Forside:Stor-Elvdal kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Hedmark (Distrikt: Hedmarken • Solør og Odal • Sør-Østerdalen • Nord-Østerdalen) • Oppland
KOMMUNE: Alvdal • Eidskog • Elverum • Engerdal • Folldal • Grue • Hamar • Kongsvinger • Løten • Nord-Odal • Os • Rendalen • Ringsaker • Stange • Stor-Elvdal • Sør-Odal • Tolga • Trysil • Tynset • Våler • Åmot • Åsnes

Om Stor-Elvdal kommune
0430 Stor-Elvdal komm.png
Stor-Elvdal kommune befinner seg i Østerdalen i Innlandet fylke. I øst grenser den mot Rendalen, i nord mot Folldal og Alvdal, i nordvest mot Sør-Fron, i vest mot Øyer og Ringebu og i syd mot Åmot og Ringsaker kommuner. Kommunens administrasjon befinner seg på Koppang. I Stor-Elvdal ligger kapellene Atneosen og Evenstad, Koppang småkirke og kirkene Sollia, Stor-Elvdal og Strand. Stor-Elvdal kommune ble opprettet i 1838 i forbindelse med formannskapslovene av året før, og beholdt grensene sine fram til 1965, da Sollia kommune ble innlemmet. Sollia var blitt utskilt fra Ringebu kommune i 1864, og overført fra Kristians amt til Hedemarkens amt i 1890.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Atna ved Straumbu i Folldal. På venstre side renner Stormyldingi inn i Atna. På høyre side ser man Atna hengebru i bakgrunnen.
Foto: Chris Nyborg
(2015)
Atna er ei elv i Innlandet fylke. Den renner gjennom kommunene Dovre og Sør-Fron i tidligere Oppland fylke og Folldal og Stor-Elvdal i tidligere Hedmark fylke. Elva renner fra Verkilsdalsvatn i Rondane, og renner ut i Glåma nær tettstedet Atna. Langs deler av strekningen er elva grense mellom Hedmark og Oppland. Atna har tilløp fra flere sideelver: Hira, Storbekken, Setninga (og gjennom denne Vulua og Snødøla), Blankgryta, Storgryta og Stormyldingi. I Stor-Elvdal renner den gjennom Atnsjøen.   Les mer …
Sten Thons gravminne på familiegravstedet på Eidsfoss kirkegård i Hof.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
Stener Thon (født 28. september 1873 i Stor-Elvdal, død 3. september 1938) var ingeniør. Han etterfulgte sin far i ledelsen for det delvis familieeide Eidsfoss jernverk i Hof i Vestfold i 1919, en stilling han hadde til sin død. Stener Thon var sønn av verkseier ved Eidsfoss jernverk Christian Olsen Thon (1844-1919), som gikk inn på eiersiden i jernverket på 1880-tallet, og Maren Kirstine Stenersdatter (1844-1885). Thon var bror av blant andre Christian Thon (1880-1956) og halvbror av Harald Thon (1890-1975), som begge også var direktører for Eidsfoss jernverk (hhv. 1938-52 og 1952-60).   Les mer …
Illustrasjon fra Ole Evenstads avhandling om jernutvinning (trykt 1790).
Ole Olsen Evenstad (døpt 2. februar 1739, begravd 22. november 1806) var skogeier, gårdbruker og lensmann, tømmermerker og patriotisk rasjonalist. I ettertiden er han først og fremst kjent for sin Afhandling om Jern-Malm, som findes i Myrer og Moradser i Norge, og Omgangsmaaden med at forvandle den til Jern og Staal, og for å ha satt i gang tekstilvirksomheten Enighetsfabrikken i hjembygda Stor-Elvdal. Familien inntok en markant ledende rolle i bygda og distriktet både før, under og etter Oles tid. Den dannet nærmest et lokalt dynasti som til dels også gjorde seg gjeldende på nasjonalt plan. To av Oles sønner ble valgt til Stortinget, og den ene av dem hadde også vært medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll. Ole Evenstad sjøl ble altså kjent over hele dobbeltmonarkiet som rasjonalistisk opplysningsmann. Han hadde nære forretningsmessige og vennskapelige forbindelser med landets ledende sosiale og økonomiske elite, Christiania-patrisiatet.   Les mer …
Linderud gård.
Foto: Helge Høifødt

Hågen Olsen (død 1694) var trelasthandler i Christiania, opprinnelig fra Stor-Elvdal i Østerdalen. Han var sagbrukseier og senere reder. Han hadde etter alt å dømme bondebakgrunn, og hans kjennskap til skogbruket og tømmerhandelen i hjembygda har nok vært en god ballast på veien til å bli en av Christianias fremtredende borgere.

Hågen Olsen var eldre bror av bonden Halvor Olsen Evenstad. Trolig var de sønner av Ole Hågensen, den første brukeren på Evenstad (i Stor-Elvdal annekssogn til Åmot prestegjeld) og nevnt som bruker der 1618-61.   Les mer …
Thore Myrvang (1858-1939). Fotograf: Ukjent. Kilde: Stor-Elvdal kommune.
Thore Embretsen Myrvang (født 21. januar 1858 på Leet i Tynset, død 10. juli 1939 på Storstu Vestgard i Stor-Elvdal) var lærer og Arbeiderdemokrat-politiker. Myrvang satt på Stortinget 1895-1909 og 1916-18. Han sto Johan Castberg nær og regnes som en av sitt partis mest innflytelsesrike politikere. Myrvang var ordfører i Stor-Elvdal 1901-04, 1914-16 og 1923-25. I to perioder (1919-21 og 1924-25) var han også formann i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.   Les mer …
Koppangsgardene i Stor-Elvdal kommune var opprinnelig et samlebegrep for fire storgarder som delte området mellom Sundfloen og Stai; Negard, Vestgard, Koppang og Trønnes. Alle er senere blitt delt flere ganger, og ble flyttet fra usikre og vanskelige forhold ute i Glomma, til tryggere forhold på østsida eller vestbredden av elva. I 1603 var Koppang fortsatt en storgard som lå ute på Koppangsjordet. 20 år etter ble garden delt opp i 6 nye gardsbruk, og i 1664 var antallet oppe i 9. Etter en isgang i 1650 ble Bakken-gardene flyttet dit de ligger i dag, på østsiden av det gamle Koppangsundet. De andre Koppang-gardene ble flyttet til øst for elva i tidsrommet 1736 til 1757. Negard, Vestgard og Trønnes-gardene ble flyttet til vestsida av Glomma, med unntak av Gunhildstua, Landet og Svestad (alle fra Negard) og Gustumoen (Vestgard) som ble liggende på østsida.   Les mer …
  
Se også


 
Kategorier for Stor-Elvdal kommune
Stor-Elvdal kommune
Koppang
ingen underkategorier
 
Andre artikler


Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Forside:Stor-Elvdal_kommune&oldid=134199»