Forside:Sør-Aurdal kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken TIDLIGERE FYLKE: Hedmark • Oppland (Distrikt: Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres) KOMMUNE: Dovre • Etnedal • Gausdal • Gjøvik • Gran • Lesja • Lillehammer • Lom • Nord-Aurdal • Nord-Fron • Nordre Land • Ringebu • Sel • Skjåk • Søndre Land • Sør-Aurdal • Sør-Fron • Vang • Vestre Slidre • Vestre Toten • Vågå • Østre Toten • Øyer • Øystre Slidre TIDLIGERE KOMMUNE: Jevnaker • Lunner Om Sør-Aurdal kommune Sør-Aurdal er ein kommune i Valdres i Innlandet fylke. Kommunen grensar til Nord-Aurdal, Etnedal, Nordre Land, Søndre Land, Ringerike, Flå, Nes og Gol. Administrasjonssenteret er Bagn. Bagn er einaste tettstad i kommunen. Av bygder kan nemnast Reinli, Begnadalen, Hedalen og Leirskogen, som alle er kyrkjestader med eigne sokn. Ein finn óg mindre grender, som Liagrende. Språkleg går det eit skilje mellom den nordlege og den sørlege delen av kommunen. Sør-Aurdal er nøytral i valet mellom nynorsk og bokmål, og i 2010 var det registrert ein nynorskandel på 49,48 %. I nord, i sokna Bagn og Reinli, snakkar folk valdresmål. Det ligg nær nynorsk, som vert nytta i kyrkja og skulen . I Hedalen og Begnadalen sør i kommunen snakkar dei ei dialekt som ligg nærare ringeriksmålet, og ein nyttar der i hovudsak bokmål i skulen og kyrkja. Sør-Aurdals kommunevåpen er gull relikvieskrin i blått. Relikvieskrinet er Hedalskrinet frå Hedalen stavkyrkje. Frå mellomalderen tilhøyrde området Aurdal prestegjeld, som i 1805 vart delt i Sør-Aurdal og Nord-Aurdal prestegjeld. Desse vart i 1837 grunnlag for dei to Aurdalskommunane. Prestegjeldet hadde ved avviklinga i 2000-åra fem sokn: Bagn (som var hovudsokn), Reinli, Hedalen, Leirskogen og Begnadalen. Prestegjeldet låg, og dagens Sør-Aurdal kyrkjelege fellesråd ligg, i Valdres prosti i Hamar bispedøme. Bruflat sokn vart i 1894 skilt ut frå Sør-Aurdal, og vart ein del av Etnedal kommune. Kommunen låg tidlegare i Valdres fogderi, og er nå under Valdres tingrett. Den er einaste kommune i Sør-Aurdal lensmannsdistrikt i Vestoppland politidistrikt.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Faksimile fra Østlands-Posten 27. mai 1995: utsnitt av portrettintervju med Ruth Lagesen. Ruth Lagesen (født 10. august 1914 i Bagn i Sør-Aurdal kommune i Valdres, død 7. april 2005 i Larvik) var pianist, orkesterleder og musikkpedagog, kjent som landets første kvinnelige orkesterdirigent.   Les mer … DS «Bægna» ved dampskipsbrygga ved Sperillen stasjon med godsvogner. Foto: Norsk Jernbanemuseum (1925) DS «Bægna» var et dampfartøy som gikk i rutetrafikk på innsjøen Sperillen, mellom Hen med brygge rett ved Hen stasjon, da kalt Heen i Ådalselva, i Ådal (senere Ringerike kommune) og Sørum i Begnadalen i Sør-Aurdal kommune i årene 1868-1929. Båten gikk også under kallenavnet «Danskebåten» på grunn av alle de danskene turistene som kom med den. Imidlertid forsvant mye av turisttrafikken etter at Valdresbanen kom i drift til Fagernes i 1906.   Les mer … Posthumt portrett av Hans Jacob Stabel, malt av P. Meidell etter eldre original. Her med Vasaorden. Foto: Eidsvoll 1814 Hans Jacob Stabel (født 27. august 1769 i Onsøy, død 7. januar 1836 på Hoff i Østre Toten) var prest og eidsvollsmann. Stabel hadde presteembeter i Vestre Slidre, Sør-Aurdal, Kristiansand og på Toten. Stabel var en praktisk orientert prest, som blant annet var opptatt av vegbygging. Han har æren for den såkalte Stabelveien over Tonsåsen, mellom Bagn og Bruflat. Han ble født på Onsøy prestegård, som sønn av prost og sokneprest Johannes Bruun Stabel og Marie Elisabeth f. Zundberg.   Les mer … Sigurd Islandsmoen i 1940 Sigurd Islandsmoen (født 28. august 1881, død 1. juli 1964) var organist, komponist og dirigent. Han søkte i liten grad oppmerksomhet og selv om han mottok strålende kritikk for sine verker var det først etter hans død at han ble anerkjent som en av de store innen norsk kirkemuikk. Han skrev omkring 70 verker, hvorav fem er helaftens verker for orkester, kor og solister. Islandsmoen ble i 1916 tilsatt som organist i Moss kirke, og det var der han tilbrakte resten av sitt liv. Stillingen som organist hadde han helt til 1961. I 1920 stiftet han Moss Korforening, og i 1924 var han med på å stifte Moss Orkesterforening. Han var dirigent for begge i en årrekke, og ledet også flere andre kor og korps i Moss. Allerede i 1920 startet han med store framføringer, først Felix Mendelssohns oratorium Elias. Senere førte han forskjellige kor i byen sammen for å sette opp større verker. Bagn Bygdesamling, som ligger på gården Islandsmoens grunn og ble oppretta av broren Olaus, har en permanent utstilling om Sigurd Islandsmoen. Sigurd Islandsmoens veg på Gjøvik er oppkalt etter han.   Les mer … Mikkjel Fønhus (t.v.) i samtale med kaptein Kristen Femundshytten på «Femund II» Foto: Ukjent / Glomdalsmuseet Mikkjel Fønhus (født 14. mars 1894 i Sør-Aurdal, død 28. oktober 1973 samme sted) var journalist, skribent og forfatter. Med unntak av to korte opphold i hovedstaden, først som student og senere som journalist i Norske Intelligenz-Seddeler, bodde han hele livet i Sør-Aurdal. Han foretok flere reiser, blant annet til Afrika, Nord-Amerika, Finland, Nord-Norge og Svalbard, da først og fremst for å skaffe materiale til sine fortellinger. Svært mye av hans forfatterskap er villmarksromaner, dyreskildringer, dyrs atferd og formidling av trolske stemninger i naturen.   Les mer … Leisterud (alt. navneform Leistrud) er ein matrikkelgard i Vestre Bagn i Sør-Aurdal. Han grensar mot Vøll og Begna i aust, Austegarde og Framgarde i vest og Torsrud og Brattrud i sør.Dei gamle hovedbøla låg på ein avsats i dalsida, på omkring 350 moh. Det vart rydda fleire garder kalla Lie der, og Liagardane er i følgje lokal tradisjon plassar som vart delt ut til seks døtrer av Leisterudbonden. Rydningen skal ha skjedd før Svartedauen. I seinmellomalderen låg garden øyde, og på 1500-talet vart han nyrydda. Skattemessig var garden opphavleg rekna som ein halvgard. Både Leisterud og Smedsrud var kyrkjegods, tilhørande Reinli kyrkje. Ifølge jordebokea til Stavanger stift eigde kyrkja i 1626 1/2 hud i Leisterud og eit kalveskinn i Smedsrud. Begge gardar vart i 1724 kjøpt frå Sjugurd Alvsson Leistrud av prost Andreas Morland. Smedsrud vart lagt under same matrikkelnummer som Leisterud.   Les mer …		Se også Liste over artikler om Sør-Aurdal kommune Bibliografi: Sør-Aurdal kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Sør-Aurdal kommune Sør-Aurdal kommune Bagn ingen underkategorier   Andre artikler Bagn vinmonopol Barnesletten Sør-Aurdals kommunevåpen Sør-Aurdal historielag Begnadalen Sør-Aurdal kommune Garder i Sør-Aurdal Braka (Sør-Aurdal gnr. 44) Leirskogen kirke Tidemand Gjørud Liste over artikler om Sør-Aurdal kommune Ingrid Grøv Søre Lie (Sør-Aurdal) Øvre Brøtin (Sør-Aurdal 9/2) Reinli Aurdal prestegjeld Øvre Bergatn (Sør-Aurdal 48/3) Hans Jacob Stabel Sigrid Listerud Kristine Thorsrud Islandsmoen (Sør-Aurdal gnr 48/12) Marit Iversdotter (1818–1883) Jørgine Paulsdotter Fossen (1861–1940) Vassfaret DS «Bægna» Hedalen stavkyrkje Lars Brænden Johan Hveem (1879–1973) Christian Sommerfelt (1819–1903) Andreas Garman Album