasjonsbyer.   Les mer … Fra åpningsrennet i 1919. Stormyra lengdemåling. Stormyrbakken lå i Rælingen, men ble oppført av Strømmen og Lillestrøm Skiklubb, helt og holdent på dugnad. Dette skjedde i 1919, bare tre år etter at klubben ble stiftet. Stormyra var distriktets største bakke helt til Rælingen skiklubb bygde sin nye bakke i Marikollen i 1959. Bakkerekorden var på 62 meter, satt av Ole Arntzen fra Lyn i skiklubbens jubileumsrenn i 1966. Få år senere ble bakken nedlagt.   Les mer … Strømmen Staals emblem Strømmen Staal ble opprettet i 1902 av Nils Claus Ihlen som en egen avdeling under Strømmens Værksted. Bedriften var det første stålstøperiet i landet. Her var alt utstyr og kompetanse innført fra Frankrike – alt fra støpesand til verksmesteren og produksjonsmetoden (Tropenas). Hovedproduktene fra stålstøperiet var utstyr til skipsbygging; rorstammer, stevner og propeller og løpehjul og turbindeler til vannkraftutbygging, foruten alt støpegodset til bedriftens vognfabrikk. Støperiet var fra starten kullfyrt, men ble fra 1925 fornyet ved at man tok i bruk elektrostålovner. Støperiet ble anlagt på motsatt side av Sagelva der Lerdal sag hadde stått tidligere. Allerede første driftsåret ble det første helstøpte produktet levert: en akterstevn til en båt på 2000 tonn. Dette var en stor triumf for den industrielle virksomheten i landet. Deler til skipsbygging ble bedriftens hovedprodukt, men det ble også levert mange vannturbiner (se foto) til kraftutbyggingen.   Les mer … Otto Ottesen. Bildet er sannsynligvis tatt mens han var i Skjåk (1863-1877). Fotograf ukjent. Otto Ottesen (født på Fet prestegård 22. juli 1830, død 1916) var teolog og lokalpolitiker. Han var blant annet sokneprest i Skjåk, Nittedal og Skedsmo. Foreldrene var prost Otto Christian Ottesen og hustru Diderikke født Aall. Han ble gift med Anne Cathrine Magelssen (1832-1924), datter av Vestre Toten-presten Wilhelm Christian Magelssen (1804-1876). Otto og Anne Cathrine Ottesen fikk 11 barn, hvorav 9 vokste opp, en av dem var legen Hjalmar Ottesen (1869-1932). Ottesen tok examen artium i 1849 og teologisk embetseksamen i 1855 med praktikum i 1856. Samme år ble han residerende kapellan hos sin far i Østre Toten. Han ble hjelpeprest i Lom i 1862 og sokneprest i det nyopprettede Skjåk prestegjeld i 1863. Han ble også Skjåks første ordfører da kommunen ble opprettet i 1866, og satt i vervet til 1875. I Skjåk var han samtidig svært aktiv på andre samfunnsområder. Blant annet var han styreleder i Skjåk Almenning, overformynder og forlikskommissær, i tillegg til de vanlige verv for soknepresten som formann i fattigstyre og skolestyre. Det kan fremdeles hete om spesielt aktive og ivrige personer i Skjåk at «døm sløyngje seg som Ottesen på be'dagje». Ottesen var i kallet til 1877. Fra 1875 til 1877 var han prost i Nord-Gudbrandsdalen.   Les mer … Nils Claus Ihlen (ukjent fotograf) Nils Claus Ihlen (født 24. juli 1855 i Christiania, død 22. mars 1925 på Strømmen) var ingeniør, brukseier og politiker for Venstre. Han var arbeidsminister 1908–1910 og utenriksminister 1913–1920. En periode i 1918 hadde han også ansvaret for industri- og forsyningsdepartementet.Ihlen representerte Venstre og hadde flere verv i lokalpolitikken. I 1899 ble han valgt til ordfører i Skedsmo herred, et verv han hadde i ti år. I løpet av sin tid som ordfører tok han del i spørsmålene omkring reguleringa av vannstanden i Øyeren og byggingen av Strømsveien. Han foranlediget at Skedsmo herred kjøpte gården Skjetten, som siden ble utparsellert. Ihlen var fra 1904 også formann i komiteen som utarbeidet vilkårene da Lørenskog ble utskilt som egen kommune i 1908.   Les mer … Vei- og gatenavna i Strømmen og gamle Skjetten har sterk tilknytning til området de ligger i. Området er definert som "gamle Sagdalen skolekrets” fra Strømmen bygningskommune (1918-1943). Gate- og veinavna i tidligere Skedsmo kommune finner en her: Gate- og veinavn i Skedsmo. Veinavn som ble endret ved kommunesammenslåingen i 1962 Lillestrøm ble utskilt fra Skedsmo som egen kommune i 1908, og rakk å feire et stort femtiårsjubileum i 1958. Kort tid etter ble det vedtatt at kommunene skulle slås sammen igjen, dette skjedde formelt i 1962. I mellomtiden hadde flere gater fått like navn, og dette medførte endringer for følgende gater og veier i Strømmen: Før 1962 Etter 1962 Jernbanegaten Stasjonsveien Kirkeveien Nå en fortsettelse av Gamle Strømsvei Torvgaten Bernt Ankers vei Solheimsveien Myrsetveien Roald Amundsens vei Martin Linges vei Grenseveien Skilleveien – i delet mellom Skedsmo og Lørenskog Vestbyveien Utgikk helt – se oversikten nedenfor Brogaten Nå en del av Frydenlundsgata   Les mer … Anders Olai Haneborg Foto: Haneborg-familiens stamtavle (1914) Anders Olai Haneborg (født 5. juli 1836, død 1920) var jordeier, brukseier og konsul for Venezuela. Han har hatt mye å si for økonomisk utvikling på Romerike, blant annet opprettet han Haneborg Dampsag & Høvleri i 1868 i det da unge tettstedet Lillestrøm, han eide fallrettigheter i Bingsfossen og Rånåsfossen, og han var sentral i finansieringen av Urskog-Hølandsbanen. Han har fått Konsul Haneborgs vei på Lillestrøm oppkalt etter seg.   Les mer … Kirkegata i 1880-åra sett fra jernbanestasjonen. Foto: Akershusbasen. Lillestrøm bygningskommune ble opprettet i 1878 etter at regjeringen året før hadde bestemt at bygningsloven av 1869 skulle gjelde for tettstedet. En bygningskommune hadde et avgrenset sjølstyre innenfor en primærkommune. Fram til Lillestrøm ble egen kommune i 1908, tredoblet folketallet seg. Gater, tomter og husbygging ble fra nå av regulert, og virksomheten utviklet seg i relativt kontrollerte former. Det ble anlagt vannverk og avløpssystem, opprettet brannvesen og bygd skoler. Handelsmenn åpnet nye butikker, ny industri kom til og den etablerte industrien vokste. Telegrafstasjon, postkontor, politistasjon, kirke, apotek og lokalaviser kom som en naturlig følge av folkeøkningen. Ulike frivillige organisasjoner ble stiftet, og det politiske engasjementet i befolkningen skilte stedet ut fra bygdene omkring. Lillestrøm ble et livskraftig samfunn med bypreg. Det var jernbanen sammen med sagbruksindustrien som utvilsomt la grunnlaget for denne raske utviklingen og var hovedårsaken til at stedet ble et trafikknutepunkt på Romerike.   Les mer … Henry Nordal var tredje generasjon salmaker. Foto: Bredo Nordal. Henry Nordal & sønn A/S i Skedsmo er en bedrift der salmakeryrket har gått i arv over fire generasjoner. Den første salmakeren i Nordalslekten er Anders Nordal som var bygdesalmaker i Nannestad i siste halvdel av 1800–tallet. Hans to sønner, Johan og Oskar, fikk opplæring i yrket av sin far, og ble omkring århundreskiftet 1800-1900 salmakere for forsvaret på Akershus festning. I 1900 etablerte bedriften seg i Leirsund, men ble nedlagt etter en brann i 1990.Salmakeryrket var på denne tiden et omreisende yrke. Salmakeren reiste fra gård til gård og utførte salmakerarbeidet på stedet. Det var i stor grad seletøyer og ridesaler til hestene som trengte vedlikehold og reparasjoner, men også nye seler måtte lages. Oskar Nordals virkeområde var ikke bare i Skedsmo. Han arbeidet også for gårdbrukere i Fet, Lørenskog og Gjerdrum.   Les mer … Anders Jørgensen Veum Foto: Ukjent Anders Jørgensen Veum (fødd 1836 på Kvasjord i Fyresdal, død 1932 på Bekkelagshøgda i Aker) var utdanna lærar og telegrafist, men var særleg kjent for det allsidige samfunnsengasjementet sitt. Frå 1877 til 1883 representerte han Kristians amt på Stortinget. Veum flytta fleire gonger, og han gjorde seg gjeldande over alt kor han kom. Gjøvik, Lillestrøm og heimbygda Fyresdal er blant stadene Veum virka. Han var dessutan ein av Landmandsforbundets grunnleggjarar i 1896. Privatarkivet til Veum finst i Riksarkivet.   Les mer … Leirsund stasjon 1863-1870, stasjonsbygningen til høyre, Sundstua midt i bildet. Foto: Skedsmo historielags samling. Leirsund sundsted har eksistert så lenge det har vært ferdsel på oldtidsveien fra Viken og nordover til Opplandene. Fra Skedsmo kirke gikk denne veien langs Farseggen og ned til Leirsund. Her måtte de vegfarende settes over Leira av en fergemann som benyttet flåte. Den som eide sundet, hadde store rettigheter og bra innkomst. Rettigheten lå til Leirsund gård. Sundmannen, som rent fysisk satte de reisende over elva, bodde i en stue nede ved sundet. Selv sundstedet var ca. 30 – 40 meter ovenfor dagens gangbro.   Les mer …		Se også Liste over artikler om Skedsmo Bibliografi: Skedsmo Arbeidsoppgaver   Kategorier for Skedsmo Skedsmo Kjeller Kjellerhistorien Kjeller flyplass ingen underkategorier Leirsund ingen underkategorier Lillestrøm Avisklipp fra Akershus Arbeiderblad Skedsmo historielags samlinger ingen underkategorier Skedsmokorset ingen underkategorier Skjetten ingen underkategorier Strømmen Strømmen Trævarefabrik Strømmens Værksted Strømmen Trævarefabrik ingen underkategorier Strømmens Værksted ingen underkategorier   Andre artikler Lensmann Klevs vei Kr. Hauglid. Ass. forretning og kafe (Kjeller) Justervesenet NORSAR Tysk sykehus på Kjeller Kjellerhistorien - arbeidsformer, kilder og metode Leirfall frembragt ved bombeangrep 1944 Nedre Romerike flyklubb – Veteranflygruppa Paul Kjølseth (1921–2006) Veinavn i Leirsund Bølerveien (Lillestrøm) Slogumveien Sundveien (Lillestrøm) Søndre Kjus (Skedsmo) Leirsund (Skedsmo) Joen Nilsen Anders Nilsen Sundstuen Ole Eriksen Enger Ole August Sagen Asak og Leirsund indremisjons kvinneforening Ulykker og hendelser på jernbanen mellom Strømmen og Leirsund Lillestrøm bedehus Lillestrøm Meieri Egeberg Brug (Lillestrøm) Speideren (lokalavis) Lillestrøm Tekniske Aftenskole DS «Strømmen» Lillestrøm kommunale elektrisitetsverk Reidar Pedersen. Transportforretning (Lillestrøm) Konsul Haneborgs vei