 Jens Theodor Jensen Foto: ukjent Jens Theodor Jensen (født 12. september 1861 i Kråkstad, død 1904) Jens var født i Kråkstad, på Midtsemplass Nordre, og i likhet med sin far og bror var han
slakter. Et eldgammelt yrke som han deler med veldig mange andre i Jensen slekten. Tøffe hardhauser alle som en.
Som ung mann flytter han til Kristiania der han får tittelen Slagterborger, noe som gir rettigheter og privilegier. Den 25 år gamle slakterborgeren gifter seg i Garnisonsmenigheden i 1886, med den 22 årige Julie Valborg f.Dahl. Året etter nedkommer hun med Aagot og litt senere tre barn til på rekke og rad. Jens lykkes til de grader med forretningsdriften at han etterhvert får råd til å flytte virksomheten til småbruket Utsikten på Nordstrand. Navnet er fortjent, bedre utsikt er det vanskelig å få her man skuer utover Bundeforden. Han kjøper stedet i 1892 for 10. 000 kroner, 27 mål, og bygger nytt flott hus, i sveitserstil, som han kaller Birkelunden. Han selger en stor del av eiendommen med det opprinnelige huset på Utsikten. Men beholder selv den største delen, Birkelund, med det nye våningshuset og flere driftsbygninger. Birkelund står der den dag i dag. (Utsynsveien 7) Herfra drev han slakteri, salteri og pølsemakervirksomhet i stor stil. Utsalg hadde han i Brogaden 10 i Kristiania. På Nordstrand ble fire barn til født og de måtte alle tidlig krøkes. Jens var svært streng og barna måtte tidlig i jobb. Sønnen Josef husker de stivfrosne beksømstøvlene han måtte ta på seg tidlig om morgenen. Tøffe tak for små barn.
Jens kjøpte og solgte dyr i stor stil, var ofte i Sverige og kjøpte hester, okser og kuer som pent måtte vandre på sine ben til Nordstrand-slakteriet, noe som vel har tatt sin tid. Han kjøpte også dyr på østlandet og Handelsfjøset i Kristiania. Det kunne være dyre-auksjoner ute eller hjemme på Birkelund, med lensmann og auksjonarius. Og kjøpskål var viktig. Når dyrene skulle drives frem var det ofte ikke nok bare med hjelp fra barna, da ble hestene bundet til hverandre i halen i en lang rekke. Et gammelt triks. En gang var det så mye dyr at han måtte få hjelp av politiet til å få dyrene opp på Nordstrand. Men en dag rammer tragedien, kona hans dør i barsel 1897, med sitt åttende barn. Les mer …
Alf Ottar Gladtvet ( 1890- 1962) var filmfotograf, regissør og kinomaskinist. Han var også kinodirektør for Folkekinematografen som fantes i andre etasje i Brugata 1 i Oslo. I sitt virke som filmfotograf lagde Gladtvet i tillegg til en rekke kortfilmer både dokumentarer, spillefilmer, reklamefilmer, nyhetsfilmer og animasjonsfilmer. I ettertid er Gladtvet er mest kjent for dokumentarfilmene sine, men han var også en viktig skikkelse i spillefilmens første tid i Norge. Les mer …
 Josefine Hagen og pølsebua som sto i portrommet i Brugata 14Foto: Oslo byarkiv Brugata er ei gate i bydelene Oslo sentrum og Grünerløkka. I dag (2023) strekker den seg fra Storgata i vest til Vaterlands bru i øst. Før 1827 ble de nåværende gatene Storgata og Brugata regnet som én gate, kalt Vaterlands Storgade. Den gikk fra Vor Frelsers Kirke til Lilletorget. Brugata har navn etter Vaterlands bru, og var inntil Nybrua ble bygd i 1827 byens eneste innfartsåre over land sydfra. Da Nybrua kom, ble Storgata forlenga dit, og både Storgata og Brugata fikk sine nåværende navn, Hjørnet mellom Brugata og Storgata hvor Gunerius ligger, gikk tidligere under navnet Brugatehjørnet.Brugata ble regulert til gågate/sykkelfelt i reguleringsplan S-2586 den 18.2. 1982. Den nederste delen av Brugata (mot krysset Stenersgata / Christian Krohgs gate) ble regulert til fortau i reguleringsplan S-2980 15.6.1988Brugata har vært bosted og markedsplass for mange ulike grupper innvandrere. Det har fortsatt helt opp til i dag. Blant annet lå lenge en av Oslos travleste tyrkiske grønnsaksbutikker, Interfood, i nummer 5 - og Brugata Halal ligger i nummer 3c.
Den største gruppa med innflyttere til Oslo i tiårene rundt år 1900 var svenske arbeidsinnvandrere. På grunn av byggeboomen på 1890-tallet hadde Kristiania behov for håndverkere, og i Brugata finner vi både murere og malere fra Sverige. Les mer …
Grünerløkka er et strøk i Oslo. Det der en del av, og har gitt navn til bydel Grünerløkka. Området er særlig på Oslo-dialekt blitt uttalt Grønnerløkka eller Grønnløkka. Kortformen Løkka er av nyere dato og stammer særlig fra opprustningen og rehabliteringen av området fra 1990-åra og framover, og er mer brukt av de nye innflytterne til strøket fra resten av landet, da kortformen Løkka for Oslo-folk tradisjonelt vil også kunne henspille på andre strøk og områder med løkke-navn som Rodeløkka, Keyserløkka, Ruseløkka, Bolteløkka, Risløkka, med flere.
Området ligger øst for Akerselva, mellom Sannerbrua og Nybrua, og strekker seg i øst mot Torshovbekken (som nå er lagt i rør og renner ut i Akerselva ved Nybrua). Øst for Torshovbekken ligger Dælenenga, Rodeløkka (Københavngata) og Sofienberg. I dag er Grünerløkka i hovedsak et boligstrøk med småbutikker, parker og et livlig uteliv, men her har det også vært industrivirksomhet. Navnet skriver seg fra Friedrich Grüner som kjøpte Nedre Foss mølle (også kalt Kongens Mølle og senere Grüners Mølle) av kronen i 1672. Grosserer Thorvald Meyer kjøpte Grünerløkka i 1861, og i de følgende tiåra ble området helt utbygd med leiegårder i 3-4 etasjer. Sktrøket har de siste tiårene fullstendig endra karakter, fra slitent arbeiderstrøk til et av Oslos mest trendy områder, dominert av innflyttede unge mennesker fra andre deler av landet. Les mer …
| 
