Lokalhistoriewiki:Ukas artikkel 2022
Hvis du vil legge inn en ny utvalgt side, klikk på en av rødlenkene og skriv inn:
{{:Utvalgt artikkel}}''[[Utvalgt artikkel|Les mer...]]''
Bytt ut begge stedene det står utvalgt artikkel med den artikkelen du har valgt ut.
For forslag til ukas artikkel, se Kategoridiskusjon:Kandidater til ukas bilde og artikkel.
Uke 1 / Veke 1 Iver Prestkvern med noteark i handa, trolig 1930-åra. Bildet eies av Randsfjordmuseet. Iver Johansen Prestkvern (født 4. februar 1871 i Gran, død 22. mars 1958 i Brandbu) var lærer, målmann, forfatter, komponist og folkemusikksamler. Iver Prestkvern begynte på lærerskolen på Hamar i 1891 og hadde Paul Sandvik som lærer i sang og harmonilære. I 1897 gikk han Statens sangkurs under O. A. Grøndahl. Prestkvern var lærer både i Lunner, Vestre Gran, fortsettelsesskolen i Stange 1899-1900, amtsskolen i Stor-Elvdal og amtsskolen i Ringsaker 1903-1933. Han var en aktiv målmann, blant annet med i Brandbu mållag og Bygdelaget for nynorsk. Ivar Prestkvern var ivrig pådriver for å få Alf Prøysen til å bruke hedmarksdialekten i sin diktning.Les mer... |
Uke 2 / Veke 2 Bukti (Sagarøy, bnr. 4) med stova frå 1917, fotografert frå hovudvegen. Foto: Oddmund L. Hoel (2012) Sagarøy er ei lita grend i Jostedalen i Luster kommune i Sogn. Grenda ligg i dalbotnen på den sørlege delen av området til matrikkelgarden Bakken og grensar mot Jostedal prestegard. Grenda ligg i midten av bygda ca 1 km nord for kyrkja. Her var bygde- og kommunesenteret i Jostedalen frå slutten av 1800-talet til opp i etterkrigstida. Sagarøyelvi renn gjennom grenda. Ho skifta løp og gjorde store øydeleggingar i grenda i storflaumen i august 1979.Les mer... |
Uke 3 / Veke 3 Kvinner ved vannposten på Enerhaugen diskuterer sine koppevaksiner, mars 1940. Foto: Ukjent/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek Kopper, i Norge og Danmark også kalt pokker, var en smittsom virussykdom som forekom i Norge fram til begynnelsen av 1900-tallet. Den alvorligste formen hadde en dødelighet på 30 %. De som overlevde sykdommen, ble ofte vansiret av arr fra koppene. Den er i dag utryddet gjennom et omfattende vaksinasjonsprogram. Sykdommen var den første man klarte å utvikle en vaksine mot, da engelskmannen Edward Jenner i 1796 påviste at man kunne injisere kukoppevirus for å hindre at mennesker ble smittet. Det er usikkert når sykdommen først kom til Norge. I Danmark nevnes den i andre halvdel av 800-tallet, og det er sannsynlig at den kom til Norge omtrent på samme tid. På Island nevnes den første gang i 1240, og den kom da fra Norge. Den ble først kalt bóla eller bolnasott på norrønt. Etterhvert begynte man å bruke betegnelsen pokker, som egentlig var et navn på syfilis. Man skilte gjerne mellom dem ved å omtale kopper som småpokker, slik Absalon Pederssøn Beyer gjør når han omtaler en epidemi av «småpocker» i Bergen i 1572. Etterhvert ble kopper, småkopper eller barnekopper innarbeida som navn, muligens på bakgrunn av de skålforma arrene som oppstår.Les mer... |
Uke 4 / Veke 4 Nydalens Fabrikker (senere DFU avd. Åsen) var en tekstilindustribedrift i Hopla i Åsen som var i drift fra 1885 til 1965. Sommeren 1884 var Martin Haabeth på reise i Trøndelag sammen med sin tilkommende svigerfar Ole Nielsen. Formålet med reisen var å finne et egnet sted for å etablere en ullvarefabrikk. Dette stedet fant de på eiendommen Nydalen ved Hoplafossen, hvor det var et større møllebruk. Sammen med to brødre var Martin Haabeth innehaver av firmaet Brødrene Haabeth i Stavanger, et firma som bl.a. representerte Aalgaards Uldvarefabrik. Martin Haabeth hadde få år tidligere etablert en filial av firmaet i Trondheim. I august 1884 fikk Brødrene Haabeth skjøte på Nydalen.Les mer... |
Uke 5 / Veke 5 Reidar Windju Halvorsen (født 20. januar 1884 i Ringsaker, død samme sted 13. april 1969) var lensmann i Ringsaker på Hedmarken i mer enn 30 år, og han var i over 50 år engasjert i mange typer av samfunnsbyggende arbeid på lokalt og regionalt plan. Særlig markerte han seg som styreleder i Moelven Brug AS, som stifter av Ringsaker Privatbank AS og som representant for partiet Høyre i Ringsaker kommunestyre. I 1954 ble Reidar Windju Halvorsen slått til ridder av St. Olavs Orden. Sønnen Kjeld Halvorsen ble også lensmann i Ringsaker kommune, og som sin far og bestefar satt han en rekke år i ulike styreverv i Moelven Brug.Les mer... |
Uke 6 / Veke 6 Kilithaddu på Stovnerbanen i Oslo. Det er elever fra Annai Poopati Tamilsk Kultursenter, avdeling Rommen, som spiller. Foto: Annai Poopathi Tamilsk Kultursenter Kilithaddu (tamilsk: கிளித்தட்டு, også skrevet keelithadu) er en av nasjonalsportene i Tamil Eelam og en tradisjonell sport for det tamilske folket. I Norge spilles den blant annet på den årlige friidrettskonkurransen som Annai Poopathi Tamilsk Kultursenter arrangerer. Opprinnelsen til spillet går flere hundre år tilbake, til tamilenes landbruksrøtter. Spillet har lenge blitt hyllet som en test av strategisk tenkning og fysisk smidighet. Les mer... |
Uke 7 / Veke 7 Bislett stadion var hovedarena for skøyteløp og seremonier under vinterlekene i 1952. Foto: Stig Rune Pedersen (2013) De 6. olympiske vinterleker ble arrangert i Oslo fra 14. til 25. februar 1952. Dette var de første olympiske leker som ble arrangert i Norge. Med sju gullmedaljer ble Norge beste nasjon. Arrangementet satte tydelige spor etter seg i byen, i et land der gjenoppbygginga etter andre verdenskrig fortsatt pågikk for fullt. Gamle idrettsanlegg ble opprusta, nye ble bygd og det kom på plass hoteller, deltakerlandsby og annen nødvendig infrastruktur. Hovedarkitekten for nye anlegg var Frode Rinnan, som la vekt på en enkel og funksjonalistisk stil. I Rødkleiva hadde man lenge drevet med alpine grener, men uten noe skikkelig anlegg. Det ble bygd skitrekk, tribuner og annet nødvendig. Publikum ankom både via Sørkedalen og trikken til Lillevann stasjon. Denne stasjonen var ikke innretta for store folkemengder, så da omkring 25 000 mennesker skulle hjem etter den første dagen i anlegget, svikta transportsystemet. Også på Norefjell i Krødsherad kommune ble det arrangert renn i alpine grener. Her sleit man både med overnattingssteder og veiforbindelse. Det ble bygd ny bru over Noresund, og Oslo kommune skjøt inn midler til ny vei fra dalbunnen til anlegget og deler av omkostningene til nytt skitrekk. Buskerud fylke betalte også en stor del av regninga. Mange frykta at det skulle bli en skandale, men anlegget sto klart og fungerte svært bra.Les mer... |
Uke 8 / Veke 8 Øvre Skarpmoen. Dette er truleg det eldste tunet på Skarpmo-eiga. Biletet er teke av Narve Skarpmoen ein gong rundt 1905. |
Uke 9 / Veke 9 Karen Platou (født 8. juli 1879 i Mandal, død 10. juni 1950 i Oslo) var arkitekt, forretningsdrivende og politiker. Hun var den første kvinnelige stortingspresentant som var fast innvalgt på Stortinget (for Høyre 1922-24). Karen Platou var født i Mandal, men vokste opp i Kristiania. Hun tok den treårige arkitektklassen ved Den kongelige tegneskole, og studerte deretter videre ved den tekniske høyskole i Hannover. 1900–03 var hun arkitektassistent hos stadsarkitekten i Kristiania, og 1903–14 var hun arkitekt hos Gustav Schrader i Hamburg. Fra 1914 til 1931 var Karen Platou sekretær i Hjemmenes Vel i Kristiania/Oslo og samtidig sekretær i Nordens Husmorforbund i to perioder. I 1930 etablerte hun sin egen forlagsvirksomhet, som hun i 1937 utvidet til også å omfatte en agenturforretning. Karen Platou var medlem av Kristiania bystyre for Høyre 1917–19. Fra 1919 var hun vararepresentant til Stortinget for Høyre i Aker herred. Ved stortingsvalget i 1921 var enmannskretsene blitt opphevet, og Platou ble innvalgt på Stortinget fra Kristiania (senere Oslo) for perioden 1922–1924, på en fellesliste med Frisinnede Venstre. Hun satt i Stortingets justiskomité og var den kvinne som ble valgt inn som fast representant. Hun var vararepresentant 1925–27.Les mer... |
Uke 10 / Veke 10 Dagens Berg fengsel, sett fra nordvest, Riksvei 19, «Hortensveien» øverst til venstre. Foto: Tom A. Paulsen (2007) Berg interneringsleir var den eneste norskdrevne fangeleiren under okkupasjonen 1940–1945. Den var da den ble bygget i 1942 ment å skulle ta imot asosiale og arbeidsskye elementer fra Tønsbergområdet. Interneringsleiren ble opprettet av det NS-kontrollerte Statspolitiet i 1942 ved gården Søndre Berg som var en del av Jarlsberg hovedgård, fire km nord for Tønsberg by i daværende Sem kommune. Leiren var direkte underlagt Politidepartementet. Berg var den eneste fangeleiren i Norge som bare hadde norske fangevoktere, deriblant flere frontkjempere fra Tønsberg-området. Fangebehandlingen var svært tøff, og tre av vokterne ble idømt livsvarig tvangsarbeid i rettsoppgjøret etter krigen. Kombinasjonen av hardt arbeid knyttet til den videre utbyggingen av leiren, dårlig kosthold, sult og grusomme avstraffelsesmetoder gjorde Berg til en av de verste fangeleirene i Norge. Høsten 1942 ble leiren i stedet brukt som transittleir for jøder som skulle sendes videre til konsentrasjonsleire under jødeaksjonen. Dette inkluderte 227 personer som ble sendt med «Donau», og bare sju eller åtte av disse overlevde krigen. Totalt var i overkant av 350 jøder innom leiren for kortere eller lengre tid. Leiren har blitt omtalt som en konsentrasjonsleir, men dette er en feilaktig betegnelse. Det ble aldri oppretta noen konsentrasjonsleir i Norge; Mysen konsentrasjonsleir var planlagt, men ble ikke påbegynt før i 1945 og rakk ikke å åpne før krigen var over.Les mer... |
Uke 11 / Veke 11Trondheim katedralskole (latin Schola Cathedralis Nidorisiensis) ble sannsynligvis grunnlagt omkring 1152, i forbindelse med at kardinal Nicolaus Brakespear opphøyde Nidaros til erkesete. Den er først nevnt i kilder mellom 1211 og 1217, blant annet i forbindelse med at Håkon IV Håkonsson ble tatt ut av skolen og hylla som konge i 1217. I likhet med de andre katedralskolene blir den ofte omtalt som «Katta». Den drives i dag som en offentlig videregående skole.Les mer... |
Uke 12 / Veke 12Østre Fredrikstad kirke befinner seg i Gamlebyen i Fredrikstad der den ble oppført etter brannen i 1764 og innviet 22. september 1779. Den er sognekirke for Østre Fredrikstad menighet, mens den frem til 1883 var sognekirke for hele byen og kjent som «Fredrikstad kirke». Kirken er 40,5 m lang og 30,5 m bred, og rommer 650 sitteplasser. Hovedinngangen er fra vest mot Kirkegaten, men den har også innganger i hvert av sideskipene. Kirken er den syvende som har stått på samme sted siden Fredrikstad ble grunnlagt i 1567.Les mer... |
Uke 13 / Veke 13Røldalsvegen, som den noverande gågata er ein del av, er den eldste hovudvegen gjennom Odda. Vegen starta ved sjøen på Almerket nordvest for kyrkja og gjekk strake vegen opp forbi dei flate bøane før han tok opp Tungebrekke, over Eidesmoen og opp i Eidesåsen. Kyrkja har vore eit tyngdepunkt og avgjerande for kvar vegane i Odda har gått sidan 1200-talet. På Almerket eller Almenningen der kyrkja låg, hadde alle lov å gå i land. Almannavegen gjennom Odda-dalen førte difor til eller frå kyrkja og sjøen og hadde fri ferdsel for alle.Les mer... |
Uke 14 / Veke 14Erik Schjerpen (født 19. november 1871 i Vang på Hedmarken, død 24. september 1916 i Gjøvik) var kjøpmann og idrettsleder. Han virket først og fremst i Gjøvik, og var også noen år hver i Horten og Lillehammer. Schjerpen ble formann i Gjøvik Idrætsforening i 1905. Han skal ha gjort en stor innsats for yngres idrett. Det var også han som sto bak den kjente utgaven av Tranbergrennet, i 1907, da kong Haakon ble invitert til og overvar rennet. Schjerpen ble æresmedlem av skiklubben (den gang ei undergruppe av idrettslaget) i 1912.I 1909 tok han initiativet til å danne Kristians amts skikrets (Oppland skikrets).Les mer... |
Uke 15 / Veke 15Molle Cappelen - egentlig Bergliot Ambrosia - (født Heyerdahl 15. april 1922 i Kristiania, død 28. juli 1986 i Oslo) var arkitekt. Hun hadde egen arkitektpraksis i Oslo sammen med sin mann, Per Cappelen, i nesten 30 år. Ekteparet Cappelen tegnet blant annet Kristiansund rådhus, sentrallaboratoriet for Statens institutt for folkehelse og Rudolf Steiner-skolene i Bærum og Oslo. Ekteparet tegnet også en rekke eneboliger og hytter hvor treet var det viktigste materialet. I 1964 mottok de Treprisen, en arkitekturpris opprettet i 1961, som deles ut for fremragende arkitektur med bruk av tre som materiale.Les mer... |
Uke 16 / Veke 16Fridtjof Nansens plass i Tromsø ligger nord i sentrum, mot sjøen nedenfor Skippergata. Den er preget av at Tromsøbrua har sitt bruhode på Tromsøya her. Få steder i sentrum har gjennomgått så store endringer som dette området, ingen av de gamle husene er tilbake, flere adresser er flyttet eller har forsvunnet. Etter Fridtjof Nansens ilandstigning her den 21. august 1896, etter to års ferd mot 86 grader nord, ble det fest i byen flere dager i strekk og plassen ble omdøpt til Fridtjof Nansens plass.Les mer... |
Uke 17 / Veke 17 Faksimile fra Morgenbladet 28. juli 1956: utsnitt av omtale av Jeanne Coyne Mossige. Jeanne Coyne Mossige (født 28. april 1912 i Philadelphia i USA, død 16. mai 1993 i Oslo) var genetiker. Hun kom til Norge som forsker på 1930-tallet, og forble her livet ut. Hun var først tilknyttet Universitetet i Oslo, deretter Radiumhospitalet i en årrekke. Mossige publisert blant annet en rekke arbeider om insektet drosophilia innen bananfluefamilien, som brukes mye innen arvelighetsforskning, dels alene, dels sammen med andre. Hun gjorde også et betydelig arbeid med å oversette norske doktorgrader til engelsk. Jeanne Coyne Mossige var fra 1945 medlem av American Women's Club of Oslo, og i mange år var hun klubbens president.Les mer... |
Uke 18 / Veke 18 |
Uke 19 / Veke 19Gjerdrum biblioteks historie går tilbake til 1832, da Gjerdrum sogneselskap bygde opp et bibliotek. Boksamlingen i Gjerdrum på Romerike, som ble supplert med gave fra lensmann Lars Ask, ble plassert på Smedstadhaugen skole og kommunelokale og i 1898 flyttet til Gjerdrum herredshus. Fra 1914 fikk biblioteket en ny start med støtte fra Gjerdrum Avholdslag. Biblioteket fikk større lokaler i NOPA-bygget på Ask i tiden 1989-2001. Fra mars 2002 har biblioteket hatt lokaler i Gjerdrum kulturhus på Ask.Les mer... |
Uke 20 / Veke 20 Worm Hirsch Lund (født 28. juni 1878 i Hammerfest, død 4. november 1953 i Oslo) var bergverksingeniør og direktør ved Folldal Gruver i perioden 1906-1931. Han hadde en sentral rolle i en av landets lengste arbeiderkonflikter, Folldalsstreiken i perioden 1929 til 1931. Worm Hirsch Lund var sønn av oversakfører Ole Lund og Malene Robertson, og vokste opp i en søskenflokk med minst fjorten barn. Han var barnebarnet til visekonsul Carl Robertson, opprinnelig fra Skottland, og søskenbarnet til politiker og handelsmann Charles Robertson, som ble Norges handelsminister og Hammerfests ordfører.Les mer... |
Uke 21 / Veke 21Brannen i Grue kirke i Hedmark den 26. mai 1822 er den største brannkatastrofen i norsk historie. 113 til 117 mennesker mistet livet da det brøt ut brann under første pinsedags gudstjeneste. Kirken var helt full på første pinsedag, som var en varm forsommerdag. Sognepresten Iver Hesselberg var i gang med sin preken da det begynte å brenne i ytterveggen på sørskipet. Brannen slo raskt gjennom veggen, og etter bare ti til femten minutter var kirke overtent. Dørkonstruksjonen gjorde det vanskelig å evakuere kirken. Det brøt ut panikk, og dermed en kamp for å komme seg ut. De som var på galleriet kunne ikke komme fram når dørene var åpne, og det var i utgangspunktet et sterkt press mot dørene ettersom de slo innover. De som sto ut forsøkte å holde dem åpne, men varmen og presset innenfra gjorde det til slutt umulig.Les mer... |
Uke 22 / Veke 22 |
Uke 23 / Veke 23 Slidredomen, opprinnelig Mariakirken i Slidre eller bare Slidre kirke, i dag Vestre Slidre kirke, er den største kirken i Valdres og omtalt som Valdres' hovedkirke. Den er viet til Jomfru Maria og er bygget i romansk stil med runde buer over dører og vinduer. Det er et tørrmurt steingjerde rundt kirkestedet og med en port med årstallet 1170. Den er første gang nevnt i skriftlige kilder i 1264 da den fattige Torstein ble utnevnt av pave Urban IV til prest i «ecclesia santae Mariae de Slidrum».Les mer... |
Uke 24 / Veke 24 Haraldshaugen ligg på garden Gardå (Gard) i Haugesund kommune. I 1872, til 1000-års jubileet for slaget i Hafrsfjord, blei det på Haraldshaugen reist eit monument over Harald Hårfagre og rikssamlinga. I 1852 besøkte Ivar Aasen det folk antok var den gamle kongegrava på Gardå. Her vart han inspirert til å skriva om Haraldshaugen : Her ser eg Haralds haug fyre augom. Diktet stod på trykk både i Folkevennen, Illustreret Nyhedsblad og det kom med i P.A. Jensen si Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet (1863). Dermed var Haraldshaugen sikra ein plass i den nasjonale mytologien som blomstra i denne nasjonsbyggingsfasen.Les mer... |
Uke 25 / Veke 25Werrmann-saken er betegnelsen på drapet på en tysk offiser på Raufoss i juni 1943, og de videre hendelser der to nordmenn ble holdt som gisler i to uker. Det er ikke avklart hvem som utførte drapet. To mulige hovedspor kom fram tidlig i etterforskningen, og ingen av dem er fullstendig avvist. Èn mulighet er at norske motstandsfolk var i ferd med å bryte seg inn på Ammunisjonsfabrikken, og drepte løytnant Werrmann da han kom overraskende på dem. Den andre mulige forklaringen går på at det var forholdet til en kvinne som fikk en annen tysker til å drepe Werrmann av sjalusi. Les mer... |
Uke 26 / Veke 26 Landgård hotell låg i Høydalsmo i Tokke kommune. Hotellet var i drift frå ca. 1920-1972. Alt i 1891 kjøpte Halvor O. Landsverk frå Kviteseid tomta som var utskild frå Nigard Ofte og tok til å byggje her. På 1890-talet blei det lagt fram forskjellige forslag for kvar Bergensbanen skulle leggjast, og eitt av forslaga var å leggje han gjennom Høydalsmo. Om dette var årsaka til at Halvor satte opp bygningen er usikkert, men det er ingen tvil om at den store bygningen vakte oppsikt i samtida. Då ein grosserar Ulrichsen frå Skien farta gjennom bygda då bygningen blei reist i 1890-åra, skal han ha bemerka; «Det var da svært til lang gård!». Dermed blei staden kalla «Langaard». Då sonen til Conrad Langaard, sjefen for Langaards Tobakksfabrikk, ei gong i slutten av 1920-åra kom køyrande forbi og såg skiltet med "Hotel Langaard" hengande på veggen, tok han tak i ein sakførar. Hotelleigar Halvor J. Ofte fekk brev frå ein advokat om at namnet på hotellet måtte endrast. Halvor sette inn ein «d» i namnet, og sidan heitte hotellet «Landgård».Les mer... |
Uke 27 / Veke 27Historisk vandrerute Fieldfare-ruta i Tafjordfjella baserer seg på bevegelsene til motstandsmennene Joachim Rønneberg, Birger Strømsheim og Olav Aarsæther under siste delen av andre verdenskrig, da de skulle utføre en sabotasjeoperasjon mot tyskernes kommunikasjonslinjer i Romsdalen. Ruta går fra Zakariasvatnet i Tafjord til Reindalseter via Rønnebergråsa i Hulderkoppen over til Veltdalen og Fieldfarehytta. I Veltdalen finnes det et lite museum over anleggsarbeidet i forbindelse med kraftutbygging på 1920-tallet. Dette museet inneholder også gjenstander brukt under Operasjon Fieldfare under andre verdenskrig. Ruta går videre til Pyttbua, Vakkerstøylen og/eller Torsbu, eller retur til Reindalseter gjennom Nedre Veltdalen.Les mer... |
Uke 28 / Veke 28.jpg) Oversiktskart Isløypa på Nærsnes. For hvert av de seks inntegnede kartutsnittene er det et eget avsnitt nedenfor som beskriver de synlige restene av gamle anlegg/steder med isdrift i områdene som kartutsnittene dekker. Om du går turen, finner du informasjonstavler med QR-lenke til artikler i Lokalhistoriewiki ved ni av anleggene (dammer og isstabler). Isløypa på Nærsnes gir en oversikt over hvor du finner mer enn 30 av de gamle, fremdeles synlige, anleggene og stedene fra isdriften på Nærsnes i nåværende Asker kommune. Nærsnes er i en unik situasjon ved at mange av de gamle anleggene fra 100 års isdrift fremdeles er godt synlige og tilgjengelige. Historien er også godt dokumentert i offentlige dokumenter, gamle aviser, gjennom mange gamle fotografier og i AS søndre Nærsnes’ arkiver. Innen korte avstander kan du på Nærsnes fremdeles se de fleste av dammene og tjernene der isen ble skåret. Det er fremdeles veier, og rester av veiene, der isen ble transportert. Grunnmurer etter flere isstabler er synlige, og de tilrettelagte flatene der det sto ishus og isstabler, ligger fremdeles i terrenget. Det er rester der noen av bryggene og lasteplassene lå, og det er rester av de viktige landfestene for skipene. Mye av dette befinner seg på eller i nærhet av kyststien som går gjennom Nærsnes.Les mer... |
Uke 29 / Veke 29Ormberg (Luster, gnr. 187) er ein matrikkelgard i Jostedalen, Luster kommune. Det er den sørlegaste garden på austsida av Jostedøla i Jostedal sokn. Ormberg er ein av dei få gamle gardane i Jostedalen som ligg i dalbotnen, og garden har lege utsett til for flaumar. Ormberg var ein av dei opphavlege gardane i Jostedalen og er nemnd i det fyrste dokumentet etter øydetida, skattelista frå 1596. Her skulle Olluff Aarebøe betale 2 geitskinn til presten. Alt i 1600 og 1603 er namnet skrive Ormberig/Ormeberigh. Futeenkja Birgitte Munthe fekk i 1681 skøyte på alle gardane i Jostedalen. Året etter vart så dette godset splitta opp ved at prestsonen Hans Ottoson Ravn kjøpte to av tre partar i Myklemyr, heile Ormberg og heile Fossen. Ravn sjølv budde på ein del av Myklemyr og hadde leiglendingar på dei andre bruka. Men alt i 1688 hadde Ormberg og Fossen gått attende til Birgitte Munthe.Les mer... |
Uke 30 / Veke 30Flakstad skole kan vise til:  |
Uke 31 / Veke 31 |
Uke 32 / Veke 32 Det er sett opp ei koparplate ved turistvegen mellom Bødal og Kjenndal, med namna på dei som ikkje vart funne att. Ved Loen kyrkje står det to minnesteinar med namna på alle dei omkomne. På Nesodden vart det reist ein stor kross, nær staden kor det første minnesmerket stod.Les mer... |
Uke 33 / Veke 33 Marlo skule i Skjåk under oppføring. Her heldt realskulen til frå 1935 til 1940. Foto: Kristian Stakston (1924) Lom og Skjåk realskule var i verksemd frå 1935 til 1968. Skulen vart starta på privat basis (Skjåk private millomskule), men vart seinare kommunal, i samarbeid mellom dei to kommunane som skulen fekk namn etter. Den tredje Ottadals-kommunen, Vågå, har også delvis vore med i samarbeidet. Dei fyrste fem åra hadde skulen tilhald i Marlo skulehus i Skjåk, frå 1940 på Loar skule i Lom. Siste kullet på Lom og Skjåk realskule vart uteksaminert i 1968, etter at både Lom og Skjåk hadde innført niårig ungdomsskule frå hausten 1966. (Vågå hadde ungdomsskule på forsøksbasis alt frå 1960.)Les mer... |
Uke 34 / Veke 34 Jørgen Løvland er gravlagt i Æreslunden ved Vår Frelsers gravlund i Oslo. Foto: Stig Rune Pedersen (2012) Jørgen Gunnarson Løvland (født 3. februar 1848 i Lauvland i Evje i Aust-Agder, død 21. august 1922 i Kristiania) var lærer og politiker (V), i en årrekke blant landets mest sentrale. Han var Norges første utenriksminister etter unionsoppløsningen i 1905, han var statsminister etter Christian Michelsen, og var også stortingspresident. Jørgen Løvland var sønn av gårdbruker Gunnar Olsen Løvland (f. 1811) og Siri Eilifsdatter Åneland (f. 1812). Han ble gift i 1884 med lærer Laura Mathilde Torkildson (1851–1938).Les mer... |
Uke 35 / Veke 35 Kart over Vardø. Under trolldomsprosessene i Finnmark ble personer av begge kjønn ført for retten for brudd på trolldomslovgivningen. De trolldomsmistenkte ble rettsforfulgt i kriminalsaker, side om side med personer anklaget for mord, tyveri og andre forbrytelser. Forfølgelse av antatte trollfolk fant sted over store deler av Europa i løpet av perioden som kalles nytid eller tidlig moderne tid, fra 1500-1800. Det var en sammenhengende periode med trolldomsforfølgelse fra 1560 til 1782, med 1600-tallet som det mest intense hundreåret.Les mer... |
Uke 36 / Veke 36Furnes historielag er et historielag i Furnes i Ringsaker kommune på Hedmarken. Laget, som ble stiftet 23. november 1930, er tilsluttet Landslaget for lokalhistorie. Historielagets lover er revidert og modernisert noen ganger, og styret er utvidet fra fem til sju medlemmer. Laget utgir årboka Minner fra Furnes, som siden 1990 har kommet ut annethvert år. 83 personer meldte seg inn i laget i 1930. I mange år har medlemstallet ligget rundt 200, og i 2019 hadde Furnes historielag 210 medlemmer. Laget gir ut årboka Minner fra Furnes. Salg av bøker er lagets største inntektskilde. Tidligere har utgivelsen av de fire bygdebøkene vært det viktigste. Både leder i laget Alf Jensen og Toralv Bleken-Nilssen som var i gang med å skrive bygdebok 3, ble sjuke tidlig på 1960-tallet. Da begge døde, ble alt arbeid liggende nede fra 1965 til 1967. Det stoffet som var innsamlet av Toralv Bleken-Nilssen til bygdebok 3, gikk tapt.Les mer...' |
Uke 37 / Veke 37 Kvinnefronten ga ut tidsskriftet Kvinnefront, som kom ut med første nummer i 1972. Kvinnefronten er en feministisk organisasjon som arbeider for like rettigheter og valgmuligheter for kvinner. Den ble grunnlagt den 3. desember 1972, etter at det på våren samme år hadde oppstått kvinnefrontgrupper flere steder i landet. I 1970-åra hadde den et nært forhold til AKP (m-l), men senere ble organisasjonen partipolitisk uavhengig. Kun kvinner kan være medlem og ha verv i organisasjonen; Kvinnefronten har klargjort at den er åpen for «alle som definerer seg som kvinner» slik at også transpersoner som regner seg som kvinner kan ha fullt medlemskap. Menn kan være støttemedlemmer uten stemmerett eller rett til å ha verv. Kvinnefronten er tilslutta Norges kvinnelobby og Forum for kvinner og utviklingsspørsmål.Les mer... |
Uke 38 / Veke 38Røyrvik kommune (bokmål/nynorsk) eller Raavrhvijhken tjïelte (sørsamisk) er ein kommune lengst nordaust i Trøndelag fylke. Kommunen vart utskilt frå Grong herred i 1923. Regionsmessig sett ligg kommunen i Indre Namdalen. Kommunen grensar til Lierne i søraust og Namsskogan i vest. I nord grensar kommunen til Grane og Hattfjelldal kommunar i Nordland fylke. I aust grensar kommunen til Strömsunds kommun i Jämtlands län i Sverige. Røyrvik har sterke band til det sørsamiske og ligg under Forvaltningsområdet for samisk språk. Les mer... |
Uke 39 / Veke 39Ljanskollen leir var en tysk brakkeleir beregnet på 250 fanger som arbeidet på det planlagte tank- og drivstoffanlegget ved Ljanskollen i Oslo. Leiren lå på sletta mot Fiskevollbukta, og ingenting av den er bevart. Leiren var en underleir av Grini fangeleir og ble etablert da anleggsområdet lå såpass langt fra Grini. På denne måten kunne en slippe den daglige lange transporten.
Leiren ble åpnet 26. oktober 1944, etter at arbeidet med denne hadde startet i april.På det meste var det 350 fanger i arbeid på anlegget, herunder de utenlandske fangene. Til sammen var mellom 500 og 600 norske politiske fanger var innom i løpet av de månedene den eksisterte. Les mer... |
Uke 40 / Veke 40Løkjakvenna i Heddal ligger langs Stiviåo og er ei av få bevarte kverner i Telemark. Huset som står der i dag, ble bygd i 1868 av tømmermenn fra Golid i Heddal, men det har stått kverner på tomta i flere hundre år. Løkjakvenna var som ny eid av to brødre bosatt på gårdene Su-Stivi og Su-Løkja, Gregar og Johannes Ellefsen Stivi. Fra tidlig 1900-tallet til slutten av andre verdenskrig var det barnebarn av Gregar, Niri Halvorsen Løkja (1886-1981), som eide og dreiv Kvenna.Les mer... |
Uke 41 / Veke 41 Hovedhuset på Herøy gard, her bodde Sivert Olsen fra 1770 til han døde i 1812. Foto: Arnfinn Kjelland (2009) Det var lenge uvisst hvor Sivert egentlig kom fra, og i Bjarne Rabben sine bøker er han oppført med ukjent fødested. I minneskriftet som sønnen Jacob skrev og fikk trykket i ukebladet Bergens Adressecontoirs Efterretninger den 28. november 1812, står det imidlertid skrevet at han var «(...) fød på Lesøe pr. Molde».Les mer... |
Uke 42 / Veke 42Gunnar Qvenild (født 30. januar 1906 i Trondheim, død 23. april 2007 i Djursholm utenfor Stockholm) var en norskfødt næringslivsleder som fra 1938 til sin død bodde og virket i Stockholmsområdet. Han var sentral i det norske miljøet i den svenske hovedstaden. I 1938 flyttet familien til Stockholm. Bare to år seinere invaderte Tyskland Norge, og under krigen var Gunnar og Cissy Qvenild svært engasjerte i arbeidet med å hjelpe norske flyktninger som hadde kommet til byen. Broren Arne Qvenild var for øvrig en viktig person i den norske motstandsbevegelsen, som Milorg-sjef i Telemark. Gunnar Qvenild ble i 1949 direktør (vd) i Industrimetoder AB, som han ifølge Håkon-Stein Korshavn «ledde fram till ett starkt företag som gav många kontakter både inom- och utomlands.» Samme år ble familien svenske statsborgere. Etter at Gunnar Qvenild ble pensjonist, ble firmaet overtatt av sønnen Birger Qvenild.Les mer... |
Uke 43 / Veke 43.jpg) Den afrikansk-amerikanske sangeren Ruth Reese, kjent fra det afrikanske artistmiljøet i Oslo. Foto: Klaus Forbregd / NTNU (1959) Ruth Ann Reese (født 10. mars 1921 i Alabama, USA, død 25. oktober 1990 i Oslo) var en afroamerikansk sanger, skribent og antirasistisk aktivist. Hun bidro blant annet til å gjøre nordmenn kjent med spirituals, som hun la stor vekt på å synge på autentisk måte i stedet for å tilpasse dem til et europeisk publikum som mange andre artister valgte å gjøre. Hun var en rollemodell og «Grand Old Lady» i det afrikanske artistmiljøet i Oslo. Reese var dessuten en utrettelig forkjemper for borgerrettighetsbevegelsen i det rase-segregerte USA, og hun gjorde en betydelig innsats i solidaritetsarbeidet for kampen mot apartheidregimet i Sør-Afrika. I november 2022 setter Nordic Black Theatre opp Give me A Crown, en teaterforestilling om Reese. Forestillingen er en del av Nordic Black Theatres 30-års jubileumsfeiring. Stykket er skrevet av Michelle Tisdel, og Ruth Reese spilles av Nosizwe Baqwa.Les mer... |
Uke 44 / Veke 44 Fra Ødegårdens Verk sett mot øst med direktørboligen Dauxborg t.v., bygget i 1875, senere revet. Valleveien krysser bildet, og gården Ødegården nede i dalbunnen. Foto: O. Skarbø/Telemark Museum (1921) Gruvekomplekset var opprinnelig for utvinning av apatitt gjennom både sjaktgruver og dagbrudd. På sitt meste var Ødegården Verk en av de største apatittgruvene i landet, og utvant opp til 10 000 tonn av mineralet årlig, og noen kilder anslår at arbeidsstyrken på sitt meste var på mer enn 800 mann.Les mer... |
Uke 45 / Veke 45 Aud Schønemann og hennes ektemann gjennom mer enn et halvt århundre, Jan Pande-Rolfsen. Foto: Rigmor Dahl Delphin (1970) |
Uke 46 / Veke 46 Et tog på vei ut fra Krøderen stasjon. Bygningen til høyre benyttes til innlosjering av frivillig personale på banen. Foto: Leif-Harald Ruud (2004)  Krøderbanen er en jernbanelinje på 26 km som går fra Vikersund til sørenden av innsjøen Krøderen i Buskerud. Byggingen ble påbegynt i 1870 og åpnet i 1872. På Vikersund var det forbindelse til Randsfjordbanen. Passasjertrafikken ble lagt ned i 1958 mens godstrafikken fortsatte frem til 1985. Stortinget vedtok samme år at Krøderbanen sammen med Krøderen stasjon skulle bevares for ettertiden som museumsjernbane. Krøderbanen var ved åpningen smalsporet (1067 mm sporvidde), men ble ombygget til normalspor (1435 mm) i 1909. Tømmertransport fra Hallingdal til Drammen var banens viktigste inntektskilde. Fra Krøderen stasjon i sørenden av innsjøen var det forbindelse med dampbåt til Gulsvik. Båtturen tok 2 1/2 time med D/S «Haakon Adelsten» (fra 1861), «Krøderen» og «Norefjeld». Siste dampbåt gikk i 1925. Da strekningen Voss - Gulsvik på Bergensbanen ble tatt i bruk 10. juni 1908, var det stor trafikk på Krøderbanen, men etter at Bergensbanen åpnet til Hønefoss og Oslo i 1909, ble det kun lokaltrafikk på Krøderbanen. Krøderbanen er i dag museumsjernbane. I sommerhalvåret kjører Norsk Jernbaneklubb tog med damplokomotiv som har blitt en turistattraksjon. Stasjonsområdet på endestasjonen Krøderen er fredet. I tillegg til endestasjonene er det stasjoner på Snarum, Sysle og Kløftefoss.Les mer... |
Uke 47 / Veke 47 Spørreskjema utfylt av Adolf Kraast, som ble drept i Auschwitz. Fra Digitalarkivet. Spørreskjema for jøder i Norge var et skjema som skulle fylles ut av alle jøder over 15 år som oppholdt seg i Norge våren 1942. Dette ble beordra i et rundskriv til politiet av 6. februar, i etterkant av stempling av en to cm stor rød «J» i de norske jødenes legitimasjonspapirer. Skjemaene ble brukt for å planlegge arrestasjonene og deportasjonen av jødene høsten samme år. Bjarte Bruland forklarer at dette ikke var den egentlige hensikten; egentlig var de knytta til videre bruk av J-stempel i legitimasjonspapirene, blant annet gjennom at man fikk registrert barna som ikke hadde pass på det daværende tidspunkt. Da arrestasjonene begynte, betydde dette at man hadde oversikt over hele familier.Les mer... |
Uke 48 / Veke 48Follo landbruksskole var i drift i 39 år, fra 1922 til 1961. De første årene leide skolen lokaler i Samfunnsbygningen i Ski sentrum. I 1925 flyttet de inn i eget bygg på Finstad. Skolen var en vinterlandbruksskole. Her skulle elevene få den nødvendige teoretiske kunnskapen som trengtes til gårdsdriften. Follo landbruksskole ble grunnlagt av Wilhelm Sigvard Hjorth Dietrichson (1880-1949). Dietrichson ble utdannet som landbrukskandidat fra Norges Landbrukshøgskole i 1901. Han hadde flere landbruksrelaterte stillinger før han tiltrådte arbeidet som sekretær i Norsk Landmannsforbund i 1910. I 1918 ble han generalsekretær i forbundet. Dietrichson var også stortingsrepresentant (1918-21), men valgte å trekke seg etter bare en periode.Les mer... |
Uke 49 / Veke 49 Abel Cathrine Amundson. Bilete frå boka The first chapter of Norwegian immigration av sonen Rasmus B. Anderson. Abel Cathrine Amundson (født 8. oktober 1809 i Sandeid i Vindafjord, død 31. oktober 1885 i Northwood, Iowa) var gardkone og utvandrar. Ho og ektemannen var mellom dei fyrste utvandrarane til USA frå Norge, berre eit drygt tiår etter pionerane på sluppen «Restauration». Dei budde i fleire av dei norske nybyggjarkoloniane i Midtvesten i 1830- og 1840-åra. Ektemannen Bjørn og sonen Bruun døydde båe i ein koleraepidemi i august 1850. Etter at ektemannen døydde, fekk Abel Cathrine alle barna med unntak av eldstesonen døypt av en dansk metodistprest, men seinare vart ho medlem av den lutherske kyrkja i Dane County. Ho gifta seg på nytt i 1854 med Bright Amundson frå Stavanger, og dei levde saman fram til han døydde i 1861.Les mer... |
Uke 50 / Veke 50Hellisøy fyrstasjon (gnr 173 bnr 1) ligg på ei lita øy i Fedje kommune. Anlegget har eit 32,2 m høgt fyrtårn i støpejern, som står på ein låg granittsokkel. Tårnet er på same måte som Eigerøy fyr i Rogaland fora med teglstein og gråstein som sikring mot bølgeslag. Fyret har 3. ordens linseapparat frå 1903 og maskinhus, bustad, naust og landing, samt tuft etter assistentbustad. Ein støypt veg fører frå landinga opp til bustaden og vidare over ei bru bort til fyret. Hellisøy har forholdsvis gode landingsforhold. Fyrstasjonen ligg mellom to område verna som naturreservat etter lov om naturvern. Fyrstasjonen har stor aldersverdi med landets nest eldste støpejernsfyr. Fyrstasjonen har høg grad av opprinneligheit, med linseapparatet framleis i drift. Anlegget har stor miljøskapande verdi sett i samanheng med bygningsmiljø og kulturlandskap på Fedje, og den gamle handelsstaden på Kræmmerholmen. Fedje kommune gjer omvisningar og leiger ut fyret.Les mer... |
Uke 51 / Veke 51Trondenes kirke i Harstad er verdens nordligste steinkirke fra middelalderen. Den ligger på Trondenes, ca. 3 km nord for Harstad sentrum. Trondenes er i dag en bydel i Harstad. Området Trondeneshalvøya har spor tilbake til vikingtiden. Årstallet for oppstart av byggeprosessen på kirken har lenge vært usikkert. Flere har villet ha det til at den må være fra 1400-tallet. Andre har ment at den kan dateres til 1200-tallet. Den nåværende kirken er bygd på en gårdshaug der det tidligere har stått en eller to trekirker som må ha vært fra 1100-tallet. Det antas at den første kirka var relativt liten og bygd i tre i utkanten av det som var tunet på høvdinggården.I en doktoravhandling fra 2012 om alterskapene i Trondenes kirke og det andre middelalderinventaret der sier kunstviter Rognald Bergersen: «Slik kyrkja står i dag er ho i alle fall den mellomalderkyrkja i Norden med det mest rikhaldige inventaret».Trondenes prestegjeld var det mest inntektsbringende kannikgjeldet innenfor Nidaros erkestift i seinmiddelalderen. I tillegg hadde kirken åpenbart en mer samfunnsmessig funksjon der det var viktig å markere seg både mot den ortodokse kirke i øst og samene som ble definert som reelle trusler mot den bestående orden – i Nidaros, så vel som i Roma. Satt inn i den sammenheng det var å bygge den statlige makten videre ut mot nord, forstår man også kirkens mer samfunnsmessige funksjon.Les mer... |
Uke 52 / Veke 52Rosslandsguden er eit steinhovud frå garden Rossland i Sokndal. Det vert vanlegvis datert til eldre jernalder, helst folkevandringstid. Sersjant Lars Rossland skal ha funne det 61 cm høge hovudet, laga av lokal labradoritt, i ei ur i første halvdel av 1700-talet. Seinare stod figuren i tunet på garden. Ifølgje tradisjonen tok mennene av seg hatten når dei passerte steinhovudet. Men ikkje alle hadde like stor vørnad for Rosslandsguden. Skadane på nasa skal koma av steinkasting. Figuren vart i 1910 seld til Dalane Folkemuseum for 5 kr. Les mer... |
Uke 53 / Veke 53 Iver Prestkvern med noteark i handa, trolig 1930-åra. Bildet eies av Randsfjordmuseet. Iver Johansen Prestkvern (født 4. februar 1871 i Gran, død 22. mars 1958 i Brandbu) var lærer, målmann, forfatter, komponist og folkemusikksamler. Iver Prestkvern begynte på lærerskolen på Hamar i 1891 og hadde Paul Sandvik som lærer i sang og harmonilære. I 1897 gikk han Statens sangkurs under O. A. Grøndahl. Prestkvern var lærer både i Lunner, Vestre Gran, fortsettelsesskolen i Stange 1899-1900, amtsskolen i Stor-Elvdal og amtsskolen i Ringsaker 1903-1933. Han var en aktiv målmann, blant annet med i Brandbu mållag og Bygdelaget for nynorsk. Ivar Prestkvern var ivrig pådriver for å få Alf Prøysen til å bruke hedmarksdialekten i sin diktning.Les mer... |
