 Andre generasjon bru for Hovedbanen over Sagelva 1865. Merk saghusene mellom brusøylene. Dette er ett av få kjente foto som viser noe av den eldre sagbebyggelsen. Foto 1870 fra Jernbanemuseet. Sagelvas oppgangssager hører med til Norges tidligste industrihistorie, og den startet lenge før det egentlige industrielle gjennombruddet kom. Møllene var også viktige, men de var langt færre, og hadde dessuten en mer lokal rolle.
Det vi vet om sagene i eldre tid, stammer gjerne fra takster, manntallslister og folketellingen i 1801. Disse opptegnelsene gir med ujevne intervaller summariske oversikter over eierforholdene, men gir lite opplysninger om hver enkelt sag. En sammenstilling av slike opptegnelser er tatt inn i Sagene skiftet eiere.
Sagelva lå naturlig til rette for utnyttelse fordi fallet var konsentrert over en kort strekning fra Strømmen til Nitelva, byggegrunnen var god og vannføringen var tilstrekkelig stor over lengre perioder vår og høst. Det var dessuten en stor fordel med nærhet til hovedstaden og havnen. Les mer …
 Hovedbygningen på Huseby gård, drengestua til venstre. på Skedsmokorset i Lillestrøm kommune er en del av Akershusmuseet. Det ble etablert i 1937 etter forslag fra den framsynte ordføreren Jonathan Larsen. Bygdemuseet er bygget rundt den gamle gården Huseby, som var Skedsmos prestegård frem til 1883. Museet består av seks bygninger: hovedbygningen, stabburet, drengestua, og grisehuset, som er originale deler av gården. Smia og sagmesterboligen har blitt flyttet til museet. Ved arkeologiske regristreringer på gården i 2010 ble det funnet flere rester etter stolper til langhus. Ved radiologiske undersøkelser viste det seg at den eldste datering går tilbake til 150 år f.Kr. Det ble også registrert funn fra vikingtiden. Således kan man med rimelig sikkerhet fastslå at det har vært bosetninger på stedet i over 2000 år. Les mer …
 «Paa Snertingdal prestegaard 1918». Kapellan Bjerkeseth på motorsykkelen han brukte i Snertingdalen. I sidevogna sitter familiemedlemmer. Bak er kona med barna Erik og Marie. Foto: Privat. (født 14. mars 1880 i Øre herred på Nordmøre, død 1969) var prest. Han virka på Karlsøy i Troms og flere steder på Østlandet, blant annet i Snertingdalen, Modum og Skedsmo. Bjerkeseth var også en ivrig fotograf. Bjerkeseth var født i Øre, i nåværende Gjemnes kommune, som sønn av gardbruker Erik Bjerkeseth og Kari f. Istad. Han studerte først ved lærerskolen i Levanger; i folketellinga for 1900 er han titulert som «Seminarist». Seinere gikk han middelskolen og gymnaset på Hauges Minde i Kristiania, før begynte han å lese teologi ved universitetet. Våren 1909 tok han embetseksamen med karakteren «Kan vel faa laud». Les mer …
 Elever og lærere ved Lillestrøm middelskole i 1892. Navnet på skolen de første årene var Lillestrømmens Middelskole Foto: MiA. ble opprettet i 1884 av cand. theol. Sverre F. Johnsen og cand. philos. Jens Skogvold med navnet Lillestrømmens Middelskole. Skolen var privat, og den var eid og ble drevet av Johnsen og Skogvold. Det var økonomisk vanskelig å drive privatskole i Lillestrøm, og derfor hadde den flere eiere fram til 1922 da den ble kommunal. En lov i 1938 avløste den gamle middelskolen med realskole, og det siste kullet på middelskolen i Lillestrøm gikk ut i 1941. Fra da av ble skolen en fullstendig videregående skole med realskole og gymnas. Les mer …
 Metodistkirken i Lillestrøm. Foto: Borgen 1999. er en frikirke, og den ble offisielt stiftet 3. september 1899. Før den tid var metodistene i Lillestrøm med i den flerkirkelige foreningen Den Frie Broderkredsens Forening. Gruppa av metodister vokste, den gikk ut av Broderkredsen og var fra 1895 en menighet under 1. Metodistmenighet i Oslo. I 1899 fikk den sin egen kirke, og siden den tid har menigheten drevet en mangesidig virksomhet her. De siste åra har medlemstallet gått ned som følge av naturlig avgang og ved at nye ikke melder seg inn. Det samme har skjedd nasjonalt.Folketellingen fra 1900 viser at det bodde 28 metodister i Lillestrøm. Av disse var det 17 voksne og 11 barn. Tellingen forteller også at de første metodistene i Lillestrøm var innflyttere som i andre byer og tettbygde strøk. 13 kom fra sagbruksmiljøer i Vestfold, fem fra Eidsvoll, seks fra Elverum, to fra Drammen og to fra Bærum. Les mer …
 Lillestrøm bygningskommunes representantskap etter at de hadde vedtatt å bygge vannverk i 1892. Sittende fra venstre Johan Thoresen, Carl A. Bjurstedt. Stående fra venstre: Brodshaug, Strand, Edvard Paulsen, Petter Harstad. Foto: Akershusbasen, 1892. Carl August Bjurstedt (født 1849 i Moss, død 1928) var lege. Han tok medisinsk embetseksamen i 1876, og kom som lege til Lillestrøm i 1878. Senere var han samtidig kommunelege i Fet og Lørenskog og bedriftslege for arbeiderne ved sagbrukene og de ansatte ved Hovedbanen og Kongsvingerbanen i Lillestrøm. Bjurstedt var formann i Sundhetskommisjonen i Skedsmo fra 1889 til 1924. I perioder var han i tillegg formann i sunnhetskommisjonene i Fet, Lillestrøm og Lørenskog. I 1919 ble han distriktslege i Skedsmo kommune.
Bjurstedt var i flere år formann i Lillestrøm bygningskommune, og fram til kommunedelingen i 1908 satt han i Skedsmo kommunestyre. I 1897 gjenopprettet han Lillestrøm konservative Arbeiderforening, og var formann der i flere år. Les mer …
 Første utgave av Akershus Social-Demokrat 26. juni 1913. Foto: Fra Røed 1963 Akershus Social-Demokrat kom med sitt første nummer 26. juni 1913. Undertittelen var Organ for Arbeiderpartiet på Romerike. De lokale arbeiderpartiene og flere fagforeninger på Nedre og Mellom Romerike gikk sammen om å gi ut en egen avis for arbeiderbevegelsen i distriktet. Etter press fra Lillestrøm Arbeiderparti ble det bestemt at avisa skulle ha Lillestrøm som utgiversted.
For å skaffe midler til å drive avisa dannet fagforeningene og partiene et aksjeselskap, og med grunnlag i en aksjekapital på kr 4000 begynte den å komme ut tre ganger i uka. Dette var den første partiavisa for Arbeiderpartiet på Romerike, og den hadde et opplag på 5000 eksemplarer. Asbjørn Dørumsgaard ble avisas første redaktør. I 1917 overtok Akershus Arbeiderparti eierskapet, og i 1922 skiftet den navn til Akershus Arbeiderblad, som en følge av et vedtak i Komintern om at "kommunistiske partier ikke kunne ha organ som minnet om deres sosialdemokratiske fortid". Les mer …
De første gate- og veinavna i Lillestrøm ble offisielle i 1888. Fram til Lillestrøm ble bygningskommune i 1878, satte innbyggerne navn på tråkkene og gangstiene som knyttet sammen bolighusene, sagbrukene og jernbanen. Bygningskommunen satte løpende nummer på husa, på Nesa fra 1 til 500, på Volla og Tormosen videre oppover fra 500. Dette var en vrien ordning, og en av de første sakene Lillestrøm bygningskommune begynte å jobbe med, var derfor anlegg av veier og gater. I 1879 ble det stukket ut fire traséer som fikk navna Jernbanegata, Nesgata, Strandgata og Voldgata. Gatene var 15 meter brede, men hadde ikke fast dekke og var dårlig drenert. Derfor ble de sølete i vårløsningen og i regnværsperioder, og da flommet de åpne gaterennene over. Senere ble det foretatt flere navnedåper. Les mer …
 Hovedbygningen på Lillestrøm stasjon. (1900)  Lillestrøm stasjon under flommen 1910. NHJ-vogner på Hovedbanen fotografert fra Kongsvingerbanen. Foto: Peder Westbye. Lillestrøm stasjon ble anlagt på Hovedbanen i 1854. Den ble bygd nedenfor tunet på Lille Strøm gård i Rælingen, og fikk navnet Lille Strøm Station. Det var arkitektene Heinrich Ernst Schirmer (1814-1887) og Wilhelm von Hanno (1826-1882) som tegnet stasjonsbygningen. Fra stasjonen ble det lagt et industrispor til tømmeropplagene på østsida av Nitelva, og sporet ble senere forlenget til Dampskipskanalen der det var opplagsplass for fløtetømmer og en trebrygge for dampbåten DS «Strømmen» som fraktet passasjerer og varer fra bygdene ved Øyeren. I 1862 ble stasjonen flyttet til østsida av Nitelva.
Jernbane til hovedstaden, Opplandene, Trondheim, Kongsvinger og Sverige, dampbåtrute til bygdene ved Øyeren fra 1865, rutebilsentral fra 1924, drosjebilstasjon fra 1925, nye veier og gater fram til stasjonen og stadig flere lastebiler som fraktet varer innen kommunen og til nabobygdene la grunnlag for et transportnettverk med utgangspunkt i stasjonen. Lillestrøm utviklet seg dermed til en stasjonsby og et trafikknutepunkt på Romerike.
1. oktober 1903 ble det lagt dobbeltspor mellom Lillestrøm og Kristiania, og i 1927 ble denne delen av banen elektrifisert. Kongsvingerbanen ble elektrisk i 1951 og strekningen Lillestrøm-Hamar i 1953. I 1934 sto ny stasjonsbygning ferdig, og denne ble benyttet til en større ombygging av stasjonsanlegget sto ferdig og ble tatt i bruk 5. november 1997. Les mer …
| 
